Brage Arctander Dingsøyr

#fff

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

80.000 kroner i måneden. Det var kostnaden Norge betalte for tida til daværende toppdiplomat Terje Rød-Larsen da han forhandlet om fred i Midtøsten i 1993. I dagens kroneverdi tilsvarer det 170.000 kroner, ifølge priskalkulatoren til Norges Bank.

Klassekampen har fått innsyn i noen av Fafo institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning sine regnskap fra 90-tallet, da Rød-Larsen sto sentralt i prosessen som førte til at Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO signerte en fredsavtale i 1993, den såkalte Oslo-avtalen.

En faktura ved navn «fredsforhandlinger i Midtøsten» ble sendt fra Fafo til Utenriksdepartementet (UD) i 1994.

Her ber forskningsinstitusjonen UD om totalt 5,9 millioner kroner for fredsforhandlingene – tilsvarende 12 millioner kroner i dagens kroneverdi.

160.000 kroner er satt av til å dekke kostnadene for to tredeler av «tidsbruken for Terje Rød-Larsen» i en periode på tre måneder.

Summen tilsvarer at Rød-Larsen hadde en månedslønn på 80.000 kroner og dermed en årslønn på 960.000 kroner i 1993. Det tilsvarer rundt 2 millioner kroner i dagens kroneverdi.

Til sammenligning tjente en stortingsrepresentant 315.000 kroner i året og utenriksministeren 475.000 i 1993.

Fafo fakturerte altså for en lønn til Rød-Larsen som var omtrent dobbelt så høy som utenriksministeren på den tida.

Jeg har ikke kjennskap til lønna til Terje Rød-Larsen i 1993 og ­dermed ingen kommentar.

Sendte staten regningen

Anne Kari Hinna

#000

Troms politidistrikt har store problem med å rekruttera politifolk til operasjonssentralen. Det er der politiet mottar 112-telefonar, vurderer om det er behov for politi­innsats, prioriterer oppdrag og foreslår korleis politiet skal agera på ulike situasjonar.

For første gong lyser dei derfor ut sivile stillingar. Ifølge stillingsannonsen er minimumskravet 60 relevante studiepoeng, sjølv om det er ønskeleg med 180 studiepoeng og helst ei bachelorgrad innan tryggleik og beredskap, sosialfag eller liknande.

Fagforeininga Politiets Fellesforbund Troms har i lengre tid vore i drøfting med leiinga om utlysinga og er «mild sagt» kritisk. Fagerlund har likevel forståing for grepet, fordi det er så vanskeleg å rekruttera politiutdanna personell.

– Me meiner det er ei veldig dårleg løysing. Men me ser at det er så kritisk at me kan forstå at arbeidsgivar tar det grepet, seier lokallagsleiar Runar Fagerlund.

Operasjonssentralen har ansvar for Troms politidistrikt, og i periodar Svalbard.

Visepolitimeister i Troms Einar Sparboe Lysnes stadfestar at rekrutteringa er krevjande, men delar ikkje uroa til Fagerlund. Han trur det blir ei god løysing med sivile på operasjonssentralen med opplæring, men vedgår at det ikkje er ein ønska situasjon.

– Det ideelle ville vore erfarne politiutdanna med erfaring frå patrulje, seier han.

Han seier også at dei bruker sivile på grensekontrollane og ved transport av arrestantar.

Vil la sivile svara når folk ringer 112

Josefine Gjerde

Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen planla stjernespekket fotballkamp

Tekstmeldinger fra de frigjorte Epstein-dokumentene viser hvordan overgrepsdømte Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen planla en verdensomspennende fotballkamp tilbake i 2019.

Det var med store vyer Epstein og Rød-Larsen planla sin «all stars» fotballkamp.

Det skulle bli en stjernespekket fotballkamp som skulle forene verden. En fransk keeper og en brasiliansk spiss. De beste fotballspillerne verden har å by på.

«Ingen rivalisering, kun sport. På et nivå man ikke har sett før», skriver Epstein.

– Dette er jo et forsøk på å ta oppmerksomheten bort fra de tingene han både er straffet og anklaget for. Gjøre ham kjent for noe annet enn å være seksualforbryter, sier Øystein Pedersen Dahlen, dosent i strategisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania til Klassekampen.

Fotballtidskriftet Josimar omtalte saken i begynnelsen av februar.

