Fredag 21. september 2012
Frankrike holder pusten
FARLIGE STREKER: Et blad som ble startet av en gjeng unge radikalere har nå satt Frankrike i full beredskap. I dag kommer et nytt opplag av magasinet Charlie Hebdos omstridte Muhammed-tegninger ut i stativene.

Da Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle døde i Colombey i 1970, valgte satirebladet Charlie Hebdo - som de fleste andre franske medier - å vie forsida til nyheten. Dødsfallet kom få dager etter en brann på nattklubben Club Cinq-Sept som kostet 146 mennesker livet.


Og vel vitende om at andre aviser ville bruke forsidene på å hylle de Gaulle som en stor statsmann, valgte Charlie Hebdo følgende overskrift:


«Tragisk ball i Colombey, én død».


Bladet ble forbudt.


Skaper storm igjen


I dag skaper Charlie Hebdo storm igjen. Etter at bladet onsdag publiserte flere karikaturer som blant annet viser profeten Muhammed naken, og med opptøyene mot den amerikanske filmen «Innocence of Muslims» friskt i minne, har Frankrike stengt ambassader og skoler i 20 land. Frykten er at det skal bryte ut opptøyer etter fredagsbønnen i dag.


Første opplag av bladet på 75.000 er allerede utsolgt, og i dag plasseres et nytt opplag ut i stativene i Frankrike. Redaktør Stéphane Charbonnier, også kjent som tegneren Charb, sa i går til journalister at «en tegning har aldri drept noen» og avviste kritikken.


- Når man begynner å si at man ikke kan skape slike tegninger, vil det samme snart gjelde for andre, mer harmløse skildringer, sier Charbonnier, ifølge tyske Spiegel.


Skiftet profil


- Som tidligere leser husker jeg den opprinnelige Charlie Hebdo som et venstreradikalt, anarkistisk og ikke-konformt blad, som ble drevet av en gjeng med talentfulle tegnere og skribenter, sier professor Philippe Marlière ved University College London til Klassekampen.


- De gikk etter de rike og celebre, religion og geistlige. Den gangen var ikke islam en stor sak i Frankrike og Europa, og de som ble latterliggjort var alltid kristne, som paven.


På 1980-tallet ble Charlie Hebdo lagt ned, men gjenoppsto i 1992 med sangeren og komikeren Philippe Val i spissen.


- Selv om Val kom dit med sterkt venstrevridde syn på ting, skjedde det et sakte, men merkbart skifte i bladets profil. De tok opp saker som innvandring og islam, og i 2004 støttet Val loven som forbyr hijab, sier Marlière.


Det var også under Val at Charlie Hebdo i 2006 valgte å trykke de omstridte Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten.


Val ble siden utnevnt av daværende president Nicolas Sarkozy til å lede radiokanalen France Inter.


- Karikert debatt


Marlière hevder Charlie Hebdos profil i denne perioden utviklet seg til å være «mer antiislam enn antigeistlig».


- Religioner bør gjøres narr av og latterliggjøres. Men jeg mener at det ikke er noen god idé å latterliggjøre islam nå, gitt den økende intoleransen overfor islam og muslimer i Europa i dag. USA og Vesten driver krigføring i flere muslimske land, og dette slår allerede tilbake med full styrke. USA og Vesten tror de går inn i Afghanistan og Libya som frigjørere, men skjønner ikke at det ikke nødvendigvis er slik de oppfattes der ute, sier han.


- Jeg tror Charlie Hebdo gjør en feilberegning som vil gjøre dagens spente situasjon verre. Jeg skjønner vitsene, men mener bare at tidspunktet ikke er spesielt bra. Charlie Hebdo vil bli brukt av ekstremister, ikke minst blant islamister, som vil se på dette som en del av en konspirasjon mot islam.


- Redaktøren vil si at et slikt syn nettopp vil være å la ekstremistene vinne?


- Jeg er enig med ham - i teorien. Det er en veldig idealistisk tilnærming. I virkelighetens verden lever millioner av muslimer med følelsen av at Vesten, med all deres økonomiske og militære makt, fortsetter å invadere, utbytte og latterliggjøre dem. De ser på dette som en del av en lang kjede av hendelser. Man trenger ikke akkurat å være Osama bin Laden for å forakte Vestens handlinger overfor muslimer, bemerker Marlière.


- Charbonnier har ikke noe med høyreekstreme krefter å gjøre. Men med det karikerte debattklimaet man har i dag, frykter jeg at han og bladet vil bli brukt av slike krefter.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?