Eirik Grasaas-Stavenes

Christopher Olssøn

#fff

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

Karen Hinton forteller at hun er sjokkert, at hun fortsatt skjelver. Det skyldes at hun, på nært hold, nettopp har sett og hørt Andrew Cuomo nekte å unnskylde seg. Igjen.

– Jeg var pressesekretæren hans, og på et tidspunkt trakasserte han meg seksuelt, sier hun til Klassekampen.

Vi befinner oss på LaGuardia College i Queens i New York. Her er den siste debatten mellom kandidatene til ordførervalget i USAs største by nettopp ferdig. En av dem som har vært i aksjon, er Cuomo, en karrierepolitiker som gjør et desperat forsøk på politisk comeback.

Nå står Hinton her, bak en dør merket «spin-room», og forteller hva hun opplevde da hun jobbet for Cuomo. Hun er én av tretten damer som hevder de ble seksuelt trakassert av den tidligere New York-guvernøren.

Beskyldningene er også grunnen til at Hinton har kastet seg med på laget til en 33-åring som ligger an til å gjøre slutt på Cuomos politiske karriere en gang for alle.

Hinton er nemlig her som del av heiagjengen til Zohran Mamdani, ordførerkandidaten som leder klart på meningsmålingene før tirsdagens valg.

Mamdani har allerede knust Cuomo én gang, da Demokratene skulle samles om en kandidat til ordførervalget under primærvalget i juni. Nå ligger den demokratiske sosialisten an til å gjøre det igjen, i et valg som også har blitt et oppgjør om framtida til hele Det demokratiske partiet.

Mamdani representerer partiets unge venstreside. Han støttes av Bernie Sanders og seiler høyt på målingene etter løfter om å gjøre USAs dyreste by billigere å bo i. Han vil fryse leiepriser og finansiere gratis busser og barnehager ved å skattlegge byens milliardærer litt mer.

Ingenting har blitt bevist i retten. Og vi gjør alle feil her i livet.

Han er blitt symbolet på Demokratenes problem

Amal A. Wahab

Den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF) har tatt full kontroll over den strategisk viktige byen El-Fasher, hovedstaden i Sudans Nord-Darfur, inkludert regjeringshærens hovedbase.

Mandag kunngjorde general Abdel Fattah al-Burhan at regjeringshæren har trukket seg ut av byen. I en videotale sa han at han ønsket å beskytte sivilbefolkningen fra ytterligere kamper.

Yale Humanitarian Research Lab har analysert fly- og satellittbilder fra El-Fasher, tatt etter at RSF tok kontroll. De viser «klaser av objekter som stemmer overens med menneskekropper» og «områder med rødlig misfarging på bakken», melder Al Jazeera.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har også mottatt meldinger om omfattende overgrep i Darfur. Minst 2000 mennesker er rapportert drept siden byen falt. RSF anklages dessuten for systematisk massevoldtekt av kvinner og jenter.

RSF-militsen styrte Sudan med regjeringshæren etter at de sammen styrtet landets første sivile regjering i 2022. I april 2023 vendte de seg mot hverandre.

Borgerkrigen som fulgte, har hittil kostet titusener av liv og tvunget rundt tolv millioner sudanere på flukt.

Al-Fasher var den siste byen regjeringshæren kontrollerte i Darfur, som nå i stor grad kontrolleres av RSF. Det skaper frykt for at historien fra 2011, da Sør-Sudan ble en selvstendig stat, vil gjenta seg: at også Darfur splitter lag med Sudan.

«Problemet er ikke bare kampene mellom hæren og RSF, men også økende utenlandsk innblanding som undergraver utsiktene til våpenhvile og politisk løsning», uttalte FNs generalsekretær António Guterres nylig, uten å navngi noen.

Økende utenlandsk innblanding undergraver utsiktene til en politisk løsning.

