Onsdag 13. februar 2013
- Idealismen må vike
Aslak Sira Myhre mener 1970-tallets selvproletarisering førte til reelle politiske endringer.

Nå må venstresida se nærmere på sin egen politikk. Det må være konsekvensene av en klassereisedebatt.


Det mener Aslak Sira Myhre, litteraturhus-sjef og tidligere RV-leder.


I en mye lest kronikk har statsviteren og skribenten Malin Lenita Vik skildret sine erfaringer som klassereisende og hvordan det var å vokse opp i et hjem uten bøker og aviser. Hun skriver om klassehat og utenforskap - og hun tar et krast oppgjør med selvgode holdninger i middelklassen.


Videre mener hun store deler av venstresida er i en boble, ute av stand til å identifisere seg med arbeiderklassen.


- Dropp selvpisking


Aslak Sira Myhre har fulgt med i debatten om kronikken, og han frykter at resultatet blir at folk på venstresida som vanlig vender blikket mot seg selv:


- Jeg er enig i alt det Vik skriver, men problemet er at slike innlegg som oftest bare ender opp i selvpisking på venstresida. Man konkurrerer i å vise hvor fjern venstresida er fra arbeiderklassen, og hvor navlebeskuende Blindern-middelklassen er. Det er også noe jeg er god til selv, men nå må vi være ferdige med det. Det er ingen som vil identifisere seg mer med venstresida fordi den pisker seg selv.


Vik kritiserer også venstresida for å skulle frelse arbeiderklassen fra kapitalismen, samtidig som de forakter alt ved dem. Sira Myhre mener slike analyser må føre til endringer i politikken på venstresida. Han vil at politikerne skal ta av silkehanskene:


- Man kan ikke vinne oppslutning i arbeiderklassen om man ikke tar tak i reelle og konkrete politiske problemer, sier han.


- Den høyeste dyd på venstresida er å være idealist. Sosialismen er erstattet av den gode viljen, realpolitikk med moralpolitikk. Hvis et parti som SV vil mene alt det SV mener i dag, og profilere seg på de samme sakene, ja da vil det aldri komme noen ting ut av slike debatter.


Myhre mener venstresida ikke har et markedsføringsproblem, men derimot et innholdsproblem:


- Hvis man for eksempel fortsetter å insistere på at kriminalitetspolitikk handler mer om å forstå hvorfor noen raner enn å straffe og beskytte, kan man glemme å snakke med vanlige folk om kriminalitet. Slik er det på en rekke felt.


Gode intensjoner


- Er det nok å endre politikken for å få venstresida ut av middelklassebobla?


- Det er den eneste begynnelsen i alle fall. Det er verken et nytt eller et norsk fenomen. Demokratene i USA har vært gjennom det samme. Og det var de samme dilemmaene som ledet AKP til å starte med selvproletarisering, sier Myhre.


Selvproletarisering var et ideal som sto sterkt i partiet AKP (ml) på 1970-tallet. Medlemmene ble oppfordret til å forlate sine borgerlige miljøer og akademiske løpebaner for å ta seg jobb i industrien.


Myhre har selv vært gjennom et liknende eksperiment da han for noen år tilbake tok seg et år fri fra jobben som RV-leder og jobbet som vaskehjelp.


- Tanken til ml-bevegelsen var at dersom man ikke var en del av arbeiderklassen, kunne man heller ikke forstå hvordan den hadde det. Her tror jeg det ligger mye lærdom. Problemet til middelklassen er at den forveksler sitt eget liv med det livet andre lever. Jeg blir til vi.


- Men til tross for gode intensjoner, ble vel aldri AKP (ml) arbeiderklassens parti?


- Nei, det å lære noe av selvproletariseringen er ikke å skjønnmale den. Som parti lyktes de ikke, men det var en vellykket strategi for å endre fagbevegelsen. LO fikk flinke aktivister, og de vant etter hvert store seire i tariffoppgjør og EU-kampen. Denne strategien bidro også til å bryte ned det sterke Ap-hegemoniet i LO.

Artikkelen er oppdatert: 14. februar 2013 kl. 10.23
Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.