Lørdag 29. januar 2005
All hets like alvorlig
Ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, mener Høyre. Men homofile skal visst måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, mener Høyre. Men homofile skal visst måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.

«Vi bør ikke innsnevre grensen for ytringsfrihet ved å slå ned på ytringer man finner frastøtende», sier visepresident i Stortinget Inge Lønning til Klassekampen 21. januar på spørsmålet om vernet mot homohets bør styrkes. Samtidig legger hans parti Høyre frem et lovforslag som forbyr enhver ytring «som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende» på grunn av noens «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn».Lønning opererer altså med forskjellige standarder. Mens ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, skal homofile måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Lønnings dobbelstandard fremstår dessverre som prinsippløs og får svært uheldige heteroseksistiske konsekvenser. Mens det er greit å definere homofile som «en dyp kreftsvulst på hele samfunnet» og kalle homoseksualitet «noe sykt», skal tilsvarende rasistiske eller religionsfiendtlige ytringer straffes. Det vil alltid være uenighet om hvor balansen går mellom samfunnets plikt til å beskytte mennesker mot diskriminering og forfølgelse på den ene siden og ytrings- og trosfriheten på den annen. Inge Lønning derimot hopper like godt over hele denne prinsipielle debatten og lar vilkårligheten råde. Han har fått med seg at det er in å være mot rasisme, så der må ytringsfriheten vike. Folk flest er ikke like opptatt av økende homohets, så her skal ytringsfrihetens fane få vaie fritt. Lønning har dessverre ikke fått med seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saker som Smith og Grady mot Storbritannia har slått fast at homofiendtlige holdninger skal regnes som akkurat like alvorlige som rasisme. Antagelig må juridiske eksperter til slutt slå fast hvor menneskerettighetenes grense for tro- og ytringsfriheten kontra diskriminering går nøyaktig. Menneskerettighetenes grunnprinsipp er uansett at alle mennesker har krav på samme grad av vern mot hets og forfølgelse. Som Erna Solberg også sier, uten å selv følge det opp: «Alle former for diskriminering og metoder for å bekjempe disse har fellestrekk, uavhengig av grunnlaget for diskrimineringen».De fleste av oss er mer hårsåre overfor noen former av hets enn andre. Litmustesten for vår egen reaksjon på denne typen motbydelige påstander mot en viss gruppe i det offentlige rom må derfor alltid være at vi sammenligner dem med andre tilsvarende påstander rettet mot andre grupper. Vi kan ikke ha et samfunn der heterofascisme blir sett på som mindre alvorlig enn rasisme. Eller omvendt.De siste dagenes debatt rundt homohets i Klassekampen vitner om en typisk norsk mangel på evne til å sette ting i sammenheng. Selv om både Kim Friele og SVs Siri Hall Arnøy trekker frem parallellene til rasisme, konfronterer ikke journalist Jon Hustad Inge Lønning med hvorfor bare homofile skal ofres på ytringsfrihetens alter. Hvorfor ikke samtidig også spørre etniske minoritetsrepresentanter om deres forhold til homohets og rasisme? Det er fullstendig naivt å tro at religion bare kan brukes til å spre hat mot homofile. Mener man som Inge Lønning at det er «best å overlate den type ytringer til debatt i det offentlige rom», må man være konsekvent og også kunne forsvare at tilsvarende rasistisk og annen religiøs inspirert hets har den samme plass i det offentlige rom. Det samme gjelder selvfølgelig også Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, når han på samme måte forsvarer offentlig homohets.Vernet i den norske loven mot hatefulle ytringer er fra før av preget av vilkårlighet og politiske tilfeldigheter. De aktuelle bestemmelsene finnes i Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Her beskyttes mennesker på grunn av sin «trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» og «sin homofile legning, leveform eller orientering» mot «uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt». Terskelen for at loven skal kunne brukes ligger derimot høyt, noe både frikjennelsen i Arve Beheim Karlsen-saken og rekken av henlagte homohetssaker vitner om. