Torsdag 25. april 2013
Total fascistisk makeover
Den ekstreme nasjonalismen som preger Norge gjør oss uvanlig mottakelige for fascistiske ideer. Det mener den svenske forfatteren Henrik Arnstad.

- Ideologier er vanskelige å avslutte. Fascismen har en darwinistisk side, den døde ikke etter 1945, men har tilpasset seg rammene for det akseptable. For å si det med «Jurassic Park»: Fascismen will find a way.


Det hevder Henrik Arnstad, svensk forfatter og journalist med historie som spesialfelt. Han er aktuell med boka «Älskade fascism», en populærvitenskapelig gjennomgang av fascismens historie, fra Mussolini til Anders Behring Breivik.


Inntar parlamentene


- Hvordan mener du fascismen lever videre i Europa?


- Etter 1945 var fascismen i krise, den ble synonymt med ondskap, og fascister ble henrettet. I dag er det nesten umulig å kalle seg fascist, derfor har ideologien dukket opp i nye, tidsriktige klær. Brunskjortene er byttet ut med dress og slips, og fascismen inntar parlamentet i land etter land.


- Hvorfor står fascismen så sterkt nå?


- Fascismen er en utpreget middelklasseideologi. Tradisjonelt har middelklassen knyttet seg til liberalismen, men når middelklassen kjenner seg truet, har den en tendens til å søke seg mot fascismen. I mellomkrigstida var det jødene eller arbeiderbevegelsen som var trusselen. I dag er det globaliseringen og finanskrisa. Da kommer de fascistiske partiene inn og tilbyr trygghet, framtidstro og en aggressiv, maskulin handlingskraft.


Gjenkjennelig


- Og du mener Norge står i en særstilling: En «ekstrem nasjonalisme» preger Norge, og dette belegger du blant annet med at Fremskrittspartiet har 22,9 prosent av stemmene og kan komme i regjering. Mener du Frp er et fascistisk parti?


- Frp er ikke, som Sverigedemokraterna, tuftet på fascismen. Mens Sverigedemokraterna tidligere ropte Sieg Heil i gatene, startet Frp som en folkelig protestbevegelse. Men Frp er i alle fall et høyrepopulistisk parti med en fascistisk tendens, som absolutt må sees i sammenheng med ultranasjonalismen i Europa. Siv Jensens formulering av tolv punkter mot snikislamisering, hadde jo som mål å redde Norge fra en potensiell katastrofe ­- dette er rein fascistisk retorikk, og den er det viktig å gjenkjenne.


- Hvordan definerer du fascismen?


- Jeg holder meg til fascismeforsker Roger Griffins berømte definisjon: Fascisme er ultranasjonalisme preget av fremmedhat og antifeminisme. Den ser nasjonen som viktigere enn alt - og nasjonen er akutt truet. Det krever en nasjonal gjenfødelse. Felles for dagens ultranasjonalister er at de ikke nødvendigvis bruker vold. De er ikke krigshissere, vil ikke avfeie demokratiet og kaller seg gjerne ikke fascister. Fascismen tilpasser seg, i sin søken etter makt.


Folket tapte


­ Du er ikke overrasket over at fenomenet Anders Behring Breivik oppsto i Norge. Hvorfor?


- Ifølge en undersøkelse utført for de nordiske allmennkringkasterne mener 42 prosent av de norske respondentene at landet tar imot for mange flyktninger. Denne fremmedfrykten er ikke naturgitt, den er politisk konstruert. I et slikt klima risikerer vi at mennesker før eller seinere tar til vold. Anders Behring Breivik ble politisk fostret i Frp, men gikk derfra fordi han ville gå fra ord til handling. Jens Stoltenberg sa i sin tale rett etter tragedien at folket vant - og plasserte Behring Breivik utenfor fellesskapet. Men den sårskorpen ønsker jeg å pirke i. Lasermannen i Sverige og Behring Breivik i Norge viser at også vår nasjonalisme oppfostrer monstre.


- Den skandinaviske nasjonalismen gjemmer seg under et ytre preget av positive bilder, skriver du, og i Norges tilfelle gjelder dette den glade flaggviftingen på nasjonaldagen. Hvorfor har så mange svensker problemer med den norske 17. mai-feiringen?


- Det som skiller Norge og Sverige er selvsagt erfaringene fra andre verdenskrig. I Norge forbinder man nasjonalisme med motstand mot tyskerne. I Sverige forbinder man nasjonalisme med nazisme. Men husk at også Anders Behring Breivik oppfattet seg som en Max Manus. Dette skillet mellom en god og en dårlig nasjonalisme tror jeg ikke på.


