Tirsdag 30. august 2005
Glossy for homser
Nå lanseres livstilsmagasinet Nick, for homofile og bifile menn. – Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten. Det er hva bladet signaliserer, mener kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.Nå lanseres livstilsmagasinet Nick, for homofile og bifile menn. – Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten. Det er hva bladet signaliserer, mener kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

– Dette er en gammel guttedrøm. Vi har lenge ønsket oss et gutteblad som ikke er så harry som de andre mannebladene, sier redaktør Tore Aasheim i det nye homsemagasinet Nick.– Vi ønsker å vise at det å være homse, bifil, eller rett og slett bare mann er noe positivt sier Aasheim, som sammen med gode venner og erfarne journalister har jobbet lenge for å gi ut det annonsefinansierte magasinet på egen hånd. Bladet er ikke politisk og skal først og fremst skal underholde. Ifølge redaksjonen har Nick en «liberal, nysgjerrig, aktuell og positiv profil».Mote, mat, design, karriere, reiseliv, biler, kropp, sex, samt aktuelt stoff er hva magasinet kan by på.– Mange i målgruppen orienterer seg nok mot et utenlandsk marked, nettopp derfor synes vi det er viktig med et norsk blad. Det er forskjell på å være homse i Oslo og i New York – eller i Utkant-Norge.MainstreamI første utgave møter vi stortingsrepresentant Heikki Holmås i et stort portrettintervju om feminisme og kjønnsroller, bildeserien med høstmote er tatt over temaet «Meatfactory», Jan Soløy fra Homsepatruljen presenterer sin egen matspalte og reisereportasjen er lagt til Stockholm.Vi spør kjønnsforsker Jørgen Lorentzen ved Universitetet i Oslo om hva han synes om Nick:– Umiddelbart slår det meg at det ikke finnes stoff om homokamp og kampen for menneskerettigheter. Bladet signaliserer at homofili er blitt mainstream. Dette er et nytt type blad i jungelen av kulørte magasiner for ulike målgrupper. I utgangspunktet er bladet påfallende likt magasinene Mann, Henne eller Elle. Eneste forskjell fra heterobladene er at vi her får se halvnakne menn i stedet for halvnakne kvinner. Bladet dyrker konsumkulturen og estetisering av kropp, kombinert med seriøse reportasjer, sier han.– Hadde du forventet noe annet?– I utgangspunktet kunne man kanskje forventet et mer politisk blad. Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten. Det er hva bladet signaliserer. Og homokampen er kanskje over på den urbane trendscenen, der de homofile jo er ledende. Bladet bekrefter og forstreker at homofili ikke lenger er en undergrunnskultur eller noe som kan stemples som «annerledes», bladet gjør homoseksualiteten mainstream. Sånn sett har det en politisk funksjon, sier Lorentzen.Han synes det er positivt at Nick ikke gjør homofile til en identitetsgruppe.– Å være homofil eller bifil er et smaksspørsmål, ikke en identitet. Akkurat som målgruppene til tenåringsblader, motemagasiner og bilblader er definert av smak. Bladet er heller ikke utelukkende homoerotisk, også kvinner og heterofile menn vil kunne finne interessant stoff her, sier Lorentzen.– Likevel er jeg overrasket over at dette er såpass likt andre livstilsmagasiner, layout inkludert. Bladet ser slett ikke bra ut, det er preget av slapp design, mener Lorentzen.Kresent publikumErna Bøyum, magasinredaktør i bladet Blikk – livstils- og nyhetsmagasin for homser og lesber – er ikke redd for en ny konkurrent.– Jeg har ikke sett bladet ennå, men er i utgangspunktet veldig positiv og ønsker Nick velkommen. Om markedet er stort nok, vil tiden vise. Homofile er et kresent publikum, og ifølge diskusjonen på homonettsiden Gaysir, må kvaliteten opp om bladet skal overleve, sier hun.Redaktør Tore Aasheim mener at det er behov for et alternativ til Blikk:– Blikk må ta hensyn som vi ikke trenge å ta, de er forpliktet til å være mer politisk korrekte. Vi er et upolitisk blad, men vi er ikke redd for å ha meninger. Vi lager bladet for å underholde, men også fordi det er lite solidaritet i homomiljøet, det er for lite selvironi og det er et vanskelig miljø å komme inn i. Nick kan kanskje senke terskelen, mener Aasheim.– Norge har fått sin Homsepatrulje, en homofil finansminister og Kim Friele er kåret til en av de ti mest betydningsfulle nordmenn gjennom tidene – da er det bare rett og rimelig at det kommer et livstilsmagasin for homser, sier Aasheim.@sitat:«Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten»Jørgen Lorentzen, kjønnsforsker@

– Dette er en gammel guttedrøm. Vi har lenge ønsket oss et gutteblad som ikke er så harry som de andre mannebladene, sier redaktør Tore Aasheim i det nye homsemagasinet Nick.– Vi ønsker å vise at det å være homse, bifil, eller rett og slett bare mann er noe positivt sier Aasheim, som sammen med gode venner og erfarne journalister har jobbet lenge for å gi ut det annonsefinansierte magasinet på egen hånd. Bladet er ikke politisk og skal først og fremst skal underholde. Ifølge redaksjonen har Nick en «liberal, nysgjerrig, aktuell og positiv profil».Mote, mat, design, karriere, reiseliv, biler, kropp, sex, samt aktuelt stoff er hva magasinet kan by på.– Mange i målgruppen orienterer seg nok mot et utenlandsk marked, nettopp derfor synes vi det er viktig med et norsk blad. Det er forskjell på å være homse i Oslo og i New York – eller i Utkant-Norge.
