Med utgangspunkt i det dramatiske Metoo-året 2018, der sykemeldingene på Stortinget florerte for overgrepsanklagede menn, skulle en tro at de andre representantene der ville trø vannet litt forsiktig. Men, nei da, Peter Christian Frølich meldte før jul at han vil ta spørsmålet om reduserte minstestraffer i voldtektssaker inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Venstre og Frp. Høyres justispolitiske talsperson begrunner dette med at minstestraffen på tre år er for høy, og fører til at domstolene kvier seg for å dømme i voldtektssaker. Hadde ikke saken vært så alvorlig – kunne vi jo trukket på skuldrene over enda en sjølmelding om hvor lite enkelte forstår av komplekse samfunnsforhold. For lovers viktigste funksjon er etter min mening ikke å få forbrytere dømt – men deres normative virkning. Gjennom lover forteller samfunnet oss hva som ikke er akseptabelt. Gjennom strafferammer forteller samfunnet oss hva som er grovere lovbrudd enn andre. Senkes strafferammen for voldtekt vil Stortinget kort og kort fortelle oss alle at lovbruddet ikke er en så grov forbrytelse.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.