Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

#000

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

De siste ukene har en vill og skremmende KI-historie gått sin seiersgang verden over: En liten hær av såkalte KI-agenter, det vil si datamodellene til KI-giganten Open AI, hadde brutt seg ut av sitt eget digitale «fengsel», skaffet seg tilgang til internett og sammen «konspirert» for å hacke seg inn i et annet KI-selskap, Hugging Face.

Da nyheten spredte seg, ga det kraft til det som de siste årene har blitt en stadig mer utbredt og panikkfylt KI-fortelling. Ja, var Hugging Face-skandalen en forsmak på det sci-fi-aktige skrekkscenarioet mange har advart mot? Var KI-systemene nå blitt så smarte, «bevisste» og mektige at de hadde begynt å forfølge egne intensjoner utenfor menneskenes kontroll?

Eller var vi, som en del kritikere mente, vitne til et nytt forsøk fra KI-gigantene på å overdrive krafta i sin egen teknologi, i jakt på profitt som skal holde liv i en stadig voksende KI-boble?

En av dem som i alle fall ikke ville underspille Hugging Face-skandalens betydning og risikoen KI utgjør, var den amerikanske senatoren Bernie Sanders. De siste årene har den nå 84 år gamle sosialisten inntatt en lederposisjon i kampen mot de amerikanske tekoligarkenes KI-satsing og utbyggingen av kraftkrevende datasentre i USA.

I et åpent brev til Sam Altman, Dario Amodei og Mark Zuckerberg, lederne for verdens tre største KI-selskaper, Open AI, Anthropic og Meta, advarte Sanders mot en eksistensiell trussel mot menneskeheten som følge av KI-teknologi vi ikke lenger har makt over.

«I menneskehetens interesse: Stå ved det dere har sagt. Sett KI-utviklingen på pause. Det er ikke for seint å unngå en katastrofe. Slutt å bygge maskiner mennesker ikke kan kontrollere», skrev han.

Forrige uke varslet Sanders et lovforslag om et permanent forbud mot kunstig superintelligens – KI som overgår menneskelig intelligens – og en midlertidig pause i utviklingen av avansert KI fram til et nytt føderalt tilsyn har etablert sikkerhetsregler.

Men KI-toget ser ikke ut til å la seg bremse. Og samme dag som Sanders la fram sitt KI-forbud, lanserte Open AI i stedet en helt ny og enda kraftigere Chat GPT-modell. Den har fått navnet Astra og markerer ifølge Open AI starten på en «ny æra for AGI», eller kunstig generell intelligens: KI som kan mestre et bredt spekter av oppgaver på menneskelig nivå. Også Jensen Huang, lederen for selskapet som produserer mikrochipene Open AI bruker, Nvidia, hevdet at «AGI har ankommet».

Han blir anklaget for å være en nyttig idiot for USAs KI-oligarker

Lotta Elstad

Hvordan stiller man seg til Ukraina-støtta? Sanksjoner mot Moskva? Hvor langt skal et samarbeid med høyreekstremister strekke seg?

Slike spørsmål baler Italias statsminister Giorgia Meloni med for tida – ikke minst etter søndagens tyske valgsjokk. Høyreekstreme Alternativ for Tyskland (AFD) fikk hele 43,8 prosent i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt.

Det historiske resultatet har avdekket betydelige uenigheter i den italienske høyrekoalisjonen. Mens den ene visestatsministeren, Matteo Salvini fra partiet Lega, har hyllet det som «en enestående suksess» på X, har den andre, Forza Italia-leder og utenriksminister Antonio Tajani, kalt det «et bekymringsfullt signal».

Og det er egentlig ikke overraskende, ifølge Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i europeisk historie ved Universitetet i Oslo.

– All den tid hun ønsker å presentere partiet sitt, Italias Brødre, som et stuereint parti på høyresida, er det ikke hensiktsmessig for henne å bli sammenliknet med et så radikalt parti som AFD, sier hun.

Av regjeringspartiene er det Lega som er nærmest AFD, forteller Wolff. I sin tid var disse partiene også allierte i gruppa Identitet og Demokrati i Europaparlamentet. Alliansen brøt imidlertid sammen i 2024 – da Lega var med på å kaste ut AFD etter at toppkandidaten Maximilian Krah sa i et intervju med den italienske avisa La Repubblica at et SS-medlemskap ikke automatisk innebar at man var kriminell.

