Det iscenesettes ikke like mange klassiske romaner på norske scener som før. «Anna Karenina» på Centralteatret minner meg på hvorfor.

Tro, håp og kjærlighet

Vokser: Anna (Ine Marie Wilmann) trer klarere frem i løpet av forestillingen. Som karakter er hun ganske flat i den første halvdelen, men hun blir tydeligere etter hvert som desperasjonen øker i andre del. Foto: Lars Opstad

Teater