Masekoppen 15. mai
Loppis-galskap Loppemarked-sesongen nærmer seg slutten, men det er et par skoler igjen denne måneden. Og i takt med at det blir færre lopper, får tydeligvis folk også færre manerer.
Jeg vet ikke om det bare er rein desperasjon etter å få tak i de siste unike og billige tingene, eller en undertrykt sorg over at loppemarkedene snart er over for denne gang. Eller kanskje er det noe med at tida der barna kunne jobbe og leke for seg selv ute i skolegården, uten at voksne trengte å bry seg om stort annet enn å prute på porselenskopper og denimjakker, er over.
Uansett er de første åpningstidene på loppemarkedene jeg har vært på den siste tida, noe av det mest fryktinngytende jeg har opplevd på lenge. Folk som trenger seg fram med Ikea-posene sine med et morderisk blikk. Folk som går i par slik at den ene kan passe på en ting eller et møbel mens den andre pruter med selger og henter bilen.
Jeg kom over en kommode som var litt fin, og som jeg begynte å se på, da en kvinne plutselig smatt foran, åpnet alle skuffer og skap og inspiserte, før hun ropte «SOLGT, jeg tar denne». Jeg sverger på at jeg så et ondt smil i munnvika hennes også.
Innendørs er det ikke stort bedre.