I 2008 ble Epstein dømt for kjøp av sex av mindreårige. Den 

 om hvordan Epstein i 2011 kjøpte PR-råd for å gjenopprette ryktet sitt.

Dahlen mener at planleggingen av den stjernespekkede fotballkampen kan leses som en del av Epsteins PR-kampanje etter dommen.

Det er jo et forsøk på å ta oppmerksomheten bort fra de tingene han både er straffet og anklaget for.

Planla stjernekamp med Epstein

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Christopher Olssøn

Siv har mistet tilliten til staten: – Å være fiende av staten er utrolig vanskelig, og det bittert òg

– Tror du at noen av de 7500 som ble rammet av trygdeskandalen, er fornøyd med måten det har blitt rydda opp på?

– Nei, det kan de umulig være. Men det kan igjen handle om at vi ble hevet ut til skam og spott og spe. Og så lenge ingenting blir gjort, så er vi fortsatt de skyldige. Det er derfor oppreisningserstatning burde vært en del av opprydningen.

– Har denne saken fått konsekvenser for noen av de som satt i ansvarlig posisjon, slik du ser det?

Siv Jørpeland har vært i kjelleren. Opp de ti etasjene til blokkleiligheten i Sandnes har hun tatt med seg en papirbunke som dokumenterer hvordan hun ble en del av trygdeskandalen.

Det har gått over seks år siden en av norgeshistoriens største rettssikkerhetsskandaler ble kjent. Over en årrekke ble 7510 personer rammet. På uriktig grunnlag ble de stemplet som trygdesvindlere av norske myndigheter. 86 ble dømt, og 48 sonet fengselsstraffer.

At årevis med urett kom for dagen, var et vendepunkt, men ingen avslutning for Jørpeland. Hun har vært styremedlem i organisasjonen Nav-opprydningen, som ble etablert for å bistå dem som var rammet, men har i dag ingen verv der.

Å være ­fiende av staten er utrolig ­vanskelig.

Etter trygde­skandalen har hun ikke stemt

Fafo fjerner Terje Rød-Larsen fra veggen 

I 1982 var Terje Rød-Larsen helt sentral i grunnleggingen av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Instituttet ble etablert av LO, og Rød-Larsen var direktør i over et tiår.

Derfor har det hengt et portrett av Rød-Larsen utenfor instituttets største møterom. Portrettet viser en forgylt Rød-Larsen i profil med et blått slips med hvite prikker. Den avdøde kunstneren Ole Nesvik står bak portrettet.

Nå har Fafo valgt å ta portrettet ned fra veggen, etter de nyeste avsløringene fra Epstein-dokumentene.

Bildet er flyttet på grunn av belastningen all oppmerksomheten rundt Terje Rød-Larsen har på de ansatte, forteller daglig leder Hanne Cecilie Kavli til Klassekampen.

Allerede i 2020 ble det kjent at Rød-Larsen hadde tatt opp et privat lån hos den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. I januar i år ble flere av de såkalte Epstein-dokumentene offentliggjort. De viser at det i en lengre periode har vært tett kontakt mellom den norske diplomaten og den amerikanske finansmannen.

Det kommer blant annet fram at Epstein hjalp Rød-Larsen og hans kone, diplomaten Mona Juul, med å kjøpe en leilighet i Oslo til det som seinere er blitt omtalt som «halv pris», og at Epstein testamenterte ti millioner dollar til deres to barn.

Mens Mona Juul er siktet for grov korrupsjon, er Rød-Larsen selv siktet for medvirkning til grov korrupsjon.

Forhåndsdømming er en dårlig disiplin, og Fafo har intet å skamme seg over.

Fafo tar Rød-Larsen ned fra veggen

Pål Hellesnes

Om du er ansatt i staten, vil lønns- og arbeidsvilkårene dine avhenge av hvilken fagforening du velger å være med i.

Er du med i et LO- eller YS-forbund, har du en hovedtariffavtale. Er du med i et Unio- eller Akademikerne-forbund, har du en annen.

Den situasjonen vil LO ha en slutt på. I sitt tariffpolitiske vedtak går LO inn for at i år skal tariffavtalene bli like. Saken kan bli en betent strid i vårens lønnsoppgjør.

