Onsdag kommer masteroppgaven til helseminister Ingvild Kjerkol opp i nemnd for studentsaker ved Nord Universitet. Der må hun behandles som alle andre studenter. Det var også Jonas Gahr Støres hovedbudskap da statsministeren i januar innkalte til pressekonferanse om Kjerkol-saken. Hele 125 passasjer – 12 prosent av totalen – viste seg å være kopier av andres arbeid. Likevel nektet Støre å si om Kjerkol hadde jukset eller ei. Svaret var kjedelig, men viser også at statsministeren har korrekt rolleforståelse. Han er Kjerkols sjef, ikke sensor. Derfor valgte Støre å avslutte pressekonferansen med disse ord: «Jeg er glad for at Nord universitet nå vil foreta en vurdering av oppgaven. Ingvild vil da få en vurdering av sitt mastergradsarbeid på linje med andre studenter. Det er rettferdig og det er riktig».
En som ikke er glad for at Nord universitet vurderer oppgaven på nytt, er Ingvild Kjerkol. Det er ikke så rart. Nord universitet behandlet 19 fuskesaker i fjor. I 18 av dem ble studenten felt. TV2 fortalte fredag om et brev Kjerkols advokat har sendt universitetet. Her står det ingenting om at det er rettferdig og riktig at Kjerkol vurderes på nytt. Tvert imot trekker Kjerkols advokat i tvil om universitet i det hele tatt har lov til å vurdere oppgaven nå. «Slik saken er presentert av universitetet framstår det som at de mener at de kan ombestemme seg nærmere 3 år etter at sensur ble gitt og uavhengig av forvaltningslovens saksbehandlingsregler», skriver hun.
Jonas Gahr Støres pressesjef sier til TV2 at statsministeren ikke var varslet om at Kjerkol hadde hyret inn advokat. Vi antar at hun heller ikke har fortalt at den juridiske strategien går ut på å undergrave alt Støre har sagt i saken. Det er forbløffende at Kjerkol setter hensynet til masteren i helseledelse foran troverdigheten til sin egen og landets regjeringssjef. Mer alvorlig enn den bristende rolleforståelsen er imidlertid kunnskapssynet som legges for dagen. Skulle universitetet ignorere at helseministeren har kopiert fordi hun slapp unna med det for tre år siden? Den ideen bryter fundamentalt mot det akademiske kallet om alltid å søke sannheten – også når det betyr å utfordre det etablerte.