Etter Beatlemania er det knapt noen som har vært så allestedsnærværende som Elton John var i første halvdel av syttitallet, da hitlåtene rant ut av ham.

For å være en såpass lystig fortelling om rusmisbruk og manglende bakkekontakt, med såpass mange artige briller og freidige kostymer, er det jommen mye prat om selvmord. Og ikke bare i musikken til den unge Elton John, han som i 1972 lirte av seg en smått kynisk, blåfarget gladjazz-låt som selvmordsparodien «I Think I’m Going to Kill Myself», men også i livet hans for øvrig. To ganger tidlig i karrieren, i 68 og i 75, prøvde Elton John å ta livet sitt, og selv om begge forsøkene sikkert kan sorteres under den for omgivelsene og ettertida formildende kategorien «rop om hjelp», sånn apropos tenåringen i «I Think I’m Going to Kill Myself», så er det verdt å notere seg alvoret i all komikken.