– Vi har noen års erfaring med oppdelte avtaler. Staten har fått et mer uforutsigbart og mindre oversiktlig system, og lønnsutviklingen fragmenteres. Det er egentlig i alles interesser å få like rammer for lønnsutviklingen, sier Kjersti Barsok, leder av LO-forbundet NTL.

Det er flere forskjeller på tariffavtalene, men den kanskje viktigste er hvordan lønnstilleggene fordeles: I LO/YS-avtalen blir deler av tilleggene fordelt i de sentrale forhandlingene, mens i Unio/Akademikerne-avtalen fordeles alt i lokale forhandlinger.

Det betyr at det kan bli større individuelle og gruppemessige forskjeller på lønnstilleggene.

Under representantskapsmøtet til LO, som fattet vedtaket, var det en rekke tillitsvalgte på talerstolen som fortalte om det de mener er urettferdige utslag av dagens ordning. Ingvild Vaggen Malvik, NTL-tillitsvalgt i Riksrevisjonen mente LO måtte jobbe for et «lønnssystem som sikrer rettferdig avlønning for ansatte».

– Det at vi i staten har ulik lønn for likt arbeid, bryter ned det grunnleggende prinsippet om likebehandling i statsbehandlingen. Forvitrer det, forvitrer også demokratiet, sier hun.

LO gjenåpner betent lønnsstrid

–Er det en rettsstat verdig? Kan staten, den skyldige, bestemme hvilke beviser som skal legges fram? Dokumenter som kan bevise at staten er skyldig, som kan ødelegge saken for dem – kan staten da bare si: «Nei, det vil vi ikke legge fram»?

– Det er så hårreisende at jeg ikke har ord for det engang.

– Her er det noen som ikke har noe ønske om å rydde opp. Her er det noen som har et ønske om å skjule og tåkelegge, sier 51-åringen.

Det er regntung vinter på Sotra utenfor Bergen. Ned mot vannet i ei trang bukt ligger husene litt hulter til bulter.

I ett av dem bor ekteparet Klassekampen møter. Nå sitter hun ved bordet i spisestua og snakker om det som har preget livet hennes i en årrekke. Ved siden av sitter ektemannen, slik han har gjort alle disse årene.

Samtalen tar oss tilbake til oktober 2019 og daværende arbeidsminister Anniken Hauglies pressekonferanse der hun redegjorde for den store trygdeskandalen. Navs praksis med å kreve opphold i Norge for nordmenn som mottar trygdeytelser, var stikk i strid med EØS-regler Norge er bundet av.

Her er det noen som har et ønske om å skjule og tåkelegge.

– Det er det jeg synes har vært verst, at jeg liksom ikke har noen verdi

Jo Røed Skårderud

Vi er ett minutt inne i intervjuet, og én ting er allerede klart: Jeg har aldri møtt noen som er så gira på kunstig intelligens (KI) som Nicolai Tangen.

Det burde ikke komme som en overraskelse. I norsk og internasjonal presse kan man lese flere artikler om at Tangen siden 2022 har løpt rundt i gangene på Oljefondet som en «maniac» og mast på at alle ansatte må bruke kunstig intelligens. Til alt.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning, sier Tangen entusiastisk.

Da folk som Sam Altman og Bill Gates begynte å snakke om KI, ble det klart for oljefondssjefen at vi «sto overfor en ufattelig revolusjon». Dette er jo blant de «mest intelligente menneskene i verden», påpeker han.

– De sammenligner det med de største teknologiske gjennombruddene i verdenshistorien. Da jeg møtte dem i Davos, snakket de om ytterligere akselerasjon. Dette er ikke en jevn, flat utvikling, det er en akselererende kurve. Det er bakgrunnen for at jeg mener det er ekstremt viktig å snakke om dette, sier Tangen.

Sam Altman er direktør for Open AI – selskapet som står bak KI-språkmodellen ChatGPT og leder an i investeringskappløpet for kunstig intelligens.

Altman er en kontroversiell figur. Mens noen ser på ham som et visjonært geni som leder an i en ny industriell revolusjon drevet av KI-teknologi, mener andre at han er en bløffmaker, som sprer absurde overdrivelser om potensialet i generativ KI-teknologi for å snakke opp aksjekursen til sitt eget selskap.

Dette er jo blant de mest intelligente menneskene i verden.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Frida Holsten Gullestad

Epstein-dokumentene har avdekket et elitenettverk der norske samfunnstopper er sentralt plassert. Med det er debatten om et lobbyregister for norske politikere igjen på agendaen.

