Lørdag 14. september 2013
Tror han er neste på lista
TAR ALLE: Militærstyret i Egypt nøyer seg ikke med å gå etter Det muslimske brorskapet i klappjakten på kritikere. Aktivisten Wael Abbas tror det snart er hans tur.

- Dette har jeg sagt hele tida. Nå går det opp for flere og flere at hæren ikke har planer om å styre med silkehansker, at de er brutale og at målet deres er å knekke egypterne med bruk av brutalitet og frykt, sier den kjente aktivisten Wael Abbas til Klassekampen på telefon fra Kairo.


I går kunngjorde myndighetene at unntakstilstanden i Egypt forlenges med to måneder, ifølge regimet av hensyn til sikkerheten. Det skjer over to måneder etter at egyptere fylte gatene og feiret at Det muslimske brorskapets president Mohamed Mursi ble avsatt av militæret.


Lenge hadde misnøyen vokst over Brorskapets egenrådige og arrogante styringsmåte. Mursi, Egypts første folkevalgte president, nektet å etterkomme folkets ønsker om tidlig valg. Andre islamister, blant andre det salafistiske partiet Nour, ba Mursi gå til folkeavstemning. Men Mursi nektet.


Tre dager seinere ble han avsatt. Brorskapets demonstrasjoner mot avsettelsen ble brutalt oppløst, og til sammen mistet over 800 mennesker livet.


Arresterer aktivister


De siste ukene har Egypt vært vitne til alarmerende hendelser. Brorskapets medlemmer arresteres og flere har blitt dømt i ekspressfart. Mange egyptere krever nå at bevegelsen forbys i Egypt og blir stemplet som en terrororganisasjon.


Samtidig går militæret nå også etter andre kritikere: Flere journalister og aktivister er arrestert, og enkelte stilles nå for militære domstoler.


- Det var islamistene som i sin islamistiske grunnlov for første gang i historien grunnlovsfestet at sivile kunne stilles for militære domstoler. Jeg kan ikke forsvare slike rettssaker, selv om det var islamistene selv som lovfestet dem. De er et klart overgrep på menneskerettigheter, sier Wael Abbas.


Abbas er en kjent blogger i Egypt og har vært aktiv siden 2004. Han har helt fra starten stilt seg mot både Det muslimske brorskapet og hæren.


Studentpoliti


Under den tidligere presidenten Hosni Mubarak, hadde politiet kontorer på universitetene og overvåket studenter og deres aktivitet. Etter revolusjonen i 2011 forsvant studentpolitiet.


Nylig ble det klart at universitetspolitiet skulle gjeninnsettes, og at de skulle ha arrestasjonsrett.


Ifølge Abbas er Egypt vitne til noe som minner om den avdøde presidenten Gamal Abdel Nassers maktovertakelse i 1954. Da kvittet Nasser seg med den første presidenten, general Mohamed Maguib og forbød Brorskapet, før han selv ble president - vel å merke en folkekjær en.


- Akkurat som den gang er det mange som i dag har begynt å snakke om forsvarssjefen Abdel Fatah al-Sisi som Egypts redning, og en kampanje er satt i gang for «Sisi som ny president», sier Abbas.


Hundrevis av islamister er arrestert. Mange hevder at dagens unntaksregler skal beskytte landet mot det mediene beskriver som «Brorskapets terror». Abbas mener imidlertid at turen har kommet til andre grupper i samfunnet.


Wikileaks offentliggjorde en liste over egyptiske aktivister som skal ha møtt den amerikanske ambassadøren flere ganger, og som skal ha mottatt penger fra USA. Flere egyptiske medier gjenga en liste med navn, der kjente aktivister som Wael Abbas, Nawara Negm og Wael Ghoneim ble nevnt.


- Poenget var at i den offisielle engelske versjonen står ikke våre navn oppgitt. Det ser ut til det snart er vår tur å forfølges. Så snart de ser en mulighet vil de stille oss for falske anklager, sier Abbas.


Forrige uke skrev egyptiske medier at Riksadvokaten hadde beordret gransking, men nyheten er seinere trukket tilbake.


- En overgangsperiode


Hassan Nafaa er en anerkjent professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo og en av Mubarak-regimets krasseste motstandere. Han var blant annet med og dannet Demokratifronten, en opposisjonsbevegelse som klarte å samle opposisjonelle krefter, også Brorskapet, i kampen mot Mubarak-regimet i 2009.


Nafaa har tidligere uttalt til Klassekampen at det som skjedde den 3. juli ikke var et militærkupp, men en folkelig revolusjon som ble beskyttet av landets hær.


- Har du i kjølvannet av de siste ukers overgrep fra hæren og politi endret standpunkt?


- Jeg mener fortsatt at dette er en overgangsperiode under hærens beskyttelse, men det er ikke gitt at denne overgangsperioden vil lykkes. Jeg ser uten tvil bekymringsverdige tendenser, sier han.


- Jeg ser stadig overgrep på menneskerettigheter, og jeg ser at mediene i Egypt har mistet enhver form for forsøk på objektivitet. Og jeg ser at det gamle Mubarak-regimet ønsker å kuppe makten tilbake.


Mange unnskylder disse overgrepene som en «midlertidig nødvendighet for å kjempe mot Brorskapets vold og islamistenes terror i gatene», forklarer professoren.


- Jeg ser at sikkerhetsinstitusjonene ønsker å gjenopprette politistaten, men jeg tror ikke de vil lykkes med det, sier Nafaa.


Folket er splittet


Han tror nemlig ikke egypterne vil akseptere et militærstyre, eller et brorskapsstyre, eller det gamle Mubarak-regimet.


- Husk at revolusjonen i 2011 hadde kjernekravene sosial rettferdighet og frihet. Ethvert regime som ikke kan imøtekomme disse kravene vil ikke bli sittende, sier Nafaa.


Wael Abbas er mer usikker, og sier sikkerhetsstyrkenes brutalitet har økt og skremmer mange egyptere fra å ta til gata.


- Det største problemet er kanskje at revolusjonære krefter er mer splittet enn noen gang. Det er mye mistillit dem imellom. Det er denne gruppen som tidligere har satt massene i bevegelse. Jeg er ikke så sikker på at de klarer å gjenta scenarioet mot den nå så folkekjære forsvarssjefen, sier Abbas, og legger til:


- Det ser dystert ut for tida, og jeg ser ikke noe enkel vei ut av hærens klør.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.