- Utover ubegrensete mengder kjærlighet og mange år med dårlig nattesøvn, hva koster det egentlig å ha et barn i det norske samfunnet? Skal vi tro regjeringens statsbudsjett for 2019, er svaret i nærheten av 970 kroner i måneden. Det blir i alle fall satsen for barnetrygden neste år dersom de blå får det som de vil. For 21. år på rad står satsen for barnetrygden på stedet hvil. Siden prisene på bleier, barnemat, utedresser, leker og babygymmer ikke står på stedet hvil, men hele tida øker, har barnetrygden i praksis blitt redusert med en tredel siden 1997.
Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har mye penger å dele ut, men det eneste tiltaket mot økende ulikhet er fortsatt skattelette for de rikeste.
Unødvendig skattelette
Det har vært relativt enkelt for regjeringen å lage statsbudsjett denne gang. Det er lysere tider for norsk økonomi, og eksportindustrien nyter godt av lav kronekurs. Det reduserte antallet asylflyktninger som kommer til landet, gjør også at det finnes midler å bruke på andre områder. Det som likevel gir statsbudsjettet en tydelig politisk profil, er den akkumulerte effekten av de store grepene regjeringen tok i forrige periode, med massive kutt i formuesskatten og fjerning av arveavgiften. Selskapsskatten er også redusert fra 28 til 23 prosent i et forlik i Stortinget. I dette budsjettet forsterker regjeringen skattekuttpolitikken ved å redusere selskapsskatten ytterligere til 22 prosent. Mange økonomer mener det er helt unødvendig i dagens situasjon. Det må snarere ses som et symbol på at regjeringen ikke har noen annen næringspolitikk enn skattekutt for bedriftene og skattelette for de rikeste.