I dag tilhører Lega og AFD to forskjellige grupper i EU, men Salvinis tilnærmelser kan muligens bane vei for et tettere samarbeid igjen, melder Euronews.

Nasjonal Samling har eyes on the prize. De kan vinne valget.

Salvini jubler – Le Pen er taus

Amanda Flyvbjerg

På en støvete, svart sofa med flerret og brent trekk ligger Tarek Mroueh og ser ut gjennom et åpent hull i stueveggen.

Balkongdøra er borte. De fleste bygningene rundt ligger i ruiner. Likevel kommer han tilbake og legger seg på sofaen hver dag. Tjue minutter. Ikke mer.

– Jeg trenger det øyeblikket hvor jeg lukker øynene og glemmer alt, sier han.

Leiligheten ligger i Nabatieh al-Fawqa, få kilometer fra det som har blitt et nytt brennpunkt i krigen mellom Israel og Hizbollah: høydedraget Ali al-Taher.

Tarek Mroueh bodde her sammen med mora og broren sin, men familien har ikke oppholdt seg fast i leiligheten siden krigen mellom Israel og Hizbollah brøt ut i mars. Da våpenhvilen trådte i kraft 17. april, vendte han tilbake.

Siden har angrepene rykket nærmere, og nå kommer han bare for å ligge på sofaen en kort stund.

– Jeg har brukt tre dager på å rydde opp, og nå skal vi til å reparere skadene. Men jeg vet ikke om jeg i det hele tatt har et hjem om et par dager, sier han.

– Selvfølgelig kjenner jeg på en form for sorg. Men det er bare et hjem. Jeg kan finne et annet sted å bo. Men jeg vil bare vite hva jeg skal forholde meg til. Jeg befinner meg hele tida i en venteposisjon og i uvisshet.

Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt har et hjem om et par dager.

De vendte hjem. Nå venter de på Israels neste trekk.

Hanna Mortensdatter Vandeskog

Alternativ for Tyskland (AFD) sitt brakresultat i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt søndag har sendt sjokkbølger gjennom det tyske jødiske samfunnet.

«Jeg er personlig rystet over dette valgresultatet», sa Josef Schuster, president for Det sentrale jødiske råd i Tyskland, til avisa Haaretz kort tid etter at stemmeopptellingen var avgjort mandag.

Det sentrale jødiske råd er en paraplyorganisasjon for jødiske menigheter og delstatsforbund i Tyskland, som ble grunnlagt i 1950. De fungerer i dag som den tyske jødiske befolkningens fremste politiske og samfunnsmessige talerør overfor tyske myndigheter.

Schuster uttrykte samtidig stor frykt for hva AFDs økende oppslutning vil gjøre med landets utdanningsinstitusjoner.

«Utdanning er det viktigste grunnlaget for å bevare vårt åpne samfunn og bekjempe antisemittisme», fortsatte Schuster.

Et av AFDs valgløfter har vært å restrukturere det tyske skoleverkets historieundervisning. Målet er å framheve Tysklands førkrigshistorie og samtidig nedskalere oppgjøret med landets nazistiske fortid. Disse tiltakene inngår i et breiere politisk forsøk på å gjenetablere en nasjonal stolthetsfølelse.

Hans-Thomas Tillschneider, talsperson for AFDs kultur- og utdanningspolitikk i delstatsparlamentet i Sachsen-Anhalt, har tidligere sammenliknet Tysklands 

, altså minnepolitikken etter holocaust, med en «zombie» i tysk selvforståelse.

Han har uttalt at minnekulturen har bidratt til å skape en «skyldkult», som har innprentet en vedvarende form for selvforakt i den tyske befolkningen og gjort dem sårbare for fortellingen til «globalistiske» krefter i EU og USA.

Vi trenger en bred folkefront som ikke bare står opp mot fascistene i det østlige Tyskland, men også mot fascistene i Jerusalem.

Fortviler etter AFD-seier

Yngvild Gotaas Torvik

Knut Gjerseth Olsen

For første gang siden andre verdenskrig går et ytre høyre-­parti seirende ut i et tysk valg.

Søndagens valg ga Alternativ für Deutschland (AFD) 43,8 prosent av stemmene i delstaten Sachsen-Anhalt. Valget ble en katastrofe for kristendemokratene CDU, som har styrt delstaten de siste årene. De falt fra 37,1 til 17,2 prosent av stemmene.

