Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Wencke Mühleisens roman om en 70-årig kvinnes datingprosjekt er forfriskende frilynt. Men er den radikal?

Resten av dagen

I lyset: Aldring og intimitet står sentralt hos Mühleisen. Emil Rudolf Weiss’ maleri er fra 1909. Foto: Wikimedia Commons

This time, like all times, is a very good one, if we but know what to do with it», heter det i Ralph Waldo Emerson-sitatet som danner epigrafen til Wencke Mühleisens nye roman. Bokas jeg-person befinner seg sannelig i en omtumlende tid: Hun er 70 år gammel, og ektemannen har forlatt henne for en annen kvinne. Den voksne sønnen har for lengst fløyet fra redet og bosatt seg på den andre siden av kloden. Søsteren, som hun har stått nær siden barneårene, har gått bort i kreft. Tilbake står jeg-personen alene på alderdommens terskel, ribbet for de identiteter hun har pleid gjennom et langt liv. Hva skal hun gjøre med årene som fremdeles ligger foran henne? Kan det finnes en grønn eng på den andre siden av katastrofen, et sted hvor hun ikke bare er trist og «ravende ensom», men også «fri»?

Hva skal man si til at Forfatterforeningens leder heller vil være forfatter?

Foreningsliv

KommentarAstrid Hygen Meyer13. januar

Den første lederen av Den norske Forfatterforening het Arne Garborg. Han ble valgt på et stiftelsesmøte i Studentersamfundet 1894, og for en nystiftet forening som trengte tyngde og synlighet, kunne det se ut som et genistrek av et valg: Den da 43 år gamle forfatteren var på høyden av forfatterkarrieren, han hadde sentrale verk som «Bondestudentar» og «Trætte mand» bak seg. Han var en toneangivende stemme i offentligheten som ville bidra til at foreningen ble lagt merke til.

Vi noterer

... at den amerikanske sensurbølgen er som en togulykke i sakte fart, umulig ikke å følge med på, enda du forstår at det ikke ender godt. Denne uka melder LitHub om en hendelse i Massachusetts sent i fjor, der en politibetjent ble sendt inn i et klasserom på en ungdomsskole for å lete etter og konfiskere et eksemplar av den grafiske romanen «Gender Queer» av Maia Kobabe, etter en anonym klage om at boka skulle inneholde pornografisk materiale. Hendelsen resulterte i protester fra hundre elever som samlet seg utenfor skolen.