Abort 15. mai
Kvinnen er barnets beste beskytter – også ved abort Noen politikere hevder at folk flest er fornøyde med dagens abortlov og at den har tjent kvinnen godt. Jeg tør påstå at det er fordi de ikke selv har kjent abortlovens bestemmelser på kroppen.
Jeg hadde heller ikke sterke meninger om abortloven, grenser og nemnder, før jeg fikk beskjed i uke 19 om at barnet jeg bar på hadde en diagnose som var uforenelig med liv. Da spørsmålet plutselig gjaldt meg selv, var jeg ikke i tvil om at dette var et valg jeg måtte få lov til å ta selv.
Ingen nemnd kunne vite bedre enn meg hva dette betydde for meg og min familie. Skulle en nemnd bestemme om jeg var skikket til å påta meg livsoppgaven å bli mor til et svært sykt og funksjonshemmet barn, som skulle dø fra oss i løpet av dager, uker eller maks et par år? Var nemndslegene bedre rustet enn meg til å bestemme at de andre barna mine skulle tildeles en livssorg ved å få og miste en lillesøster? Kunne de bestemme at dette barnet skulle jeg bære frem, koste hva det koste vil?
Heldigvis bestemte de ikke det. Mitt barn var «sykt nok» til at det var greit å avbryte svangerskapet. Men hva med barn som er mindre syke, og ikke vil dø av sykdommen sin, men oppleve et liv i smerter, eller med sterk funksjonsnedsettelse? Som aldri vil kunne gå på fotball og turn, kanskje aldri lære å svelge sin egen mat, eller kunne gå på do selv.
Signe Veierud Busch 