Lørdag 9. mars 2013
Lover stø kurs i Venezuela
BAK RATTET: Nicolás Maduro ble i går tatt i ed som Venezuelas nye president. Den tidligere bussjåføren skal nå ta styringen over landets oljesmurte ­økonomi.

Nicolás Maduro spås en tøff tid som president i Venezuela. Store deler av det internasjonale pressekorpset forteller at den tidligere bussjåføren, utenriksministeren og visepresidenten tar over en «økonomi i ruiner», etter «vanstyret» til avdøde Hugo Chávez.


Ifølge forståsegpåere er «den venezuelanske økonomien er i ferd med å krasje». Chávez refses for sine økonomiske prioriteringer. Av nyhetsbyrået Associated Press anklages han for å ha sløst bort penger på helse, utdanning og fattigdomsreduksjon, når han kunne overøst folket med skyskrapere isteden.


Svartmaling


«Chávez investerte Venezuelas oljerikdom i sosiale programmer inkludert statlige matmarkeder, kontanttilskudd for fattige familier, gratis helseklinikker og utdanningsprogrammer. Men alt dette var småtteri sammenliknet med de spektakulære byggeprosjektene oljerikdom skapte i glitrende byer i Midtøsten, inkludert verdens høyeste skyskraper i Dubai og planer for avdelinger av Louvre- og Guggenheim-museer i Abu Dhabi», skrev AP like etter Chávez’død. Som president nasjonaliserte Chávez Venezuelas enorme oljereserver. I stor grad har oljepengene blitt brukt på fattigdomsreduksjon, og 42,5 prosent av statsbudsjettet gikk til investeringer i sosiale programmer. «Sløsingen» på blant annet helse og utdanning har gitt synlige resultater i statistikkene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Da Chávez inntok presidentpalasset i Miraflores i 1999 levde 23,4 prosent, nesten en av fire venezuelanere i ekstrem fattigdom. Tolv år seinere, i 2011, viste de samme målingene at andelen ekstremt fattige var redusert til 8,5 prosent.


- Tvil ikke på at vi vil forsvare det vakre arbeidet til kommandant Hugo Chávez, sa Nicolas Maduro torsdag.


Latin-Amerika-kjenner Johannes Nymark ved Handelshøyskolen i Bergen mener anklagene om vanstyre og sløsing er «svartmaling fra overklassen i Venezuela» som har mistet deler av sine privilegier som et resultat av Chávez’ radikale omfordeling.


- Det er ikke tvil om at investeringer i sosiale programmer har positive økonomiske ringvirkninger. Fattige som har vært i uformell sektor har ikke kunnet bidra med skatt, noe de vil kunne gjøre etter hvert som de får utdannelse og blir produktive, sier Nymark til Klassekampen.


Mer velferd


Fra 1999 til 2009 ble arbeidsledigheten i Venezuela nesten halvert, fra 14,5 prosent til 7,6 prosent. I den samme perioden hadde andelen av landets bruttonasjonalprodukt per innbygger ifølge Verdensbanken økt fra litt over 4000 dollar til nesten 13000 dollar i året. Det er forbi verdensgjennomsnittet på 11.5000. Analfabetismen er så godt som utryddet, mens tallet på døde spedbarn er redusert til det halvparten.


- Mange fattige har kunnet skaffe seg bolig, gå på skole og dermed komme seg ut av fattigdommen. Helsevesenet er blitt mye bedre, delvis takket være samarbeidet med Cuba, sier Nymark.


Han mener kritikken av Chávez minner mye om den Juan Peron, et av Chávez store forbilder, ble utsatt for i sin storhetstid på 1940- og 50-tallet, da han ble anklaget for «sløsing».


- I virkeligheten gikk pengene i Perón og Evitas Argentina til økte lønninger og radikalt bedre velferd for arbeiderne, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Torsdag 12. desember 2019
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.
Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.