De siste ti årene har barn og unges psykiske helse blitt alvorlig forverret. Tallene på angst og depresjon har mer enn doblet seg i flere land, og Norge er intet unntak. Torsdag skrev vi om den nye boka «The Anxious Generation», skrevet av den amerikanske professoren Jonathan Haidt. Han peker på en mobilbasert barndom som årsaken. Bokas konklusjoner får støtte av den norske samfunnsmedisineren Steinar Krokstad. Gjennom sitt arbeid med Helseundersøkelsen i Trøndelag, Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning, har han sett at angst og depresjon rammer stadig flere unge. «Det finnes ikke noen god alternativ hypotese til forverringen enn overgangen til en telefonbasert barndom. Det har endret livet til barn og ungdom og har i sum hatt en sterk negativ effekt», sier Krokstad.
Haidt foreslår tiltak for å stanse den negative utviklingen. Han vil ha høyere aldersgrenser for mobiltelefoner og særlig for sosiale medier som Snapchat, Tiktok og Instagram. Dessuten vil han ha mobilfrie skoler. Krokstad ser på dagens situasjon som et folkehelseproblem vi må løse i fellesskap. Han viser til røykeloven, hvor tiltak forandret normer og praksis i befolkningen. Det er et godt eksempel. Staten gir dessuten befolkningen råd om hva som er sunt å spise, uten at det oppleves særlig inngripende. Likevel har det vært en utpreget vegring mot tiltak for å begrense tidsbruk på skjerm og sosiale medier fra ung alder. Frykten for ikke å være i takt med tida har hatt dypt rotfeste hos styresmaktene.
Men noe må gjøres når barn får det stadig dårligere med seg selv. God folkehelse er viktig, enten det dreier seg om kropp eller sjel. Vi må heller ikke gjøre det vanskeligere enn det er, og et godt sted å starte er å skjerme skoledagen fra mobiler og sosiale medier. Her har vi allerede tatt første skritt. Så må myndigheter med markedsføringsloven i hånda stille strenge krav til sosiale medier rettet mot unge. Norge har en stolt tradisjon for folkehelsearbeid. Den må vekkes til live i møte med en sykeliggjørende mobilbarndom.