AFDs leder i delstaten, Ulrich Siegmund, sa på en pressekonferanse at partiet nå har et «veldig klart regjeringsmandat – det kunne knapt vært tydeligere».

Politikeren, som avisa Der Spiegel i helga omtalte som «Tysklands farligste mann», fortalte pressa at han nå vil snakke med «parlamentariske grupper eller enkelte parlamentsmedlemmer som ønsker å ta denne historiske oppgaven sammen med oss».

I flere delstater er AFD erklært høyreekstremt av tyske sikkerhetsmyndigheter, inkludert i Sachsen-Anhalt. Det innebærer at sikkerhetstjenesten kan overvåke politikerne fordi disse jobber mot den tyske grunnloven.

Mange ønsker også å forby partiet. Valgresultatet beskrives som et politisk jordskjelv som ryster Tyskland og sender sjokkbølger ut i Europa.

Blant de europeiske toppolitikerne som reagerer på AFDs valgskred, er Polens statsminister Donald Tusk, som skriver på X: «I Polen kan bare idioter eller forrædere glede seg over AFDs triumf». Frankrikes finansminister sier han er bekymret.

Eks-kommunist kan sikre ytre høyre-parti makt i Tyskland

«Malvinas er argentinsk, både historisk og juridisk. Det er det ingen diskusjon om.»

Det sa Argentinas president Javier Milei i en rikstale torsdag kveld. «Islas Malvinas» er det argentinske navnet på Falklandsøyene.

Uttalelsen omtales som en helomvending for presidenten, som fram til nå har lagt seg på en langt mer forbeholden tone i striden med Storbritannia om den søratlantiske øygruppa.

Milei har tidligere uttalt at Argentina først vil gjenvinne kontroll over øyene den dagen befolkningen selv ønsker det. Det har fått opposisjonen til å rase mot presidenten, ettersom de mener han i praksis anerkjenner selvbestemmelsesretten til emigranter fra en okkupasjonsmakt.

Torsdagens uttalelse tyder derimot på en markant kurs­endring.

«Øyboerne, som er en befolkning plassert i et okkupert territorium, har ingen legitim rett til selvbestemmelse», sa Milei i talen. Han beskrev øygruppas nåværende status som en «kolonial situasjon».

Nå hevder flere analytikere at president Mileis utspill først og fremst må ses som krisestrategi for å øke regjeringens oppslutning fram mot presidentvalget i 2027.

Øyboerne har ingen legitim rett til selvbestemmelse.

Snur på hælen om øygruppe

Espen Eichhöfer

Ulrich Siegmund er på vei, får vi høre. Ytre høyres wonderboy, altså. Alternative für Deutschland (AFD) sin stjerne i delstaten Sachsen-Anhalt, midt i Tyskland.

Siegmund har under sommerens valgkamp løftet det kontroversielle partiet opp til 43 prosent på målingene. Før morgendagens delstatsvalg er de nær å få styre Sachsen-Anhalt med reint flertall.

Partiet Siegmund leder, er mildt sagt kontroversielt. Her i delstaten er de erklært «åpenbart ekstremistisk» av sikkerhetstjenesten.

– Siegmund skal være her om 45 minutter, sier en som står og tripper.

Mens vi venter på Siegmund, kan vi ta et blikk på scenen sett fra andre siden av gata. Ytterst til venstre, foran Die Linkes valgbod, står to ungdommer og diskuterer. Et par meter til høyre for dem står en sosialdemokrat iført en tettsittende rød T-skjorte aleine foran SPDs bod. Han prøver å fange mulige velgere som strener forbi. På bordet foran seg har han en pappeske med premier med til folket, men ingen stopper opp ved lykkehjulet han har satt opp.

Til høyre for sosialdemokraten følger den kristenkonservative boden. Der står en valgkampmedarbeider og klemmer på en av lykkehjul-premiene de har tatt med for å tekkes velgere: en stressball. Akkurat den kan nok CDU-politikerne selv få nytte av under morgendagens valg.

CDU-dama kaster et blikk på boden som ligger lengst til høyre. Mens stressballen roterer fortere og fortere rundt i håndflata hennes, kan hun se at alle går forbi henne også, og at det begynner å bli folksomt der borte, til høyre for Tysklands høyre.

Vi kan ikke redde Tyskland sammen med dem som har drevet landet til grunne.

