Med «Nattskolen», fjerde bind i romansyklusen som startet med «Morgenstjernen», tar Karl Ove Knausgårds uavsluttede serie en ny vending. Mens de foregående bøkene har operert med flere jeg-fortellere, råder Kristian Hadeland grunnen alene, hovedsakelig i London, der han utdanner seg til fotograf, med kunstneriske ambisjoner. Tross romanens fengende litterære og kunsthistoriske referanser, samt refleksjoner over sjarlataneriet i en moderne kunstverden, framstår Hadeland som en mindre interessant forteller. For å si det passe banalt: Han virker ond og dum, særlig i omgang med kvinner. Selv når han dreper et annet menneske, skjer det i vanvare, uten at han er i stand til verken å tie eller å tale om drapet på reflekterte måter.
Portrettet av kunstneren Kristian Hadeland er ikke like engasjerende som tidligere romanfigurer.
Ond og dum
