Lørdag 29. januar 2005
All hets like alvorlig
Ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, mener Høyre. Men homofile skal visst måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, mener Høyre. Men homofile skal visst måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.

«Vi bør ikke innsnevre grensen for ytringsfrihet ved å slå ned på ytringer man finner frastøtende», sier visepresident i Stortinget Inge Lønning til Klassekampen 21. januar på spørsmålet om vernet mot homohets bør styrkes. Samtidig legger hans parti Høyre frem et lovforslag som forbyr enhver ytring «som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende» på grunn av noens «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn».Lønning opererer altså med forskjellige standarder. Mens ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, skal homofile måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Lønnings dobbelstandard fremstår dessverre som prinsippløs og får svært uheldige heteroseksistiske konsekvenser. Mens det er greit å definere homofile som «en dyp kreftsvulst på hele samfunnet» og kalle homoseksualitet «noe sykt», skal tilsvarende rasistiske eller religionsfiendtlige ytringer straffes. Det vil alltid være uenighet om hvor balansen går mellom samfunnets plikt til å beskytte mennesker mot diskriminering og forfølgelse på den ene siden og ytrings- og trosfriheten på den annen. Inge Lønning derimot hopper like godt over hele denne prinsipielle debatten og lar vilkårligheten råde. Han har fått med seg at det er in å være mot rasisme, så der må ytringsfriheten vike. Folk flest er ikke like opptatt av økende homohets, så her skal ytringsfrihetens fane få vaie fritt. Lønning har dessverre ikke fått med seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saker som Smith og Grady mot Storbritannia har slått fast at homofiendtlige holdninger skal regnes som akkurat like alvorlige som rasisme. Antagelig må juridiske eksperter til slutt slå fast hvor menneskerettighetenes grense for tro- og ytringsfriheten kontra diskriminering går nøyaktig. Menneskerettighetenes grunnprinsipp er uansett at alle mennesker har krav på samme grad av vern mot hets og forfølgelse. Som Erna Solberg også sier, uten å selv følge det opp: «Alle former for diskriminering og metoder for å bekjempe disse har fellestrekk, uavhengig av grunnlaget for diskrimineringen».De fleste av oss er mer hårsåre overfor noen former av hets enn andre. Litmustesten for vår egen reaksjon på denne typen motbydelige påstander mot en viss gruppe i det offentlige rom må derfor alltid være at vi sammenligner dem med andre tilsvarende påstander rettet mot andre grupper. Vi kan ikke ha et samfunn der heterofascisme blir sett på som mindre alvorlig enn rasisme. Eller omvendt.De siste dagenes debatt rundt homohets i Klassekampen vitner om en typisk norsk mangel på evne til å sette ting i sammenheng. Selv om både Kim Friele og SVs Siri Hall Arnøy trekker frem parallellene til rasisme, konfronterer ikke journalist Jon Hustad Inge Lønning med hvorfor bare homofile skal ofres på ytringsfrihetens alter. Hvorfor ikke samtidig også spørre etniske minoritetsrepresentanter om deres forhold til homohets og rasisme? Det er fullstendig naivt å tro at religion bare kan brukes til å spre hat mot homofile. Mener man som Inge Lønning at det er «best å overlate den type ytringer til debatt i det offentlige rom», må man være konsekvent og også kunne forsvare at tilsvarende rasistisk og annen religiøs inspirert hets har den samme plass i det offentlige rom. Det samme gjelder selvfølgelig også Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, når han på samme måte forsvarer offentlig homohets.Vernet i den norske loven mot hatefulle ytringer er fra før av preget av vilkårlighet og politiske tilfeldigheter. De aktuelle bestemmelsene finnes i Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Her beskyttes mennesker på grunn av sin «trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» og «sin homofile legning, leveform eller orientering» mot «uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt». Terskelen for at loven skal kunne brukes ligger derimot høyt, noe både frikjennelsen i Arve Beheim Karlsen-saken og rekken av henlagte homohetssaker vitner om. