Menneskeverd

Solveigs saltSolveig Aareskjold24. november 2018

Det er ein unge som ikkje er som han skal vera, sa kona på grannegarden for eit halvt hundre år sidan, om barnet til ei kvinne som hadde hatt sjukdomen «røde hunder» under svangerskapet, og ikkje hadde greidd å somla seg til å få det skadde fosteret skrapt ut.

Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.

Det er slutt på tida da vi lot oss lede av ydmyke, tvilende og diplomatiske politikere:

HVEM DREPTE SENTRUM?

DokumentLars Vegstein (tekst), Christopher Olssøn og Anniken C. Mohr (foto)24. november 2018

DE ETTERLATTE: Sentrumskameratene Valgerd Svarstad Haugland, Lars Sponheim, Kjell Magne Bondevik og Anne Enger (da Lahnstein) stod i spissen for den usannsynlige mindretallsregjeringen i 1997. 2. november 2018 døde sentrum.Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten/NTB Scanpix Indrelid, Trygve

MINNESTUND: I 60 år spilte den gåtefulle karakteren Sentrum en nøkkelrolle i norsk politikk. Hvem var hun egentlig?

I utgangspunktet virker det ikke som rare mordgåten. Åstedet, et gudsforlatt konferansehotell på det sentrale Østlandet, var under konstant videoovervåking fra flere vinkler. Det var høst, og det hadde allerede blitt mørkt den ettermiddagen, men de mange hundre vitnene kunne alle se det som skjedde:

EU står overfor flere problemer enn brexit, ifølge forfatteren av boka «After Europe»:

EU vil møte veggen

EuYngvild Gotaas Torvik24. november 2018

KUNSTEN Å KRANGLE: Italia er i en bitter budsjettkrangel med EU. Her figurerer Italias visestatsminister Matteo Salvini med regjeringspartner Luigi Di Maio i et maleri av kunstneren Sirante i Roma. FOTO: FANNY CARRIER, AFP/NTB SCANPIX FANNY CARRIER

SKJEBNE: I skyggen av brexit knaker EU i sammenføyningene, ifølge Ivan Krastev. Statsviteren mener neste EU-valg blir skjebnesvangert.

Mange vil trekke et lettelsens sukk i morgen, da det er ventet at europeiske ledere vil signere brexit-avtalen med Storbritannia. For EU kan lettelsen vise seg å bli kortvarig, i alle fall om vi skal tro den bulgarske statsviteren Ivan Krastev, forfatter av boka «After Europe».