Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Et av verdens viktigste museer for moderne kunst har tonet ned fokuset på ismene. Men Picasso er fortsatt stjerna i showet.

Ser med (nesten) nye briller

DE GAMLE ER FORTSATT ELDST: Store, hvite, mannlige kunstnere som Picasso, Matisse og Duchamp profileres fortsatt sterkt. Til venstre ser vi førstnevntes «Les Demoiselles d’Avignon», til venstre Faith Ringgolds «Blood in the streets … American People Series #20: Die» (1967).FOTO: HEIDI BOHNENKAMP, MOMA Heidi Bohnenkamp

Kronologien er forkastet til fordel for en kritisk historiefortelling i den nye samlingsutstillingen på Moma i New York. Det åpner for nye fortellinger, men noe forsvinner ut med badevannet.

Museum of Modern Art (Moma) i New York har siden det åpnet i 53rd street i 1929 vært et forbilde for hvordan ny kunst samles, forskes på og blir utstilt over hele verden. Etter fem ombygginger og utvidelser har det nå erobret et helt kvartal. Med sin siste forøkelse, som er gjort av arkitektene Diller Scofidio + Renfro, rommer det nå 15.000 kvadratmeter med utstillingsplass i tillegg til kontorer, bibliotek, bokhandel og en skulpturhage. Det er digert, og det skal mange friske grep og overraskelser til for å holde publikums interesse oppe gjennom et krevende kunstmaraton.