Venstre har foreslått å se på ulike modeller for et lobby­register. Ap har tidligere vært imot, men i Klassekampen tirsdag 

åpnet Lise Selnes (Ap), som sitter i presidentskapet på Stortinget, for at partiet kan snu i saken.

Hun mener at Ap må ta stilling på ny, med ny stortingsgruppe og i lys av Epstein-skandalen. Dersom Ap snur, blir det flertall for et lobbyregister på Stortinget. Da må alle politikere registrere hvem de har hatt møte med i et åpent og offentlig register.

I Trondheim vedtok politikerne å innføre et eget lobbyregister for kommunens politikere i 2018. Åtte år seinere har lite skjedd.

Byrådsleder i Trondheim Kjetil Reinskou (H) sier de snart kan være i mål, som den første kommunen i Norge:

– Vi begynner å nærme oss å finne en løsning, sier han.

Det var Venstre i Trondheim som i 2018 forslo at kommunen trengte et lobbyregister. Trondheimspolitikken var rystet av det som for ettertida har fått navnet Kystad-saken. Økokrim etterforsket Ap-toppen Rune Olsø for å finne ut om det hadde foregått straffbare forhold eller påvirkningshandel. Saken ble henlagt, men fikk store konsekvenser for diskusjonene om tillit i politikken.

Venstre ville opprette et register der medlemmene av bystyret og bystyrets organer førte lister over alle sine møter med organisasjoner og lobbyister. Forslaget fikk flertall i bystyret, som ba administrasjonen utforme et konkret regelverk. Dette ble vedtatt seinere samme år. Med på laget var Ap, SV, Rødt, MDG og V.

Har ventet åtte år på eget lobbyregister

Line Ørnes Søndergaard

De siste tiårene har Raymond Johansen vært i Palestina en rekke ganger. Denne helga kom generalsekretæren i Norsk Folkehjelp hjem fra en ny tur til Vestbredden.

– Jeg er nødt til å rope varsku om det jeg ser. Situasjonen på Vestbredden er verre enn noen gang.

Johansen forteller at Norsk Folkehjelp ser tydelige tegn etter et Israel som strammer grepet om det palestinske området.

Mer enn tusen veisperringer hindrer palestinernes dagligliv, handel og jordbruk. I tillegg kom det nye israelske regler forrige uke som utvider Israels kontroll på Vestbredden.

– Det foregår et tjuveri foran øynene våre, sier Johansen.

I desember i fjor gikk Norge og 18 andre land ut mot israelsk politikk som har som mål å øke antall bosettinger på Vestbredden.

­Nå må landene som har anerkjent ­Palestina som stat, kjenne sin besøkelsestid.

Vestbredden: – Verre enn noen gang

Tom Henning Bratlie

I 2023 nådde andelen lavtlønte en foreløpig bunn, på 17 prosent av de heltidsansatte, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg.

Men de siste to årene har det blitt flere lavtlønte. I 2024 økte andelen til 18 prosent og i 2025 igjen til 19 prosent.

Den utviklingen mener LO må snu. I går vedtok LOs representantskap politikk for det kommende lønnsoppgjøret. Å løfte de lavtlønte blir et viktig mål. Leder Kine Asper Vistnes sa i åpningstalen at økt økonomisk ulikhet er alvorlig for samfunnet.

– Nok en gang er det de med den høyeste lønna som får høyest lønnsvekst. Også i LO-familien har vi store lønnsforskjeller. Vi må sikre at de med de laveste lønnene får mer. Det gjør vi best gjennom gode generelle tillegg og egne lavlønnstillegg, sa hun.

Hovedmålet for årets lønnsoppgjør er økt kjøpekraft. Det betyr høyere lønnsvekst enn prisstigningen, som er anslått til 3 prosent. Lønnsoppgjøret vil bli gjennomført forbundsvist. Fellesforbundet åpner ballet når de går i frontfagsforhandlingene med NHO-motparten Norsk Industri.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes sa under møtet at lønnskravene handler om rettferdighet.

– Vi krever ikke gode vilkår fordi arbeidsgiverne skal være snille med oss. Nei, vi krever andelen av det vi selv er med å skape, sa han.