Militsseier skaper frykt

Pernille Solheim

I det ene øyeblikket satt Amani Bazzi i bilen med ektemannen Shadi Charara og deres fire barn, på vei hjem fra familielunsj i Bint Jbeil i Sør-Libanon.

I det neste var bilen smadret og familien revet fra hverandre. En israelsk drone hadde angrepet fra lufta, og bare Amani og eldstedattera overlevde. Dagen var søndag 21. september – nesten et år etter at våpenhvilen ble inngått mellom Israel og Hizbollah.

I Sør-Libanon vet folk nå at «våpenhvile» ikke nødvendigvis betyr fred – særlig ikke når Israel er part i avtalen. Gjennom våpenhvilen fra november 2024 har landet, som i flere tidligere avtaler, sikret seg retten til å fortsette angrepene.

Et år seinere er situasjonen der så prekær at FN-eksperter denne måneden uttrykte «forferdelse over den ødeleggende virkningen på sivile av fortsatte israelske luft- og droneangrep».

10. oktober trådte en ny våpenhvileavtale i kraft – denne gangen mellom Israel og Hamas på Gazastripa. En drøy uke seinere slapp Israel 153 tonn bomber over Gaza.

Israels rett til å angripe under våpenhvile begrunnes med selvforsvarsrett i møte med Hamas og Hizbollah. I realiteten slipper Israel imidlertid å bevise at angrepene deres er svar på reelle sikkerhetstrusler.

En av de store utfordringene med avtalen i Libanon er at den i praksis håndheves av Israel selv. Det til tross for at avtalebrudd skulle rapporteres til en overvåkingskomité bestående av USA, Frankrike, Israel, Libanon og FNs fredsbevarende styrke, Unifil.

Med rundt 950 prosjektiler og 100 luftangrep har Israel dermed tatt livet av over 270 mennesker i Libanon siden våpenhvilen ble inngått i fjor, ifølge nyhetsbyrået AP. Blant disse var 107 sivile og et Hizbollah-medlem som hadde mistet synet i Israels personsøkerangrep i fjor.

Israel har tatt livet av over 270 mennesker i Libanon siden våpenhvilen ble inngått i fjor.

Israel bryter nesten daglig våpenhvilen i Libanon. Vil det samme skje i Gaza?

Ingrid Fadnes

#000

En mektig kardinal går til angrep på Maduro. Det bør bekymre presidenten, mener venezuelansk historiker.

Venezuelas president Nicolás Maduro er allerede hardt presset av USA. Nå har han også et nytt problem på hjemmebane.

Forrige uke bygget det seg nemlig opp en konflikt mellom Maduro og kardinalen Baltazar Porras, den tidligere erkebiskopen i Caracas.

Det begynte da Maduro på et møte tordnet mot Porras og hevdet at kardinalen hadde viet sitt liv til å «konspirere» mot kanoniseringen av José Gregorio Hernández, en folkekjær lege som nylig ble slått til helgen – en stor hendelse i Venezuela.

Porras lot ikke beskyldningene gå upåaktet hen. Under hyllesten av Venezuelas nye helgen i Vatikanet kritiserte Porras mangelen på menneskerettigheter i Venezuela og ba Maduro om å slippe fri regimets politiske fanger.

Lørdag toppet det seg da Porras skulle fly til en messe for å hedre den nyslåtte helgenen. Først fikk han melding om at flyet hans ble kansellert. Han valgte da et privatfly, men dette ble omdirigert, angivelig på grunn av værproblemer. Da han omsider landet, var flyplassen fylt av militære.

Fremdeles inne på flyet la Porras ut en video på Instagram: «Det vekker oppsikt at slike ting skjer, at man som borger ikke fritt kan bevege seg fra ett sted til et annet, og med et militært oppbud som om vi holdt på å planlegge hvem vet hva», sa den 81 år gamle kardinalen.

– At kardinaler snur seg mot Maduro, er et langt større problem enn både Nobels fredspris og Trumps angrep mot båter i Karbia.