Han kan skape ytre høyres nye laboratorium

Pernille Solheim

Med brask og bram kunngjorde Scott Bessent – USAs finansminister – nylig at den høyst upopulære Iran-krigen framover skulle være av økonomisk art. USA skulle isolere og felle det iranske regimet ved å fortsette blokaden og yte nytt press på landets handelspartnere.

Analytikere tolket den økonomiske krigserklæringen som et forsøk på å dempe den kaotiske Iran-situasjonen før mellomvalget i USA 3. november. Men istedenfor å utvikle seg til en stille konflikt har krigen eskalert militært, med gjensidige angrep for første gang på en måned.

Ifølge iranske medier rammet USA denne uka et bryllup i Hormozgan-provinsen, der fire mennesker ble drept, inkludert en fire år gammel gutt. USAs visepresident JD Vance avviste imidlertid på torsdag at det som foregår, kan beskrives som «krig».

Trump-administrasjonen hevder den har lagt Irans militærkapasitet i grus og tatt kontroll på det kritiske Hormuzstredet. Fredag nådde dieselprisene i USA likevel et nytt toppnivå.

Iran og USA inngikk i juni en intensjonsavtale som skulle forlenge våpenhvilen, gjenåpne Hormuzstredet og legge til rette for videre forhandlinger. Den kollapset så i juli.

Nå vil Iran tilbake til intensjonsavtalen, mens Trump-administrasjonen krever en helt ny avtale som også omfatter Irans atomprogram.

Det innser de at de ikke vil oppnå ved å lene seg tilbake, ifølge Hamdidreza Azizi i International Crisis Group.

«Hybridtilnærming – kombinasjonen av militærmakt, blokade og økonomisk press – er det eneste alternativet som ser ut til å være tilgjengelig for USA akkurat nå», sier han til AP.

Faren øker før mellomvalget

Sofie Grønntun Nissen

En progressiv bølge. Et venstrepopulistisk opprør. Sosialismens sommer.

Betegnelsene er mange på strømningen som nå utfordrer det demokratiske etablissementet i USA. De siste månedene har progressive kandidater vunnet primærvalg over hele landet – flere mot mangeårige, etablerte demokrater.

Bak flere av seirene står Democratic Socialists of America (DSA), som med over 100.000 medlemmer og en omfattende grasrotorganisasjon har blitt en stadig viktigere valgkampmaskin på venstresida.

Men bak den rosenrøde framgangen til sosialistene ulmer en intern strid – eller en «borgerkrig», slik nettstedet Axios nylig beskrev det.

I sentrum står særlig Alexandria Ocasio-Cortez (AOC), kongressrepresentanten som lenge har vært et av USAs fremste ansikter utad for demokratisk sosialisme. Men der enkelte i DSA vil ha henne som presidentkandidat i 2028, mener andre at hun har blitt for pragmatisk – og for lite sosialistisk.

For hva skjer når en bevegelse som lenge har stått på utsida, plutselig får politisk makt? Skal DSA bruke den til å forandre Det demokratiske partiet innenfra – eller bygge et alternativ?

– Det blir millionspørsmålet, sier David Duhalde, mangeårig DSA-medlem og tidligere visedirektør for organisasjonen, over videosamtale fra New York.

Duhalde er en av tre DSA-veteraner Klassekampen har snakket med om veivalgene som nå venter den amerikanske venstresida. Ifølge ham ligger den mest grunnleggende striden i forholdet til Det demokratiske partiet.

Du vinner ved faktisk å få ting gjort. Det er sånn du bygger tillit.

Sosialistene splittes i jakta på makta

USAs tek-oligarker vil ha både små og store om bord på KI-toget, men nå trekker New Yorks borgermester Zohran Mamdani i bremsene. Og når barna i New York vender tilbake til skolen neste uke, har sosialisten Mamdani lagt opp til en skolehverdag der elevrettede KI-verktøy kastes ut av klasserommene i USAs største by.

Det skjer etter at Mamdani onsdag la fram det mest omfattende KI-forbudet i det amerikanske skolesystemet til nå: Et ettårig forbud mot bruk av KI for elever i New Yorks offentlige skoler til og med åttende klasse.

Forbudet omfatter til sammen nesten 600.000 barn og gjelder ikke bare KI-programmer som Chat GPT, men også all programvare der såkalt generativ kunstig intelligens kommuniserer direkte med elevene. Forbudet betyr at byens skolemyndigheter må skru av KI-løsninger i 38 ulike digitale skoleprogrammer eller skrote disse programmene helt.