Når Klassekampen spør Justnes hvordan han vil få til det, er svaret klart:

Nok en gang er det de med den høyeste lønna som får høyest lønnsvekst.

LO skal løfte de med lav lønn

Både i Rødt og SV forberedes det framstøt for å tvinge regjeringen til å dele hemmeligholdte dokumenter knyttet til trygdeskandalen.

SV-nestleder og leder i arbeids- og sosialkomiteen, Marian Hussein, har allerede informert de øvrige komitémedlemmene.

– Vi kommer til å fremme forslag der vi ber om at Stortinget får innsyn i dokumentene, men også – og det er det viktigste – at nemnda får tilgang til rapporten. Jeg har invitert hele komiteen til å være med, sier Hussein.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kaller det «nok et svik mot ofrene i det som er norgeshistoriens største rettssikkerhetsskandale».

– Det er et stort sår som aldri gror, mye fordi staten nekter å bidra til at det skal gro. Det er spesielt trist at det har tatt så lang tid at vi fortsatt står i en sånn situasjon at staten ikke vil rydde opp. De menneskelige kostnadene har vært enorme, sier hun.

Stortinget rører på seg etter at Klassekampen den siste uka har avdekket en 

dragkamp mellom regjeringen og klagenemnda

Klagenemnd for EØS-saker har i tre år forsøkt å få utlevert en regjeringsrapport fra 2014 og tilknyttede dokumenter. Rapporten kan inneholde opplysninger med betydning for 

Regjeringen har sagt at det er nødvendig å unnta rapporten fra offentlighet for å sikre fortrolighet i interne arbeidsprosesser.

Kaller innsynsnekt nok et svik mot ofrene

Aktuelt

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Spiller gjerne med åpne kort

Lara Rashid

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

– Det var en dårlig prosess

Aleksander Åsnes

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Innenriks

Aktuelt

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

Politidirektoratet har bedt politidistrikta vurdera å ta i bruk meir sivil kompetanse.

Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen planla stjernespekket fotballkamp

Etter trygdeskandalen har hun ikke stemt

Fafo fjerner Terje Rød-Larsen fra veggen

I staten kan ansatte ha ulike vilkår og lønn avhengig av hvilken fagforening de er med i. Det vil LO ha en slutt på i år.

Trygdeskandalen herjet med livet til ekteparet i en årrekke. De er skuffet over behandlingen av ofrene i ettertid.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

I 2018 vedtok politikerne i Trondheim å innføre et lobbyregister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Raymond Johansen roper varsku om utviklingen på Vestbredden. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønnstillegg og mindre til fordeling lokalt.

Kaller innsynsnekt nok et svik mot ofrene

Mot veggen

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av stats­mi­nis­terens lønn

Politi­di­rek­to­ratet har bedt politi­dis­trikta vurdera å ta i bruk meir sivil kompetanse.

Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen planla stjerne­spek­ket fot­ball­kamp

Etter trygde­skandalen har hun ikke stemt

Fafo fjerner Terje Rød-Larsen fra veggen

I staten kan ansatte ha ulike vilkår og lønn avhengig av hvilken fag­for­ening de er med i. Det vil LO ha en slutt på i år.

Trygde­skan­dalen herjet med livet til ekteparet i en årrekke. De er skuffet over behand­lingen av ofrene i ettertid.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

I 2018 vedtok poli­ti­kerne i Trondheim å innføre et lobby­re­gister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Raymond Johansen roper varsku om utvik­lingen på Vest­bred­den. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønns­til­legg og mindre til fordeling lokalt.

Kaller inn­syns­nekt nok et svik mot ofrene

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

Politidirektoratet har bedt politidistrikta vurdera å ta i bruk meir sivil kompetanse.

Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen planla stjernespekket fotballkamp

Etter trygdeskandalen har hun ikke stemt

I staten kan ansatte ha ulike vilkår og lønn avhengig av hvilken fagforening de er med i. Det vil LO ha en slutt på i år.

Trygdeskandalen herjet med livet til ekteparet i en årrekke. De er skuffet over behandlingen av ofrene i ettertid.

I 2018 vedtok politikerne i Trondheim å innføre et lobbyregister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Raymond Johansen roper varsku om utviklingen på Vestbredden. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønnstillegg og mindre til fordeling lokalt.

Kaller innsynsnekt nok et svik mot ofrene

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.