Jeg lar meg stadig forbause over samtida, og med høyreekstremisme på frammarsj over store deler av den vestlige verden er uro for framtida heller ikke til å unngå. Men jeg er jo ikke redd for min egen person, jeg med mine lange hvite, norske røtter ned blant potet- og grisebønder så langt kunnskapen strekker seg. Jeg har sikkert enkelte politiske oppfatninger som kunne fått nettkrigerne i verdensvevens mørkeste avkroker til å klikke i vinkel – om de bare oppdaget meg – men det er ikke i første rekke sånne som meg hatet er rettet mot.
TRO OG HÅP
Johannes Anyuru fester lit til Gud og håper det beste for framtidas Europa.