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 14 beskytter mot diskriminering uansett grunnlag. For virkelig å være på den sikre siden, avslutter artikkelen med å forby diskriminering på grunn av «annen status». I Norge derimot er bare rasisme og homohets forbudt (dog bare når det kommer over en viss terskel). Det er for eksempel intet forbud mot å grave opp gammelt nazistisk tankegods og hevde at funksjonshemmede ikke har livets rett. Transseksuelle og transvestitter blir forfulgt og drept i mange land i verden. Å hevde at dette er en god idé også her i landet, er heller ikke forbudt i menneskerettighetslandet Norge. Ved å trekke inn også andre grupper som ofte utsettes for hets, ser man hvor alvorlige konsekvenser det vilkårlige norske vernet kan ha.Den statlige graderingen av diskrimineringsvernet er historieløs, fordomsfull og uhyre farlig. I siste instans kan det oppfattes som et statlig samtykke til at det er helt greit å gå løs på mennesker som har mindre grad av vern eller ikke noe vern overhodet.Lovens bestemmelser mot forskjellige former for hets synes fastsatt helt uavhengig av hverandre, vedtatt på grunnlag av debatter rundt enkeltsaker nettopp lik den vi ser i Klassekampen for øyeblikket. Beheim Karlsen-saken er for eksempel medvirkende til at vernet nå skjerpes mot rasisme. Men bare mot rasisme.Hets og diskriminering er like alvorlig uansett hvem det rammer, noe som også kommer frem i menneskerettighetene. Å diskutere homohets uavhengig av andre former for hets, er både juridisk og etisk uforsvarlig.Å diskutere homohets kan ikke bare sees i lyset av uttalelsene til en krakilsk pinsepastor i Sverige eller til redaktør Finn Jarle Sæle som er stolt av å ha blitt stemplet som heterofascist. Man må også se debatten i lyset av Arve Beheim Karlsen-saken, i lyset av den lange rekken av homodrap i Norge, i lyset av det fullstendige fraværet av vernet mot hets av funksjonshemmede, transseksuelle og andre grupper, i lyset av at nazistene i siste instans ikke skilte på jøder, sigøynere, homofile, funksjonshemmede eller politiske motstandere da de sendte dem alle i gasskamrene. Dag Øistein Endsjø er leder for Menneskerettsalliansen

«Vi bør ikke innsnevre grensen for ytringsfrihet ved å slå ned på ytringer man finner frastøtende», sier visepresident i Stortinget Inge Lønning til Klassekampen 21. januar på spørsmålet om vernet mot homohets bør styrkes. Samtidig legger hans parti Høyre frem et lovforslag som forbyr enhver ytring «som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende» på grunn av noens «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn».Lønning opererer altså med forskjellige standarder. Mens ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, skal homofile måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Lønnings dobbelstandard fremstår dessverre som prinsippløs og får svært uheldige heteroseksistiske konsekvenser. Mens det er greit å definere homofile som «en dyp kreftsvulst på hele samfunnet» og kalle homoseksualitet «noe sykt», skal tilsvarende rasistiske eller religionsfiendtlige ytringer straffes. Det vil alltid være uenighet om hvor balansen går mellom samfunnets plikt til å beskytte mennesker mot diskriminering og forfølgelse på den ene siden og ytrings- og trosfriheten på den annen. Inge Lønning derimot hopper like godt over hele denne prinsipielle debatten og lar vilkårligheten råde. Han har fått med seg at det er in å være mot rasisme, så der må ytringsfriheten vike. Folk flest er ikke like opptatt av økende homohets, så her skal ytringsfrihetens fane få vaie fritt. Lønning har dessverre ikke fått med seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saker som Smith og Grady mot Storbritannia har slått fast at homofiendtlige holdninger skal regnes som akkurat like alvorlige som rasisme. Antagelig må juridiske eksperter til slutt slå fast hvor menneskerettighetenes grense for tro- og ytringsfriheten kontra diskriminering går nøyaktig. Menneskerettighetenes grunnprinsipp er uansett at alle mennesker har krav på samme grad av vern mot hets og forfølgelse. Som Erna Solberg også sier, uten å selv følge det opp: «Alle former for diskriminering og metoder for å bekjempe disse har fellestrekk, uavhengig av grunnlaget for diskrimineringen».De fleste av oss er mer hårsåre overfor noen former av hets enn andre. Litmustesten for vår egen reaksjon på denne typen motbydelige påstander mot en viss gruppe i det offentlige rom må derfor alltid være at vi sammenligner dem med andre tilsvarende påstander rettet mot andre grupper. Vi kan ikke ha et samfunn der heterofascisme blir sett på som