Ordet elite skaper mange rare bilder i folks hoder. Det har vi i Klassekampen fått erfare etter at vi har trykket nyhetssaker med utgangspunkt i samfunnsforskeren Trygve Gulbrandsens bok «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model». Min tidligere kollega, journalisten og forfatteren Bjørn Westlie, spør for eksempel på en Facebook-tråd: «KKs elitekampanje er litt spesiell; man er vel ikke elitist fordi man ikke vil stemme på Frp og Sp?» Forfatter og tidligere musiker i bandet «The Aller Værste!», Sverre Knudsen, skriver på Klassekampens debattsider at «elitekritikk er en stor og rungende plakat som brukes til å dekke over andre og mer akutte problemer». Jeg har også fått en e-post fra en leser som mente vi hadde en «endimensjonal analyse av ‘eliten’». Han var akademiker og historiker og regnet med at han derfor tilhørte eliten. Hans datter hadde en stilling som rådgiver i et departement og var vel også en del av eliten?
Høyreradikale kaller alle på venstresida for en elite. Har vi begynt å tro på demagogien selv?