Tirsdag 17. september 2013
Langer ut mot «de lydige»
Dagens ungdomsgenerasjon mangler et felles politisk prosjekt som kan utfordre det bestående, hevder sosiolog Gunnar C. Aakvaag.

- De unge i dag er en konform generasjon med lite intellektuelt trøkk, sier Gunnar C. Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.


Aakvaag mener det han kaller «Generasjon lydig», de som er født på 1980- og 90-tallet, står i fare for å bli den første etterkrigsgenerasjonen uten å et kollektivt prosjekt som utfordrer makta.


I kveld er det duket for debatt om temaet på Blindern i Oslo, hjemmebanen til generasjonen Aakvaag har lagt seg ut med. Tittelen: «Generasjon lydig versus Generasjon opplysning» .


- Jeg tror den yngre generasjonen i dag har lite å slåss for. Den har det rett og slett for godt, sier Aakvaag, som i kveld sitter i panelet.


Kollektivt prosjekt


Dermed står «Generasjon lydig» i kontrast til tidligere generasjoner, ifølge Aakvaag.


- Nye generasjoner er formet av spesifikke erfaringer som de gjerne reagerer på i form av kollektive prosjekter som utfordrer og vitaliserer det etablerte samfunnet. I Norge har vi lang tradisjon for dette.


Han trekker fram Gerhardsen-generasjonens kamp for å samle og gjenoppbygge landet og 68-ernes antiautoritære ungdomsopprør som eksempler på kollektive politiske prosjekter.


- Dagens unge har kommet til dekket bord, samtidig har de store utfordringer, både når det gjelder klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Og det er en veldig mangfoldig generasjon som er veldig flink, sier Aakvaag, som har møtt mange av dem som mangeårig lærer ved Universitetet i Oslo.


- Men de mangler de et kollektivt politisk prosjekt for å møte disse utfordringene. De opptrer snarere som enkeltpersoner.


Ironi og politikk


Tidligere denne måneden la Aakvaag fram sine synspunkter i en kronikk i Aftenposten.


Der framhevet han også kontrasten mellom dagens unge og ironigenerasjonen, som han selv er et ektefødt barn av.


- Hadde ironigenerasjonen et felles politisk prosjekt?


- Ja, jeg mener det. Vi hadde en klar opplevelse av et felles prosjekt. Det ble blant annet personifisert gjennom komiker Harald Eia, bøkene til forfatter Erlend Loe, grønsjmusikken og avisene Morgenbladet og Natt og Dag, for å nevne noe.


- Hvilke samfunnsutfordringer var det dere svarte på?


- Vi var for eksempel med på å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, noe som har hatt stor betydning. I tillegg mener jeg ironigenerasjonen har vært med på å skape en aksept for annerledeshet i hverdagen. Men dette er nok også en arv det er lettere å se i ettertid.


- Er ikke det et sentralt poeng at det er for tidlig å se hva som er prosjektet til dagens unge?


- Helt opplagt. Samtidig hadde vi i ironigenerasjonen allerede da vi var unge og i våre glansdager på 1990-tallet, en ny og utfordrende agenda. Vi hadde et intellektuelt system, fransk postmodernisme, som lå under og begrunnet den. I tillegg hadde vi en felles væremåte og sjargong, vi brukte ironi og kunne tulle og tøyse med alt, sier Aakvaag og legger til:


- Noe av grunnen til at jeg kommer med dette utspillet er at jeg ønsker å bedre ettermæle til ironigenerasjonen.


Noe å bryne seg på


Aakvaag mener det er viktig at også at hans egen generasjon trenger noe å bryne seg på, og trekker fram argumentene til statsviteren Aksel Braanen Sterri, som han også møter i kveldens paneldebatt.


- Aksel Braanen Sterri sier de er en generasjon som går for den harde vitenskapen, men det har ingen allmenn oppslutning. Det er for eksempel ingen forfattere som har gjort seg til talsmann for dette perspektivet. Dette er et typisk flinkisprosjekt. Det er for lite subversivt og for lite radikalt, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.