Ikke overbevist


- Hvorfor ikke?


- Nasjonalisme leder til ekskludering. Det viktigste for meg er likevel ikke å kritisere Norge. Danmark har Dansk Folkeparti - og de hadde sin karikaturstrid. Vi har Sverigedemokraterna og et utbredt netthat. Dessuten har nasjonalismen i de nordiske landene mye til felles: Vi feirer sosialdemokratiet, velferden, kompromissviljen.


- Er ikke det helt legitimt: Vi bor i noen av verdens rikeste velferdsstater? Du viser til en undersøkelse der det går fram at 70 av de norske respondentene er enig i påstanden om at «mitt land er bedre enn de fleste andre land». Men det er vel en forskjell på å si at «mitt land er bedre enn andre land» og at «mitt folk er bedre enn andre folk»?


- Jeg er ikke overbevist. Vi sier at vår nasjonalisme er så mye bedre enn de andres. Ungarn har Jobbik, Hellas har Gyllent Daggry, det er de svartsmuskede og farlige fascistene. Det problematiske ligger alltid hos noen andre. Norges nasjonalisme blir også fremmet som et ideal i Sverige: Hvorfor har ikke vi en svensk 17. mai? Men jeg mistenker at den svenske nasjonalismen er like sterk. I Sverige, en nasjonalstat med røtter tilbake til 1300-tallet, som aldri har vært okkupert, er nasjonalismen mer usynlig. Vi behøver ikke å vifte med våre flagg for å vise at Sverige er best. For vi vet vi er best. Og framfor alt er vi bedre enn nordmenn …


Tabloide debatter


- Dere er i alle fall gode til å peke på uønsket kultur: En kunstmønstring med tema Norden er ekskluderende, ifølge svenske gallerister, den norske kulturdebatten og nynorsken er farlig, ifølge Aftonbladets spaltist - og Expressens anmelder hevder å finne belegg i din bok for at det finnes en kopling mellom langrenn og fascisme …


- Det er helt ubegripelig. Disse debattene er laget for å misforstå hverandre og for å selge tabloidaviser. Let´s face it: Vi er to naboland med en ikke ukomplisert historie - og iblant dukker konfliktene opp til overflaten. Ingen land i verdenshistorien har kriget så lenge som Sverige og Danmark. Norge har vært okkupert av Sverige. Egentlig er det mirakuløst at det er så fredelig her oppe som det er i dag.


- Er det ikke problematisk å kople et tvers igjennom demokratisk parti som Frp, og takknemlighet overfor den nordiske modellen, med, i siste instans, Hitlers ideologi og gjerninger?


- Den fascistiske ideologien er ikke nødvendigvis antidemokratisk. Hitler og Mussolini var valgte ledere i vestlige demokratier. Neofascismen vil ikke avskaffe parlamentsvalg, men angriper i stedet demokratiers kjerne: at alle borgere er like mye verdt. Fascismen som løsning har ikke framstått som mer forlokkende for så mange mennesker siden 1940. Det er grunn til å være livredd.


Frp: Usmakelig


- Det er tydeligvis lengre fra Sverige til Norge enn jeg trodde, sier Per Arne Olsen, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.


Han synes det tyder på at forfatter Henrik Arnstad ikke kan mye om norsk politikk og at han i tillegg har en svak forståelse av fascismen.


- Frp er tuftet på enkeltmennesket frihet, mens fascismen er tuftet på det korporative, som fungerer helt motsatt. Frp er opptatt av god integrering, at nye landsmenn respekterer vårt levesett, ytringsfrihet og demokrati. Man skal passe seg for å sammenlikne dette med ideologier vi alle tar avstand fra, sier Olsen.


At Arnstad framhever Anders Behring Breiviks bakgrunn i Frp, synes han er usmakelig.


- Breivik forlot ikke Frp fordi han ville gå fra ord til handling, men fordi partiet ikke delte Breiviks synspunkter, sier Olsen.


- Frp er tilhengere av folkedemokratiet, selv meldte jeg meg inn i Frp på 1970-tallet fordi jeg var motstander av diktaturer og det totalitære. For øvrig har Frp ikke noe parlamentarisk samarbeid med partier som Sverigedemokraterna eller Sannfinnene, sier Olsen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.