– Tek-industrien vil ha oss til å tro at KI i tidlig utdanning ikke bare er uunngåelig, men nødvendig. Vi ser det ikke på den måten, sa Mamdani da han presenterte det nye forbudet.

– Jeg har ennå til gode å se en studie som viser at KI tjener elevene (...), selvfølgelig bortsett fra studier som er sponset av de samme selskapene som profitterer, sa han.

I første omgang gjelder forbudet ett år. I denne perioden skal en koalisjon av lærere, elever, foreldre, fagforeninger, politikere og eksperter studere konsekvensene av forbudet. Deretter skal byen bestemme hva den videre og permanente KI-politikken skal være.

Selv begrunner Mamdani forbudet med frykt for at tidlig KI-bruk skal gå ut over barns evne til å tenke og løse problemer på egen hånd. Han mener barn trenger lærere og menneskelig kontakt og at de må lære seg å stille spørsmål og arbeide seg fram til svar uten å sette bort tenkningen til en maskin.

Forbudet markerer samtidig en politisk retrett for Mamdanis administrasjon. Tidligere i år la de nemlig fram mer liberale KI-regler for skolene, men møtte kraftig motstand fra foreldre, lærere og eksperter, som har organisert seg i grasrotbevegelsen The AI Moratorium (AIM) Coalition.

Vil redde barna fra oligarkenes KI-klør

Israel går til valg 27. oktober, og opposisjonen er fast bestemt på å felle Benjamin Netanyahus regjering.

Et sted går imidlertid grensa: Ingen av Israels fremste opposisjonsledere har åpnet for å samarbeide med partier som representerer arabere og palestinere i Israel – selv om det kan bli helt nødvendig. Flere av dem har tvert imot utelukket det.

Denne motviljen mot å samarbeide med arabiske partier har lenge vært et politisk tabu i Israel. Etter det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober 2023 har motstanden mot å slippe arabiske partier inn i regjeringsvarmen imidlertid blitt ytterligere forsterket.

Derfor vakte det oppsikt at den jødiske tidligere polititoppen og parlamentarikeren Yoav Segalovitz denne uka meldte seg inn det arabisk-palestinske partiet Raam.

«Den utbredte påstanden om at det etter 7. oktober er umulig å ha et politisk partnerskap med arabiske partier, er absurd og falsk», sa Segalovitz – en selverklært sionist – ifølge avisa Haaretz.

Segalovitz, som blir Raams kandidat til posten som nasjonal sikkerhetsminister, mener at det er umulig å oppnå nødvendig endring i Israel uten politisk samarbeid på tvers. Det samme sa Raam-leder Mansour Abbas under kunngjøringen.

«Jeg har lært én ting de siste årene: For å få til forandring, trenger man partnerskap», sa han.

Det er ikke tilfeldig at Abbas har alliert seg med nettopp Segalovitz. Som tidligere viseminister for nasjonal sikkerhet klarte Segalovitz nemlig å stagge kriminalitetsraten i palestinske samfunn: Antallet skyteepisoder ble redusert med 30 prosent, ifølge The New York Times. Det gjorde ham svært populær blant arabiske borgere i Israel.

Velgere kan mene at han går for langt i forsøket på å tekkes sine jødiske motparter.

Usannsynlig allianse ryster Israel før valget

Katarina Poensgen

Det har ikke manglet på jobbtilbud for den tidligere ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov etter at han ble sparket av president Volodymyr Zelenskyj i juli.

I slutten av august ble han ansatt som rådgiver for Italias forsvarsminister. Nå går Fedorov også inn i privat sektor, og skal etablere et nytt selskap innen forsvarsteknologi. Med seg som hovedinvestor har han Alex Karp, toppsjefen for det svært kontroversielle teknologiselskapet Palantir. De har levert teknologi til Ukraina under krigen, også mens Fedorov hadde ansvar for landets forsvar og militære anskaffelser.

Samarbeidet har utløst kritikk og spørsmål om hvorvidt Ukrainas forsvarsteknologiske erfaringer, bygget opp under krigen og med omfattende vestlig støtte, nå kan bli kommersialisert gjennom private amerikanske interesser.

«Vårt ambisiøse nye prosjekt skal styrke Ukraina og bidra til å bygge en tryggere framtid for hele verden», skriver Fedorov på X, i et innlegg som er publisert sammen med en video av ham og Karp.