Det sier den venezuelanske historikeren Tomás Straka fra det katolske universitetet i Caracas på telefon til Klassekampen.

Om de skal benytte seg av prisen og gjøre et angrep inne i landet, så er det nå.

Kardinalsjokk øker presset på Maduro

Gustav Gillund

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Donald Trump er denne uka på intens diplomatisk rundtur i Asia. Søndag deltok den amerikanske presidenten på toppmøtet i Asean, samarbeidsorganisasjonen for land i Sørøst-Asia. Deretter gikk turen til Japan, før han i morgen reiser til Sør-Korea, for å delta i det årlige toppmøtet for Apec, en organisasjon for de 21 landene på begge sidene av Stillehavet.

Der skal Trump også møte med Kinas president Xi Jinping. Det blir de to ledernes første fysiske møte siden Trumps forrige presidentperiode.

Spenningen i Asia er høy: USA har lenge sett på regionen som avgjørende i maktoppgjøret med Kina. Men USAs innflytelse her står nå på vaklende bein. Supermakta har de siste årene blitt satt på sidelinja i nesten alle sektorer, utenom sikkerhet og forsvar. Og til og med her stiller mange observatører nå spørsmål ved hvor lenge USA kan beholde sin relevans.

Så hva kan Trump få til med sitt personlige oppmøte?

Trump fikk en ærefull velkomst på Asean-toppmøtet i Malaysia søndag. Likevel var det tydelig at den amerikanske presidenten ikke lenger spiller hovedrolla.

Singapores statsminister Lawrence Wong, som var til stede, sa i et intervju med Financial Times før møtet at de allerede er delvis inne i en «post-amerikansk verden». Han påpekte at Aseans intensjoner er det motsatte av Trumps: De ønsker å bevare frihandel og multilateralt samarbeid i en globalisert verden. Trump avskyr derimot multilateralisme, og hans agenda er forhandlinger basert på en diskriminerende og unilateral tollpolitikk.

Samtidig ønsker mange av Asean-landene å beholde USA som militær partner. Det er et effektivt forhandlingskort når de balanserer interesser med regionens stadig mer dominerende aktør, Kina.

I hælene på Trump følger hans forsvarsminister Pete Hegseth. Han har uttalt at den asiatiske Stillehavsregionen er hans «hovedteater», noe som vil være betryggende for land som har fryktet at USA trekker seg ut av regionen.

Hva står på spill når Trump turnerer Asia?

USA innførte forrige uke nye sanksjoner som var ment å treffe Russlands eksport av olje. Sanksjonene er såkalte sekundærsanksjoner: Alle som handler direkte med Russlands to største oljeprodusenter Rosneft og Lukoil, som står for rundt halvparten av Russlands oljeproduksjon, vil nå bli ekskludert fra USAs finansielle markeder og institusjoner.

Det er en høy pris å betale for store raffinerier med globale operasjoner.

Sanksjonene blir vidt ansett som USAs president Donald Trumps forsøk på å få India og Kina til å slutte å kjøpe russisk råolje. På fredag viste sanksjonene tegn til å bite fra seg.

I en presseuttalelse på fredag skrev eieren av Indias største raffineri, Reliance Industries, at de vil «rekalibrere» sin tilnærming til russisk råolje. Financial Times har snakket med en person i Kinas største oljeselskap, som på fredag kunne fortelle at Kina hadde pauset alle kjøp av russisk råolje.

Liang Lixiang, en forhandler ved kinesiske Jia Commodities, bekrefter dette til Klassekampen og viser til at prisene på markedet i Kina allerede har justert seg.

Når andre russiske oljeprodusenter har blitt truffet av liknende sanksjoner, har de greid å overleve gjennom å blant annet sette opp skallselskaper, bruke Russlands skyggeflåte og sette opp nye forsyningskjeder som det er vanskelig å holde oversikt over.

