Det er en parodi i Kevin Vågenes’ «Parterapi» som har fått meg til å rødme spesielt mye. Siv Anita, småbarnsmoren som tar enhver samtale som invitasjon til å gjenfortelle podens mange gullkorn: «Og vi lo! Og vi lo! Vi lo!»
Det ligger en høy himmel over veien til barnehagen i Maria og Gaute Heivolls dikt.
Syngende stier
