Klangen i bambusfløytene til Max Cilla er sangen til skogene i fjellskråningen på den karibiske øya Martinique.

– Den viktigste forbindelsen mellom min musikk og jazz er faktisk på det ideologiske nivået. For slik jazz er musikk som har gitt bekreftelse og verdighet til folk med afrikansk opprinnelse i USA, ønsker jeg med min musikk å gi bekreftelse og verdighet til landsbykulturen på Martinique, som er kulturen til et annet folk med afrikansk opprinnelse. Samtidig har rytmene i min musikk, i likhet med rytmikken i jazz, et opphav fra Afrika, sier fløytebyggeren og musikeren Max Cilla.