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 14 beskytter mot diskriminering uansett grunnlag. For virkelig å være på den sikre siden, avslutter artikkelen med å forby diskriminering på grunn av «annen status». I Norge derimot er bare rasisme og homohets forbudt (dog bare når det kommer over en viss terskel). Det er for eksempel intet forbud mot å grave opp gammelt nazistisk tankegods og hevde at funksjonshemmede ikke har livets rett. Transseksuelle og transvestitter blir forfulgt og drept i mange land i verden. Å hevde at dette er en god idé også her i landet, er heller ikke forbudt i menneskerettighetslandet Norge. Ved å trekke inn også andre grupper som ofte utsettes for hets, ser man hvor alvorlige konsekvenser det vilkårlige norske vernet kan ha.Den statlige graderingen av diskrimineringsvernet er historieløs, fordomsfull og uhyre farlig. I siste instans kan det oppfattes som et statlig samtykke til at det er helt greit å gå løs på mennesker som har mindre grad av vern eller ikke noe vern overhodet.Lovens bestemmelser mot forskjellige former for hets synes fastsatt helt uavhengig av hverandre, vedtatt på grunnlag av debatter rundt enkeltsaker nettopp lik den vi ser i Klassekampen for øyeblikket. Beheim Karlsen-saken er for eksempel medvirkende til at vernet nå skjerpes mot rasisme. Men bare mot rasisme.Hets og diskriminering er like alvorlig uansett hvem det rammer, noe som også kommer frem i menneskerettighetene. Å diskutere homohets uavhengig av andre former for hets, er både juridisk og etisk uforsvarlig.Å diskutere homohets kan ikke bare sees i lyset av uttalelsene til en krakilsk pinsepastor i Sverige eller til redaktør Finn Jarle Sæle som er stolt av å ha blitt stemplet som heterofascist. Man må også se debatten i lyset av Arve Beheim Karlsen-saken, i lyset av den lange rekken av homodrap i Norge, i lyset av det fullstendige fraværet av vernet mot hets av funksjonshemmede, transseksuelle og andre grupper, i lyset av at nazistene i siste instans ikke skilte på jøder, sigøynere, homofile, funksjonshemmede eller politiske motstandere da de sendte dem alle i gasskamrene. Dag Øistein Endsjø er leder for Menneskerettsalliansen

«Vi bør ikke innsnevre grensen for ytringsfrihet ved å slå ned på ytringer man finner frastøtende», sier visepresident i Stortinget Inge Lønning til Klassekampen 21. januar på spørsmålet om vernet mot homohets bør styrkes. Samtidig legger hans parti Høyre frem et lovforslag som forbyr enhver ytring «som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende» på grunn av noens «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn».Lønning opererer altså med forskjellige standarder. Mens ytringsfriheten skal sterkt begrenses på grunn av rasisme, skal homofile måtte tåle hva det skal være på grunn av andre menneskers ytringsfrihet.Lønnings dobbelstandard fremstår dessverre som prinsippløs og får svært uheldige heteroseksistiske konsekvenser. Mens det er greit å definere homofile som «en dyp kreftsvulst på hele samfunnet» og kalle homoseksualitet «noe sykt», skal tilsvarende rasistiske eller religionsfiendtlige ytringer straffes. Det vil alltid være uenighet om hvor balansen går mellom samfunnets plikt til å beskytte mennesker mot diskriminering og forfølgelse på den ene siden og ytrings- og trosfriheten på den annen. Inge Lønning derimot hopper like godt over hele denne prinsipielle debatten og lar vilkårligheten råde. Han har fått med seg at det er in å være mot rasisme, så der må ytringsfriheten vike. Folk flest er ikke like opptatt av økende homohets, så her skal ytringsfrihetens fane få vaie fritt. Lønning har dessverre ikke fått med seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saker som Smith og Grady mot Storbritannia har slått fast at homofiendtlige holdninger skal regnes som akkurat like alvorlige som rasisme. Antagelig må juridiske eksperter til slutt slå fast hvor menneskerettighetenes grense for tro- og ytringsfriheten kontra diskriminering går nøyaktig. Menneskerettighetenes grunnprinsipp er uansett at alle mennesker har krav på samme grad av vern mot hets og forfølgelse. Som Erna Solberg også sier, uten å selv følge det opp: «Alle former for diskriminering og metoder for å bekjempe disse har fellestrekk, uavhengig av grunnlaget for diskrimineringen».De fleste av oss er mer hårsåre overfor noen former av hets enn andre. Litmustesten for vår egen reaksjon på denne typen motbydelige påstander mot en viss gruppe i det offentlige rom må derfor alltid være