I videoen sier Karp at han tror selskapet vil «bringe kunnskapen og skarpsindigheten deres om krigens kunst som et produkt til allierte land».

Ifølge Fedorovs team skal selskapet utvikle forsvarsteknologi basert på Ukrainas erfaringer med blant annet droner, kunstig intelligens og moderne krigføring.

Det er ikke opplyst hvor stort investeringsbeløpet fra Palantir er eller hvilken type investering det er snakk om.

Den franske entreprenøren og Kina-kjenneren Arnaud Bertrand mener samarbeidet er problematisk på flere områder:

Vårt ambisiøse nye prosjekt skal styrke Ukraina.

Palantir-sjefen hjelper Fedorov

Aktuelt

Francesca Borri

Italiensk journalist og forfatter

Det var en privat middag til ære for en kjent person, en helt i Europa. Men mennene befant seg på den ene siden, og ­kvinnene, eller mer presist: konene, befant seg på den andre.

Koner som serverte middag og så serverte seg selv, sammen med restene. Som utlending ble jeg plassert blant mennene, men bare under middagen. Hele den foregående uka, på heltens pensjonat, måtte jeg vaske opp, feie gulv og stryke skjorter. Siden jeg var den eneste kvinnen, var det min jobb. Selv om jeg bodde på et annet pensjonat.

Men de var palestinere, og det er slikt ingen snakker om. Ingen tenker på det engang.

det eneste jeg leser om Afghanistan, på den eneste dagen da landet igjen befinner seg i nyhetsbildet: 15. august – årsdagen for Kabuls fall. Som faktisk fortsatt er der. Kabul har ikke falt i det hele tatt. De har til og med fått tilgang til litt mer elektrisitet der nå.

Men i flere år har den eneste historien i pressen og på TV vært mennene på den ene siden og kvinnene på den andre. Det er alt. Afghanistan er så oversett at ingen har fått med seg at oppe i alt dette, bor jeg i Kabul. Ingen spør meg om noe.

Som vanlig mener journalistene at de allerede vet alt, selv om de ikke er her.

, da Taliban fikk tilbake makta, var det ingen som tvilte. Alle var sikre på at Afghanistan ville bli en narkostat som spesialiserte seg på opium, i tillegg til å være base for al-Qa’ida – og at det ville ende i borgerkrig, at Taliban ikke ville vare lenge. USA gjorde absolutt sitt beste for å forsikre seg om at det ville bli utfallet.

Fra 2021 har Afghanistan vært avskåret fra det internasjonale finanssystemet, og alle midlene fra sentralbanken deres er frosset i utlandet. Har du lyst til å skrive inn dattera di ved et nettuniversitet? Kjøpe en e-bok til henne på Amazon? Kredittkortene fungerer ikke.

Det har du ikke lest om noe sted, har du vel? Og hva er formålet med denne isoleringen? Vil den ta slutt? I bytte mot hva? Gjenåpning av skolene? En inkluderende regjering? Det er det ingen som aner. Fordi dette var en umiddelbar beslutning. Den ble tatt før skolene stengte, før regjeringen ble erklært.

Mot alle odds har ikke Kabul bare latt være å falle, men økonomien vokser. Til tross for alt

Afghanistan blir ­redusert til én fortelling

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 30. juni utløp en tidsfrist som ingen sørafrikansk lov hadde fastsatt og ingen domstol ville ha håndhevet. I månedsvis hadde innvandringsfiendtlige organisasjoner erklært at illegale innvandrere hadde frist til utgangen av juni på å forlate landet. Ultimatumet hadde ingen støtte i grunnloven. Likevel fikk det kraft.

Migranteide butikker stengte, arbeidere holdt seg hjemme, familier fant andre steder å sove og folk begynte å forlate landet.

var som forventet: De fordømte selvtekten, insisterte på at innvandring var statens ansvar og gjorde seg klare til en større sikkerhetsoperasjon. Likevel var det en dobbelthet i responsen: Bevegelsens skille mellom «illegale innvandrere» og innvandrere for øvrig lignet statens egne definisjoner, selv om språket var mer ekstremt.

30. juni ble dermed mer enn enda en episode med fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrika. Det var en påminnelse om et tilbakevendende postkolonialt drama: ­øyeblikket da afrikanske migranter blir et nasjonalt problem som skal løses ved at de fjernes.

 har dette fått sitt eget vokabular: xenofobi, afrofobi, vigilantisme, «sett sørafrikanerne først».