En britisk ekspert på sanksjonsunngåelse, som foretrekker å ikke si navnet sitt på grunn av sensitiviteten i saken, sier til Klassekampen at pausen i Kinas kjøp av russisk råolje til sjøs mest sannsynlig bare er midlertidig, mens kjøpere finner måter å omorganisere forsyningskjeden.

«Den mest brukte måten i regulatorisk unngåelse er å bruke mellomstasjoner. Kina vil også ha forberedt massive lagre», skriver han i en chattemelding.

Kina setter kjøp av russisk råolje på pause

Knut Gjerseth Olsen

En oktoberdag kom kansler Friedrich Merz seilende ned elva Havel. Elva renner vest i Berlin, langs Grünewald, retning Potsdam i Brandenburg. Det skulle være en atspredelse for en hardt prøvet Merz, som fikk pressen på slep.

Merz, som har brukt tida på Trump og Israel, skulle for en stakket stund vise seg fra en annen side. Båten stoppet ved en barnehage. Det var grått i været, men ellers framsto det hele som en kosetur.

Så, under en kort og ellers harmløs pressekonferanse ved elvas bredd, sa Merz noe som fikk mange tyskere til å sette tirsdagspilsen i halsen:

«Vi har fortsatt dette problemet i bybildet, selvfølgelig, og det er derfor den føderale innenriksministeren legger til rette for og gjennomfører storstilte deportasjoner.»

Merz hadde akkurat fått spørsmål om den strenge innvandringspolitikken regjeringen hans fører, og om framgangen til partiet som presser ham fra ytre høyre: 

det innvandringsfiendtlige Alternative für Deutschland (AFD

Regjeringen deporterer altså folk for å fikse «bybildet»? Da han ble spurt hva han mente var et «problem», oppfordret Merz folk til å spørre døtrene sine.

Kritikken har blåst fra alle kanter. De Grønne har krevd unnskyldning. Den parlamentariske lederen i Die Linke mener Merz skader demokratiet. SPD-leder og koalisjonspartner Lars Klingbeil vil «leve i et land der utseende ikke avgjør om man passer inn i bybildet».

Det skal ikke være lett å dra på kosetur i våre dager!

Uttalelsen kan ta oppmerksomheten bort fra det Merz ikke vil snakke om: økonomi.

It’s the economy, dummkopf!

Denne uka, mens Donald Trumps utsendinger én etter én strømmet til Israel, vedtok det israelske Knesset i første av fire avstemninger et forslag om å annektere den okkuperte Vestbredden.

Forslaget gikk videre selv om Benjamin Netanyahus parti, Likud, boikottet avstemningen – og til tross for tydelige advarsler fra USA.

«Hvis det var et politisk stunt, var det et veldig dumt politisk stunt, og jeg tar personlig dette til en viss grad som en fornærmelse», sa den amerikanske visepresidenten J.D. Vance, som selv befant seg i Israel da avstemningen pågikk.

«Trump-administrasjonens politikk er at Vestbredden ikke skal bli annektert av Israel. Det vil fortsette å være vår politikk», la han til.

Vestbredden har vært okkupert av Israel siden 1967. Nå sier Israels amerikanske støttespillere at anneksjonsforslaget kan torpedere den skjøre våpenhvilen på Gazastripa.

Ikke minst kan det tvinge arabiske og muslimske land til å trekke støtta til Trumps fredsplan for Gaza. Land som Saudi-Arabia, Jordan og Tyrkia har allerede fordømt Knessets avstemning i en felles uttalelse.

Også Donald Trump har avvist at israelsk anneksjon kommer til å skje.

«Det kommer ikke til å skje fordi jeg ga mitt ord til de arabiske landene», sa han i et intervju med Time Magazine 15. oktober.

Vil lovfeste anneksjon

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Adam Friedland er en jødisk komiker som sier han har oppkalt hunden sin etter terrorgruppa Isis. Han ble kjent for «Cum Town», en hyper­ironisk «podkast for stygge menn», som han kaller den. En gang bæsjet han på seg under innspillingen.

