Onsdag 23. januar 2013
Gjør Bhatti til landssviker
KRIG: Regjeringen jobber på spreng for å stanse islamister som slåss mot norske styrker i utlandet. Nå vurderer de et forslag som kan gjøre utenlandskjemperne til landssvikere.

- Vi ønsker å se på om vi bør endre straffebestemmelsene for nordmenns deltakelse i strid i utlandet, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.


Generaladvokaten i Forsvaret, Arne Willy Dahl, ser på mulighetene for å endre den såkalte «landssvikerparagrafen» i straffeloven. På denne måten kan nordmenn som kriger mot norske styrker i utlandet dømmes som landssvikere med inntil 21 års fengsel som strafferamme.


Det kommer fram i et brev Klassekampen har fått tilgang til.


- Dette er alvorlig, og det er en veldig uønsket situasjon at norske borgere deltar i operasjoner mot norske styrker, sier Lønseth.


Hull i lovverket


«Vi ser på dem som levende blink, levende lik», skrev den norske islamistgruppa Profetens Umma på sin Facebook-side like før jul.


Beskjeden skal ha vært en hilsen fra den norske jihadisten Arfan Bhatti til de norske styrkene i Afghanistan. Bhatti skal selv ha reist til landet for å kjempe på opprørernes side mot Norge og Natos styrker. Det fikk generaladvokat Dahl til å sende et bekymringsbrev til Justisdepartementet like før jul.


Generaladvokatens klare melding er at det finnes et hull i det norske lovverket: Personer som reiser til andre land for å kjempe mot norske styrker, kan ikke dømmes med mindre man kan bevise at de har forsøkt å drepe norske soldater eller begått krigsforbrytelser.


- Jeg vet ikke om noen bestemmelse i dagens lovverk som kan ramme norske statsborgere som reiser til utlandet med mål om å gå til krig mot norske styrker, sier Dahl, som er den høyeste juridiske rådgiveren i disiplinær- og straffesaker i Forsvaret.


Avhenger av krig


Nå jobber Justisdepartementet på spreng for å tette dette hullet. Dersom lovendringen kommer på plass, kan personer som Arfan Bhatti risikere lovens strengeste straff dersom han kjemper på opprørernes side i Afghanistan.


- Saken ligger nå til vurdering og utredning i lovavdelingen vår, og har høy prioritet, sier Lønseth.


Dagens lovtekst forutsetter at norske styrker deltar i en krig før man kan benytte seg av landssvikerparafragen. Dermed er ikke paragrafen gyldig i Afghanistan, fordi Norge ikke definerer dette som en krig.


Generaladvokat Dahl mener landssvikerparagrafen, som sist ble revidert i 1950, er utdatert og ikke tar høyde for nye former for militære operasjoner.


- Loven ble skrevet på en tid da det ikke falt noen inn at den varianten av krigføring vi ser i dag kunne være aktuell, sier han.


Kan dømmes for å reise


I brevet til Justis- og beredskapsdepartementet foreslår Dahl å inkludere begrepene «væpnet konflikt» i tillegg til dagens formulering om «krigstid», samt å føye til «eller norske styrker» der det nå heter «militære operasjoner mot Norge».


- Jeg tror veldig mange vil synes at det er et problem at det ikke finnes noen straffehjemmel for å ramme en person som bærer våpen mot Norge-uavhengig av om du kan bevise faktiske krigshandlinger, sier Dahl, som presiserer at dette er en politisk avgjørelse.


- Vil en slik utvidelse gjøre at man kan dømmes uten at man har deltatt i faktiske kamphandlinger?


- Ja, og formuleringen er jo allerede «bærer våpen mot, eller på annen måte deltar i militære operasjoner». Det må nok kreve noe mer enn bare tilstedeværelse og ønsker, men hvis man skal revidere loven vil det også være naturlig å si noen ord om hvor en slik grense skal gå.


Flere utenlandskrigere


Forsvaret har tidligere bekreftet at nordmenn har deltatt i væpnede angrep mot de internasjonale Isaf-styrkene i Afghanistan.


- I et par saker knyttes nordmenn direkte til gjennomføring av eller forsøk på væpnede angrep mot afghanske myndigheter og/eller de internasjonale Isaf-styrkene, der også norske soldater er med, sa generalløytnant Kjell Grandhagen til Aftenposten i desember.


Pål Lønseth i Justisdepartementet mener angrep på norske militære styrker er «spesielt utfordrende».


- Vi ser at det er et behov for en nærmere vurdering og muligens en utvidelse av straffansvaret, sier han til Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.