Tirsdag 17. september 2013
Langer ut mot «de lydige»
Dagens ungdomsgenerasjon mangler et felles politisk prosjekt som kan utfordre det bestående, hevder sosiolog Gunnar C. Aakvaag.

- De unge i dag er en konform generasjon med lite intellektuelt trøkk, sier Gunnar C. Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.


Aakvaag mener det han kaller «Generasjon lydig», de som er født på 1980- og 90-tallet, står i fare for å bli den første etterkrigsgenerasjonen uten å et kollektivt prosjekt som utfordrer makta.


I kveld er det duket for debatt om temaet på Blindern i Oslo, hjemmebanen til generasjonen Aakvaag har lagt seg ut med. Tittelen: «Generasjon lydig versus Generasjon opplysning» .


- Jeg tror den yngre generasjonen i dag har lite å slåss for. Den har det rett og slett for godt, sier Aakvaag, som i kveld sitter i panelet.


Kollektivt prosjekt


Dermed står «Generasjon lydig» i kontrast til tidligere generasjoner, ifølge Aakvaag.


- Nye generasjoner er formet av spesifikke erfaringer som de gjerne reagerer på i form av kollektive prosjekter som utfordrer og vitaliserer det etablerte samfunnet. I Norge har vi lang tradisjon for dette.


Han trekker fram Gerhardsen-generasjonens kamp for å samle og gjenoppbygge landet og 68-ernes antiautoritære ungdomsopprør som eksempler på kollektive politiske prosjekter.


- Dagens unge har kommet til dekket bord, samtidig har de store utfordringer, både når det gjelder klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Og det er en veldig mangfoldig generasjon som er veldig flink, sier Aakvaag, som har møtt mange av dem som mangeårig lærer ved Universitetet i Oslo.


- Men de mangler de et kollektivt politisk prosjekt for å møte disse utfordringene. De opptrer snarere som enkeltpersoner.


Ironi og politikk


Tidligere denne måneden la Aakvaag fram sine synspunkter i en kronikk i Aftenposten.


Der framhevet han også kontrasten mellom dagens unge og ironigenerasjonen, som han selv er et ektefødt barn av.


- Hadde ironigenerasjonen et felles politisk prosjekt?


- Ja, jeg mener det. Vi hadde en klar opplevelse av et felles prosjekt. Det ble blant annet personifisert gjennom komiker Harald Eia, bøkene til forfatter Erlend Loe, grønsjmusikken og avisene Morgenbladet og Natt og Dag, for å nevne noe.


- Hvilke samfunnsutfordringer var det dere svarte på?


- Vi var for eksempel med på å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, noe som har hatt stor betydning. I tillegg mener jeg ironigenerasjonen har vært med på å skape en aksept for annerledeshet i hverdagen. Men dette er nok også en arv det er lettere å se i ettertid.


- Er ikke det et sentralt poeng at det er for tidlig å se hva som er prosjektet til dagens unge?


- Helt opplagt. Samtidig hadde vi i ironigenerasjonen allerede da vi var unge og i våre glansdager på 1990-tallet, en ny og utfordrende agenda. Vi hadde et intellektuelt system, fransk postmodernisme, som lå under og begrunnet den. I tillegg hadde vi en felles væremåte og sjargong, vi brukte ironi og kunne tulle og tøyse med alt, sier Aakvaag og legger til:


- Noe av grunnen til at jeg kommer med dette utspillet er at jeg ønsker å bedre ettermæle til ironigenerasjonen.


Noe å bryne seg på


Aakvaag mener det er viktig at også at hans egen generasjon trenger noe å bryne seg på, og trekker fram argumentene til statsviteren Aksel Braanen Sterri, som han også møter i kveldens paneldebatt.


- Aksel Braanen Sterri sier de er en generasjon som går for den harde vitenskapen, men det har ingen allmenn oppslutning. Det er for eksempel ingen forfattere som har gjort seg til talsmann for dette perspektivet. Dette er et typisk flinkisprosjekt. Det er for lite subversivt og for lite radikalt, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.
Onsdag 28. november 2018
I skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen står det ingenting om andre verdenskrig og holocaust. En utenkelig utelatelse, mener Ervin Kohn.