I dagens USA får han enorm oppmerksomhet og blir profilert i de største mediene. Han blir kalt «venstresidas Joe Rogan» og en «millennial Jon Stewart» – referanser til henholdsvis verdens mest populære podkaster og USAs mest kjente programleder.

– Jeg er en veldig dum person, og jeg vet ikke hvordan jeg havnet i ­denne posisjonen i livet, sier Adam Friedland til Klassekampen.

Vi møter ham i et studio på Manhattan i New York. Her skal Friedland, og to produsenter som sitter inne på et bakrom, denne dagen legge på siste hånd på en ny episode av det populære showet «The Adam Friedland Show».

Hvis han likevel skal prøve å gi en forklaring på den uventede suksessen, gir Friedland deler av æren til USAs sittende president.

– På ironisk vis så var Donald Trump en velsignelse for oss, sier han.

Studioet der vi møter ham, ligger sentralt på Manhattan, like ved kjente New York-monument som Union Square og The Flatiron Building.

Innredningen er inspirert av talkshowet til Dick Cavett fra 1960- og 70-tallet, med plysjteppe og brune skinnstoler. «The Adam Friedland Show», som legges ut på Youtube, tar form som et talkshow der Fried­land intervjuer kjente gjester. I de dyre skinnstolene har han hatt besøk av alt fra rapperen Jadakiss og «Sex og Singelliv»-stjerne Sarah Jessica Parker til den tidligere pornoskuespilleren Mia Khalifa.

Jeg pleide å bli ­mobba fordi jeg likte politikk da jeg var barn. Det burde bli sånn igjen.

– Tror folk at om venstresida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Katarina Poensgen

Etter flere måneder med advarsler og trusler ble det i går klart at USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot to av Russlands største oljeselskaper, Rosneft og Lukoil, og deres datterselskaper.

Ifølge Det hvite hus innfører de nå ytterligere sanksjoner som følge av Trumps økende frustrasjon over Russlands president Vladimir Putins manglende vilje til å avslutte krigen i Ukraina.

Samtidig skal europeiske statsledere i dag møtes i London for å diskutere veien videre for Ukraina. Der skal den såkalte «Koalisjonen av villige land» blant annet diskutere en 12-punkts fredsplan som er lekket til Bloomberg.

Et av punktene i planen er at Trump aktivt må inkluderes i prosessen videre. Det skal ifølge Bloomberg blant annet opprettes et «fredsråd» ledet av Trump, som skal føre tilsyn med implementeringen av den foreslåtte planen.

Anton Sjekhovtsov, statsviter ved Det sentraleuropeiske universitetet i Østerrike, mener planen bare understreker hvor avhengige Europa er av Trump for å finne en løsning på Ukraina-konflikten.

– De vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse, sier Sjekhovtsov til Klassekampen.

Trump avlyste denne uka det varslede møte med Vladimir Putin i Budapest, fordi Putin fortsatt ikke var villig til å inngå noen våpenhvile.

Trump varslet også ytterligere tiltak dersom Putin ikke kommer til forhandlingsbordet. Samtidig sa han at håpet at sanksjonene ikke vil vare lenge, «fordi de kan true dollarens posisjon i verdensøkonomien».

Europa vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse.

Europa har lagt plan for å holde USA involvert

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

Det var teksten på skiltet Knesset-medlemmene Ofer Cassif og Ayman Odeh holdt opp da USAs president Donald Trump talte i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset forrige mandag.

Trump holdt talen kort tid etter at Israel og Hamas hadde signert første fase av presidentens plan om våpenhvile, fangeutveksling og nødhjelp til Gaza.

Skiltet førte til at begge politikerne ble ført ut av rommet med makt, mens Trump så på fra talerstolen. «Det var effektivt», kommenterte presidenten leende etterpå.

Jerusalem Post og andre israelske aviser meldte at Cassif og Odeh hadde ropt «morder» til Trump. Men over telefon fra Rehovot, et tettsted 20 kilometer sør for Tel Aviv, sier Cassif at det er løgn og en «del av en massiv svertekampanje».