at vi sammenligner dem med andre tilsvarende påstander rettet mot andre grupper. Vi kan ikke ha et samfunn der heterofascisme blir sett på som mindre alvorlig enn rasisme. Eller omvendt.De siste dagenes debatt rundt homohets i Klassekampen vitner om en typisk norsk mangel på evne til å sette ting i sammenheng. Selv om både Kim Friele og SVs Siri Hall Arnøy trekker frem parallellene til rasisme, konfronterer ikke journalist Jon Hustad Inge Lønning med hvorfor bare homofile skal ofres på ytringsfrihetens alter. Hvorfor ikke samtidig også spørre etniske minoritetsrepresentanter om deres forhold til homohets og rasisme? Det er fullstendig naivt å tro at religion bare kan brukes til å spre hat mot homofile. Mener man som Inge Lønning at det er «best å overlate den type ytringer til debatt i det offentlige rom», må man være konsekvent og også kunne forsvare at tilsvarende rasistisk og annen religiøs inspirert hets har den samme plass i det offentlige rom. Det samme gjelder selvfølgelig også Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, når han på samme måte forsvarer offentlig homohets.Vernet i den norske loven mot hatefulle ytringer er fra før av preget av vilkårlighet og politiske tilfeldigheter. De aktuelle bestemmelsene finnes i Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Her beskyttes mennesker på grunn av sin «trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» og «sin homofile legning, leveform eller orientering» mot «uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt». Terskelen for at loven skal kunne brukes ligger derimot høyt, noe både frikjennelsen i Arve Beheim Karlsen-saken og rekken av henlagte homohetssaker vitner om. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 14 beskytter mot diskriminering uansett grunnlag. For virkelig å være på den sikre siden, avslutter artikkelen med å forby diskriminering på grunn av «annen status». I Norge derimot er bare rasisme og homohets forbudt (dog bare når det kommer over en viss terskel). Det er for eksempel intet forbud mot å grave opp gammelt nazistisk tankegods og hevde at funksjonshemmede ikke har livets rett. Transseksuelle og transvestitter blir forfulgt og drept i mange land i verden. Å hevde at dette er en god idé også her i landet, er heller ikke forbudt i menneskerettighetslandet Norge. Ved å trekke inn også andre grupper som ofte utsettes for hets, ser man hvor alvorlige konsekvenser det vilkårlige norske vernet kan ha.Den statlige graderingen av diskrimineringsvernet er historieløs, fordomsfull og uhyre farlig. I siste instans kan det oppfattes som et statlig samtykke til at det er helt greit å gå løs på mennesker som har mindre grad av vern eller ikke noe vern overhodet.Lovens bestemmelser mot forskjellige former for hets synes fastsatt helt uavhengig av hverandre, vedtatt på grunnlag av debatter rundt enkeltsaker nettopp lik den vi ser i Klassekampen for øyeblikket. Beheim Karlsen-saken er for eksempel medvirkende til at vernet nå skjerpes mot rasisme. Men bare mot rasisme.Hets og diskriminering er like alvorlig uansett hvem det rammer, noe som også kommer frem i menneskerettighetene. Å diskutere homohets uavhengig av andre former for hets, er både juridisk og etisk uforsvarlig.Å diskutere homohets kan ikke bare sees i lyset av uttalelsene til en krakilsk pinsepastor i Sverige eller til redaktør Finn Jarle Sæle som er stolt av å ha blitt stemplet som heterofascist. Man må også se debatten i lyset av Arve Beheim Karlsen-saken, i lyset av den lange rekken av homodrap i Norge, i lyset av det fullstendige fraværet av vernet mot hets av funksjonshemmede, transseksuelle og andre grupper, i lyset av at nazistene i siste instans ikke skilte på jøder, sigøynere, homofile, funksjonshemmede eller politiske motstandere da de sendte dem alle i gasskamrene. Dag Øistein Endsjø er leder for Menneskerettsalliansen

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.23
Fredag 23. august 2019
HÅP: Arbeidarpartiet går ned i ei rekke kommunar, men i industri­bastionen Årdal siktar Ap mot reint fleirtal. Denne veka kom Sp-sjef Trygve Slagsvold Vedum på vekkingsmøte i bygda.
Torsdag 22. august 2019
POLITI: Norske moskeer fikk ikke PSTs varsel om en økt trussel fra høyreekstreme. Politi­direktoratet sier at politidistriktene ble bedt om å «opprette dialog» med trossamfunnene.
Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.