Historien er ubehagelig fordi den gir oss et speil. I 1969 beordret Ghana utlendinger uten arbeidstillatelse eller jobb til å forlate landet. Flere hundre tusen reiste, mange av dem nigerianere. I 1983 gjorde Nigeria noe tilsvarende i langt større skala: Over én million ghanesere ble utvist. De rutete bagene ghaneserne bar tingene sine i, har fått navn etter hendelsen kalt «Ghana must go».

«Ghana Must Go» har siden blitt en vits i Vest-Afrika. Men uttrykket beskriver også et politisk faktum: Nasjonal tilhørighet blir mest intens når den kan behandles som en knapp ressurs.

å forklare disse episodene som utbrudd av nasjonalisme, som om årsaken bare var at folk hadde glemt sitt panafrikanske engasjement. Men nasjonalisme er ofte et symptom på underliggende konflikter snarere enn årsaken til dem. Spørsmålet er hva slags økonomi som gjør at nasjonalt medborgerskap oppleves som den siste eiendelen folk har igjen.

I Ghana og Nigeria kom utvisningene etter perioder med arbeidsinnvandring og relativ velstand. Da økonomiene gikk inn i krise, hadde staten mindre å fordele og større behov for å vise at noen fortsatt hadde kontroll. Dette er et mønster som nyliberalismen skaper. Det er ikke bare det at folk blir fattigere, men at rettigheter blir til noe man må konkurrere om. Når arbeidsplasser, boliger og offentlige tjenester blir knappere, kan migranten bli gjort ansvarlig for presset som kapital, innstrammingstiltak og sviktende tjenester har skapt.

Det er ikke bare fremmedfiendtlighet, men en forvrengt form for klassepolitikk

Afrikas migrantproblem

Lily Lynch

amerikansk analytiker

Hvis det transatlantiske samfunnet er som en mektig, men ulykkelig familie, er Nato-toppmøtene som familiens kleine høytidsfeiring: arrangementer fulle av påtvunget munterhet og fotomuligheter, med en uuttalt avtale om ikke å nevne den enorme elefanten i rommet. Under Nato-toppmøtet i Ankara i forrige måned var elefanten Israel.

Med unntak av Trump forholdt nesten alle Nato-lederne seg relativt tause om Israel og deres krig mot Iran. Tausheten var særlig påfallende når det gjaldt Tyrkia, som israelske politikere har kalt «det neste Iran», og som lever med en krig som utspiller seg på den andre siden av den 534 kilometer lange grensa deres mot Iran.

 var å rette oppmerksomheten tilbake mot Ukraina. På fjorårets møte i Haag ble spørsmålet om Ukraina skjøvet ut i kulissene. Det eneste målet med toppmøtet i 2025 var å få de allierte til å etterleve Trumps krav om å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP.

Alle saker som distraherte dette, risikerte å støte Trump fra seg, og alle gikk på tå hev for ikke å forarge familiens tyranniske patriark. Nå som spørsmålet om forsvarsbudsjettene er midlertidig løst, kunne Ukraina igjen få hovedrolla i Ankara. Bare USA og Israels krig mot Iran kunne ta vekk denne oppmerksomheten.

Men folk var fortsatt bekymret for å forarge Trump av mange andre grunner. I månedene fram til toppmøtet hadde Trump gjentatte ganger refset sine allierte fordi de ikke ville bli med USA og Israel i krigen mot Iran og åpne Hormuzstredet. Enkelte europeiske ledere hadde til og med kritisert krigen, men i Ankara hadde få av de allierte lyst til å minne Trump om denne uenigheten.

som sydet under overflata. I månedene før toppmøtet igangsatte Israel en propagandakampanje mot Tyrkia. Israels tidligere statsminister Naftali Bennett gikk så langt som til å kalle Tyrkia for «det neste Iran». Men i Ankara ble dette stort sett feid under teppet. Da spørsmålet dukket opp, kavet Nato-lederne for å nå fram til en samkjørt posisjon.

I et intervju det har blitt hyppig harselert med, spurte journalisten Hadley Gamble Natos generalsekretær Mark Rutte om en militær konfrontasjon mellom Tyrkia og Israel ville utløse Natos artikkel 5. Rutte virket satt ut. «Erdogan er en svært klok president», sa han. «Han vil ikke sette seg i en situasjon som kommer ut av kontroll.»