Ifølge ham var de to stille og holdt bare opp skiltet. At de ble kastet ut, overrasket ham likevel ikke.

– Hele settingen, både i og utenfor Knesset, var … hvordan skal jeg si det? Et fascistisk skue av smiger og ros, sier Cassif til Klassekampen.

– Flere bygg utenfor var helt dekket av amerikanske flagg. Jeg ble nesten svimmel og kvalm av det hele. Og alle snakket om en «gullalder for fred i regionen» – hvilken gullalder, og hvilken fred?

Det er ikke Trump vi må takke, men de millionene av mennesker som gikk i gatene.

– Trump-planen sikrer at Israel kan gjøre som de vil

Yngvild Gotaas Torvik

Da Den internasjonale domstolen (ICJ) onsdag ettermiddag la fram sin rådgivende uttalelse om Israels plikt til å sikre nødhjelp til palestinske områder, satt jurister over hele verden klistret til skjermen.

De var spente på hvor langt domstolen i Haag kom til å gå i sin vurdering av Israels nødhjelpsblokade mot Gaza. William Schabas, en av verdens fremste eksperter på folkerett, ble ikke skuffa.

«Den rådgivende uttalelsen er glimrende. Domstolen på sitt beste. Den tilnærmet enstemmige enigheten er imponerende og gir uttalelsen betydelig autoritet», skriver Schabas i en e-post til Klassekampen.

Domstolen slo fast at Israel som okkupasjonsmakt må sikre den palestinske befolkningens grunnleggende behov og støtte FN og andre organisasjoners bistandsarbeid. ICJ «minte om» at Israel er forpliktet til å «ikke bruke sult av sivilbefolkningen som en metode i krigføring».

Den fastslo dessuten at Israels terroranklager mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa, er ubegrunnede. Det var disse anklagene som fikk 16 land til å kutte Unrwa-støtta i fjor, deriblant USA, Tyskland, Frankrike og Sverige.

«De stolte på anklager fra Israel. Men Israel klarte ikke å underbygge påstandene sine», påpeker Schabas i dag.

Han viser til at ICJ avviser at Unrwa «var infiltrert av Hamas» og håper dette blir lagt merke til av regjeringene som aksepterte Israels påstander den gangen.

«Kanskje statene som mer eller mindre automatisk reagerer på Israels absurde påstander, bør være mer varsomme. Det ligger en lærdom for dem i den rådgivende uttalelsen.»

Hvor mange regjeringer aksepterte blindt Israels påstander?

– Dom­stolen på sitt beste

Aktuelt

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Fredsprisen burde legges ned helt og holdent, er min konklusjon etter årets fiasko.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig. Det er ikke akkurat noen mangel på kriger i verden for tida, eller mennesker som er opptatt av å få slutt på dem.

I stedet går prisen til en politiker i et land som ikke har noen krig i det hele tatt, og som ikke har hatt det på mange år. Den eneste som gjør alt for at det skal bli krig, er faktisk årets fredsprisvinner.

 María Corina Machado er kjent for å være den mest uforsonlige hauken i hele opposisjonen i Venezuela. Hun klarer ikke å komme til makta selv om hun har forsøkt i flere tiår. I 2004 forsøkte hun å avsette Hugo Chávez i en folkeavstemning, i 2012 vant hun ikke engang opposisjonens primærvalg.

Hun har boikottet andre valg, og ved det siste valget ble hun utestengt fra å stille. Opposisjonen har forsøkt å gjennomføre militærkupp i både 2002 og 2019 – men Machado har ikke vært i stand til å få i gang noe betydelig folkelig opprør.

