Over hundre tusen nordmenn lider av demens, og hvert år rammes 10.000 nye personer. Rundt hver av dem står en krans av pårørende. Vi er mange som har sett et menneske krympe innover i seg selv, ofte på en institusjon. Hukommelsestap knyttet til alt som betyr noe for oss; språk og minner, relasjoner, fellesskap og familie. Det er ikke rart at demens er et tilbakevendende tema i litteraturen. Her kan de enkleste setninger svi, som i Rune Christiansens «Jeg går i sorg» fra i fjor: «Hun spør meg hvem jeg er. Jeg svarer at jeg er sønnen hennes. Et av disse øyeblikkene da det selvfølgelige er utenfor rekkevidde. Hun sier jeg har vokst. Hvem er du? gjentar hun.»
Grafiske fortellinger om demens utdyper der ordene stanser opp.