I sin nye roman går Kjersti Ericsson tilbake til de tidlige 1950-årene, da hun selv var barn. Jeg-fortelleren i boka er en klok, aldrende kvinne, ikke ulik forfatteren selv, som ser tilbake på livet sitt. Helt sentral er oppveksten i enkle kår i Trondheim tett på en nærværende mor og med en ofte bortearbeidende far.
Kjersti Ericsson dissekerer det sammensatte forholdet mellom mødre og døtre i en skarp og øm roman.
Mors hus