, i klassisk latinamerikansk høyresidetradisjon, bedt USA om å gripe inn. Da USA i 2019 utnevnte Juan Guaidó – som aldri hadde stilt til presidentvalg og som de fleste i landet ikke visste hvem var – til «president» i Venezuela, presset Machado på for at Guaidó skulle aktivere grunnlovens paragraf 187.11 og ønske utenlandske tropper velkommen på venezuelansk jord.

Når dette skjedde, var planen at Guaidó skulle avholde et valg der hun selv skulle stille som presidentkandidat.

Hun har bedt Nato om å aktivere FN-prinsippet «R2P» – Responsibility to Protect, det samme som ble brukt i Libya – i Venezuela. I 2018 sendte hun et brev til Netanyahu og Argentinas daværende president Macri, der hun ba om hjelp til å avsette Maduro. Ellers, skriver hun, «vil den regionale og globale sikkerheten stå i fare».

derfor hun har fått prisen akkurat nå. USA har trappet opp sine utenomrettslige henrettelser og bombeangrep i farvannet utenfor Venezuela i løpet av sommeren, og har så langt drept minst 40 mennesker.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig

Den perfekte unnskyldning for en invasjon

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

De fleste sosialister verden over har fulgt skuffet med på dramaet som nylig har utspilt seg på britisk venstreside.

Da Jeremy Corbyn og Zarah Sultana erklærte at de ville danne et nytt parti, og 800.000 personer registrerte seg som medlem i løpet av få dager, var det en reell følelse av at venstresida kunne begynne å snu bevegelsen mot ytre høyre.

tok det ikke lang tid før prosjektet kjørte seg fast i splittende indre kamper. Zarah Sultana lanserte en ny medlemsportal. Mange tilhengere registrerte seg som betalende medlemmer. Seinere kunngjorde Jeremy Corbyn at medlemsportalen var opprettet ved en feil, og at alle som hadde registrert seg, måtte slette autogiroen sin igjen.

Det viste seg snart at Sultana hadde opprettet portalen uten støtte fra Corbyn og hans allierte, og at de så hadde forsøkt å få stanset lanseringen. Sultana reagerte ved å si at hun ble mobbet av en «sexistisk gutteklubb» bestående av Corbyn og de fem uavhengige parlamentsmedlemmene han samarbeider med.

Alt dette utspilte seg foran millioner av mennesker på sosiale medier.

 ser ut til å ha pågått en stund. Det som står på spill, er kontrollen over verdifulle medlemsdata og pengene som medlemmene bidrar med.

Corbyn vil at folk som er lojale mot ham, skal ha kontrollen over pengene – folk han har samarbeidet med i flere tiår.

Sultana er bekymret for å bli spilt ut over sidelinja i et prosjekt som er dominert av personer som er lojale overfor Corbyn, inkludert de fem uavhengige parlamentsmedlemmene som utgjør en ideologisk miks – alle valgt inn på en plattform mot folkemord.

. Sultana skulle ikke ha lansert medlemsplattformen uten å bli enig med resten av gruppa om prosessen først – og så skulle hun ha ventet med å si fra til de eventuelt ikke klarte å komme fram til en avtale som begge sider var tilfreds med.

Venstresida kan ikke stole på at heroiske politiske ledere skal redde sosial­ismen ovenfra

Ødeleggende maktkamp på venstresida

Svensk forfatter og journalist

Burde kommunismen gjøre comeback? Noen ganger kan jeg tenke det, spesielt når jeg ser Israel drepe Gazas folk uten at noen løfter en finger for å stoppe det.

Ville Sovjetunionen ha stoppet det? Jeg vet ikke, men de stoppet holocaust, og hadde det ikke vært for Sovjetunionen, ville vi sannsynligvis fortsatt vært styrt av Hitler Jr. De måtte betale dyrt for det selv også, med 20 millioner døde, men de befridde Auschwitz. Og det var Sovjetunionens offensiv mot Berlin som fikk Hitler til å gi opp og begå selvmord. Glem aldri dette!

 var preget av folkemord i Europa. Folkemordet på armenerne, assyrerne (Sayfo) og grekerne innledet århundret. Men etter at Sovjetunionen beseiret Hitler, ble det ikke begått flere folkemord i Europa.