mindre alvorlig enn rasisme. Eller omvendt.De siste dagenes debatt rundt homohets i Klassekampen vitner om en typisk norsk mangel på evne til å sette ting i sammenheng. Selv om både Kim Friele og SVs Siri Hall Arnøy trekker frem parallellene til rasisme, konfronterer ikke journalist Jon Hustad Inge Lønning med hvorfor bare homofile skal ofres på ytringsfrihetens alter. Hvorfor ikke samtidig også spørre etniske minoritetsrepresentanter om deres forhold til homohets og rasisme? Det er fullstendig naivt å tro at religion bare kan brukes til å spre hat mot homofile. Mener man som Inge Lønning at det er «best å overlate den type ytringer til debatt i det offentlige rom», må man være konsekvent og også kunne forsvare at tilsvarende rasistisk og annen religiøs inspirert hets har den samme plass i det offentlige rom. Det samme gjelder selvfølgelig også Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, når han på samme måte forsvarer offentlig homohets.Vernet i den norske loven mot hatefulle ytringer er fra før av preget av vilkårlighet og politiske tilfeldigheter. De aktuelle bestemmelsene finnes i Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Her beskyttes mennesker på grunn av sin «trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» og «sin homofile legning, leveform eller orientering» mot «uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt». Terskelen for at loven skal kunne brukes ligger derimot høyt, noe både frikjennelsen i Arve Beheim Karlsen-saken og rekken av henlagte homohetssaker vitner om. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 14 beskytter mot diskriminering uansett grunnlag. For virkelig å være på den sikre siden, avslutter artikkelen med å forby diskriminering på grunn av «annen status». I Norge derimot er bare rasisme og homohets forbudt (dog bare når det kommer over en viss terskel). Det er for eksempel intet forbud mot å grave opp gammelt nazistisk tankegods og hevde at funksjonshemmede ikke har livets rett. Transseksuelle og transvestitter blir forfulgt og drept i mange land i verden. Å hevde at dette er en god idé også her i landet, er heller ikke forbudt i menneskerettighetslandet Norge. Ved å trekke inn også andre grupper som ofte utsettes for hets, ser man hvor alvorlige konsekvenser det vilkårlige norske vernet kan ha.Den statlige graderingen av diskrimineringsvernet er historieløs, fordomsfull og uhyre farlig. I siste instans kan det oppfattes som et statlig samtykke til at det er helt greit å gå løs på mennesker som har mindre grad av vern eller ikke noe vern overhodet.Lovens bestemmelser mot forskjellige former for hets synes fastsatt helt uavhengig av hverandre, vedtatt på grunnlag av debatter rundt enkeltsaker nettopp lik den vi ser i Klassekampen for øyeblikket. Beheim Karlsen-saken er for eksempel medvirkende til at vernet nå skjerpes mot rasisme. Men bare mot rasisme.Hets og diskriminering er like alvorlig uansett hvem det rammer, noe som også kommer frem i menneskerettighetene. Å diskutere homohets uavhengig av andre former for hets, er både juridisk og etisk uforsvarlig.Å diskutere homohets kan ikke bare sees i lyset av uttalelsene til en krakilsk pinsepastor i Sverige eller til redaktør Finn Jarle Sæle som er stolt av å ha blitt stemplet som heterofascist. Man må også se debatten i lyset av Arve Beheim Karlsen-saken, i lyset av den lange rekken av homodrap i Norge, i lyset av det fullstendige fraværet av vernet mot hets av funksjonshemmede, transseksuelle og andre grupper, i lyset av at nazistene i siste instans ikke skilte på jøder, sigøynere, homofile, funksjonshemmede eller politiske motstandere da de sendte dem alle i gasskamrene. Dag Øistein Endsjø er leder for Menneskerettsalliansen

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.23
Onsdag 11. desember 2019
I TRØBBEL: Både jetfly og forsvarshelikoptre er tatt i bruk for å sikre beredskapen i nord under Babcocks sammenbrudd. Det kan ende med en kjemperegning for selskapet.
Tirsdag 10. desember 2019
KRISE I LUFTA: Luftambulansen i Nord-Norge har sviktet 286 ganger på fem måneder. Helseminister Bent Høie vet verken prislappen eller hvem som skal ta regningen for ekstra beredskapstiltak.
Mandag 9. desember 2019
Hysj: Riksrevisjonen kritiserer regjeringen i ­hemmelig jager­flyrapport, men Forsvarsdepartementet hevder rapportens gradering gjør det ­umulig å fortelle hvor alvorlig kritikken er.
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.