Gamble presset ham deretter på hva som ville skje hvis Netanyahu gjorde en militær konfrontasjon uunngåelig. I stedet fyrte Rutte av et svar om 7. oktober og Hamas. Slik unngikk han å svare på det egentlige spørsmålet om artikkel 5, som problematiserte betydningen av Natos prinsipp om kollektivt forsvar.

å ta stilling til andre Israel-relaterte saker. På sidelinja ble det holdt en panelsamtale om påstått valgpåvirkning i en ikke-medlemsstat, Moldova. Valget i Moldova høsten 2025 fikk mye oppmerksomhet med tanke på påstått russisk innblanding. Men Israels innblanding i valget i Slovenia – som er Nato-medlem – fikk ingen oppmerksomhet.

Hvorfor har relasjonen mellom Israel og Nato fått den merkelige posisjonen den har i dag?

Utenriks

Aktuelt

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Alternativ for Tysklands valgsuksess i helga røper en dyp splittelse blant Europas ytre høyre-partier.

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høydedraget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

Fortviler etter AFD-seier

Høyreekstreme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regjeringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

Argentinas president Javier Milei har endret mening om Falklandsøyene. Han danser etter Trumps pipe, mener veteran.

Et parti som offisielt er erklært ekstremistisk og en trussel mot demokratiet kan i morgen vinne reint flertall i en tysk delstat.

Faren øker før mellomvalget

Democratic Socialists of America (DSA) vil forandre USA. Men først må de bli enige om hvordan.

Zohran Mamdani gjør New York til hovedstad for opprøret mot kunstig intelligens. Nå forbyr den sosialistiske borgermesteren bruk av KI på alle de offentlige barneskolene i USAs største by.

Jødiske Yoav Segalovitz melder seg inn i et arabisk-palestinsk parti, og bryter dermed «det israelske tabuet». Det kan markere et avgjørende vendepunkt i israelsk politikk, mener Midtøsten-forsker Yossi Mekelberg.

Palantir-sjefen hjelper Fedorov

Horisont

Det er blitt et land vi tror vi kjenner.

En uoffisiell frist for at «illegale innvandrere» skulle forlate landet, fikk reelle konsekvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanskeligere for Nato å holde på avstand.

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Alternativ for Tysklands valg­suk­sess i helga røper en dyp splittelse blant Europas ytre høyre-partier.

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høyde­draget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

Fortviler etter AFD-seier

Høyre­eks­treme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regje­ringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

Argentinas president Javier Milei har endret mening om Falklands­øyene. Han danser etter Trumps pipe, mener veteran.

Et parti som offisielt er erklært ekstre­mistisk og en trussel mot demo­kra­tiet kan i morgen vinne reint flertall i en tysk delstat.

Faren øker før mellom­valget

Democratic Socialists of America (DSA) vil forandre USA. Men først må de bli enige om hvordan.

Zohran Mamdani gjør New York til hovedstad for opprøret mot kunstig intel­li­gens. Nå forbyr den sosia­lis­tiske borger­mes­teren bruk av KI på alle de offentlige barne­sko­lene i USAs største by.

Jødiske Yoav Segalovitz melder seg inn i et arabisk-palestinsk parti, og bryter dermed «det israelske tabuet». Det kan markere et avgjørende vendepunkt i israelsk politikk, mener Midtøsten-forsker Yossi Mekelberg.

Palantir-sjefen hjelper Fedorov

Det er blitt et land vi tror vi kjenner.

En uoffisiell frist for at «illegale innvand­rere» skulle forlate landet, fikk reelle konse­kvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanske­li­gere for Nato å holde på avstand.

Alternativ for Tysklands valgsuksess i helga røper en dyp splittelse blant Europas ytre høyre-partier.

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høydedraget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

Høyreekstreme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regjeringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

Argentinas president Javier Milei har endret mening om Falklandsøyene. Han danser etter Trumps pipe, mener veteran.

Et parti som offisielt er erklært ekstremistisk og en trussel mot demokratiet kan i morgen vinne reint flertall i en tysk delstat.

Faren øker før mellomvalget

Zohran Mamdani gjør New York til hovedstad for opprøret mot kunstig intelligens. Nå forbyr den sosialistiske borgermesteren bruk av KI på alle de offentlige barneskolene i USAs største by.

En uoffisiell frist for at «illegale innvandrere» skulle forlate landet, fikk reelle konsekvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanskeligere for Nato å holde på avstand.