Hvorfor ikke? Kanskje på grunn av den kalde krigens terrorbalanse. Den som våget å drepe et folk, ville få med den andre stormakta å gjøre.

Så falt Sovjetunionen, og med det Jugoslavia, og det tok ikke lang tid før folkemordet på bosnierne fant sted.

I dag lever vi igjen i folkemordets tidsalder, men med en annen type folkemord: en der verden ser på og ikke gjør noe. Fra Rwanda til Gaza har Vesten enten lukket øynene for eller vært medskyldig (i tilfellet Rwanda kan man med fordel lese Martin Merediths bok «The State of Africa», som tar opp hvordan både USA og Frankrike lenge skyldte på ofrene).

 Hvorfor gjør ikke Kina og Russland noe? Uansett hvor mye man snakker om en «multipolar verden», at Brics-landene vinner fram og USA trekker seg tilbake, ser man ikke noe av dette i Gaza.

Der er sannheten at USA bevæpner folkemorderne, og ingen stopper dem.

Når det gjelder Kina, er landet riktignok en mektig økonomi, men ikke like mektig militært. Målet er å overleve på lang sikt, og landets ledere har ikke tenkt å gå inn i en krig med Vesten bare for å redde noen liv.

Utenriks

Aktuelt

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

RSF anklages for tortur og henrettelser etter å ha tatt kontroll over El-Fasher i Nord-Darfur. Byens fall øker frykten for at Sudan kan splittes enda en gang.

Israels våpenhviler visker ut grensa mellom krig og fred.

Kardinalsjokk øker presset på Maduro

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Friedrich Merz’ angrep på innvandrere har skapt leven. Får det velgerne til å glemme den økonomiske krasjlandingen?

Vil lovfeste anneksjon

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Europeiske ledere planlegger et «fredsråd» for Ukraina, ledet av Donald Trump, ifølge Bloomberg. – Det er egentlig bare Trump som kan legge noe reelt press på Putin, sier statsviter.

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

– Domstolen på sitt beste

Horisont

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns lederposisjon i Labour.

Etter kommunismens fall har sosialismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordfø­rer­valget i New York.

RSF anklages for tortur og henret­telser etter å ha tatt kontroll over El-Fasher i Nord-Darfur. Byens fall øker frykten for at Sudan kan splittes enda en gang.

Israels våpen­hviler visker ut grensa mellom krig og fred.

Kardi­nal­sjokk øker presset på Maduro

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffi­ne­rier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsy­ning­s­kje­dene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Friedrich Merz’ angrep på innvand­rere har skapt leven. Får det velgerne til å glemme den økonomiske krasj­lan­dingen?

Vil lovfeste anneksjon

For noen er Adam Friedland den ameri­kanske venstre­si­das red­nings­mann

Europeiske ledere planlegger et «fredsråd» for Ukraina, ledet av Donald Trump, ifølge Bloomberg. – Det er egentlig bare Trump som kan legge noe reelt press på Putin, sier statsviter.

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

– Dom­stolen på sitt beste

At den norske Nobel­ko­mi­teen lar seg bruke av impe­ria­lis­tiske krigs­in­ter­esser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns leder­po­sisjon i Labour.

Etter kommu­nismens fall har sosia­lismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

RSF anklages for tortur og henrettelser etter å ha tatt kontroll over El-Fasher i Nord-Darfur. Byens fall øker frykten for at Sudan kan splittes enda en gang.

Israels våpenhviler visker ut grensa mellom krig og fred.

Kardinalsjokk øker presset på Maduro

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Friedrich Merz’ angrep på innvandrere har skapt leven. Får det velgerne til å glemme den økonomiske krasjlandingen?

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

– Domstolen på sitt beste

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns lederposisjon i Labour.

Etter kommunismens fall har sosialismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.