MainstreamI første utgave møter vi stortingsrepresentant Heikki Holmås i et stort portrettintervju om feminisme og kjønnsroller, bildeserien med høstmote er tatt over temaet «Meatfactory», Jan Soløy fra Homsepatruljen presenterer sin egen matspalte og reisereportasjen er lagt til Stockholm.Vi spør kjønnsforsker Jørgen Lorentzen ved Universitetet i Oslo om hva han synes om Nick:– Umiddelbart slår det meg at det ikke finnes stoff om homokamp og kampen for menneskerettigheter. Bladet signaliserer at homofili er blitt mainstream. Dette er et nytt type blad i jungelen av kulørte magasiner for ulike målgrupper. I utgangspunktet er bladet påfallende likt magasinene Mann, Henne eller Elle. Eneste forskjell fra heterobladene er at vi her får se halvnakne menn i stedet for halvnakne kvinner. Bladet dyrker konsumkulturen og estetisering av kropp, kombinert med seriøse reportasjer, sier han.
– Hadde du forventet noe annet?– I utgangspunktet kunne man kanskje forventet et mer politisk blad. Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten. Det er hva bladet signaliserer. Og homokampen er kanskje over på den urbane trendscenen, der de homofile jo er ledende. Bladet bekrefter og forstreker at homofili ikke lenger er en undergrunnskultur eller noe som kan stemples som «annerledes», bladet gjør homoseksualiteten mainstream. Sånn sett har det en politisk funksjon, sier Lorentzen.Han synes det er positivt at Nick ikke gjør homofile til en identitetsgruppe.– Å være homofil eller bifil er et smaksspørsmål, ikke en identitet. Akkurat som målgruppene til tenåringsblader, motemagasiner og bilblader er definert av smak. Bladet er heller ikke utelukkende homoerotisk, også kvinner og heterofile menn vil kunne finne interessant stoff her, sier Lorentzen.– Likevel er jeg overrasket over at dette er såpass likt andre livstilsmagasiner, layout inkludert. Bladet
ser slett ikke bra ut, det er preget av slapp design, mener Lorentzen.
Kresent publikumErna Bøyum, magasinredaktør i bladet Blikk – livstils- og nyhetsmagasin for homser og lesber – er ikke redd for en ny konkurrent.– Jeg har ikke sett bladet ennå, men er i utgangspunktet veldig positiv og ønsker Nick velkommen. Om markedet er stort nok, vil tiden vise. Homofile er et kresent publikum, og ifølge diskusjonen på homonettsiden Gaysir, må kvaliteten opp om bladet skal overleve, sier hun.Redaktør Tore Aasheim mener at det er behov for et alternativ til Blikk:– Blikk må ta hensyn som vi ikke trenge å ta, de er forpliktet til å være mer politisk korrekte. Vi er et upolitisk blad, men vi er ikke redd for å ha meninger. Vi lager bladet for å underholde, men også fordi det er lite solidaritet i homomiljøet, det er for lite selvironi og det er et vanskelig miljø å komme inn i. Nick kan kanskje senke terskelen, mener Aasheim.– Norge har fått sin Homsepatrulje, en homofil finansminister og Kim Friele er kåret til en av de ti mest betydningsfulle nordmenn gjennom tidene – da er det bare rett og rimelig at det kommer et livstilsmagasin for homser, sier Aasheim.@sitat:«Homokampen er slutt – lenge leve den estetiserte virkeligheten»Jørgen Lorentzen, kjønnsforsker@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Tirsdag 25. juni 2019
OVER: Sykehusstreiken ble avsluttet med tvang. Som vanlig. 18 av 22 helsestreiker de siste 30 årene har endt i tvungen lønnsnemnd. Streikeretten øde­legges, mener streikeleder.
Mandag 24. juni 2019
KRITISK: Legen Gunnar Fæhn har tidligere uttrykt sterk motstand mot innvandring. Det var han som godkjente transporten av Atefa Rezaie. Familiens advokat vil klage til Rådet for legeetikk.
Lørdag 22. juni 2019
SVARTEPER: Avinor kjemper med nebb og klør for å unngå å sitte igjen med regningen for Forsvarets nye luftforsvarsbase på Evenes.
Fredag 21. juni 2019
SVINERI: Avsløringene av dyremis­handling ved norske grisefarmer gir en unik sjanse til å mobilisere for en ny kurs, mener Svenn Arne Lie. – I stedet kaster bondelederne bøndene under bussen, sier han.
Torsdag 20. juni 2019
MÅLING: 7 av 10 på Stovner er svært negative til den nye bomringen i Oslo. Innvandrerbutikkene i sentrum frykter å miste kunder.
Onsdag 19. juni 2019
HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.
Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.