Tirsdag 18. september 2012
Nato vender blikket hjem
SKIFTE: Etter elleve år i Afghanistan tror forsvarsminister Espen Barth Eide det blir lenge til neste gang Nato sender bakkestyrker til fjerne land.

Norge og Nato har startet tilbaketrekkingen fra Afghanistan, militære støttespillere kutter i forsvarsbudsjettene, og nye stormakter reiser seg.


Nå tror forsvarsminister Espen Barth Eide at Nato har mistet lysten på ambisiøse militærintervensjoner, og at det blir lenge til neste gang alliansen går inn i et fremmed land med store bakkestyrker.


- Operasjoner i land som Afghanistan har gjort at Nato har blitt stadig dårligere på det vi ble opprettet for å kunne gjøre: Beskytte hjemmeområdene, sier Eide.


Svekker forsvarsevnen


Denne helga deltok forsvarsministeren på Rigakonferansen i Latvia. Der diskuterte han Natos framtid med sine italienske og latviske kolleger, samt visegeneralsekretæren i Nato.


Eide mener Nato nå står ved et veiskille: Operasjoner i land som Afghanistan, som ligger utenfor Natos artikkel femområde, går på bekostning av evnen til å beskytte seg og hverandre hjemme. Derfor må blikket nå dreies hjem.


- Dette, sammen med erfaringene fra Afghanistan, maktforskyvningen med nye stormakter og den økonomiske krisa, peker i retning av at vi vil få færre store og ambisiøse landmilitære operasjoner, sier Eide, som tidligere i sommer advarte mot en militærintervensjon i Syria.


- Er dette en dreining fra idealisme til realisme i Nato?


- Ja, jeg tror realpolitikken er på vei inn igjen. For ti år siden var det ingen i Nato som lenger trodde vi ville ha stat til stat-trusler, men nå er geopolitikken på full vei tilbake. Da kan ikke vi i Vesten lenger være kongen på haugen i alle sammenhenger.


Dyr erfaring


Nato-landene har betalt en dyr pris for krigen i Afghanistan: Mens Norge fram til i dag har brukt 8,6 milliarder kroner, viser prognoser for USA at prislappen for krigen kan overgå 20 billioner kroner totalt, ifølge Reuters.


Som en følge av finanskrisa, har viktige Nato-aktører som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike gjennomført kutt i sine forsvarsbudsjetter. I fjor var Norge ett av få Nato-land som ikke kuttet i budsjettet.


Samtidig gjør land som Kina og Russland kraftige byks opp på listene over verdens militære stormakter, med markante økninger i sine forsvarsbudsjett.


- Vi kan ikke lenger legge til grunn at Nato innleder store operasjoner ved enhver korsvei, sier Eide, som tror nye aktører vil spille en viktigere rolle i framtida.


- Dette kan også føre til at vestlige land vil delta mer i en FN-ramme. Nato og Vesten kan ikke lenger kjøre sitt eget løp, sier forsvarsministeren.


- Preget av siste krig


Historiker og direktør ved Det Norske Nobelinstituttet, Geir Lundestad, mener det er vanskelig å spå noe som helst om framtidige Nato-intervensjoner.


- Man har alltid en tendens til å være preget av det siste man har opplevd - i dette tilfellet Irak, Afghanistan og Libya. Men dette er ikke noe som avgjøres av en doktrine eller hva en norsk forsvarsminister sier: Dette avgjøres av hva som skjer i den store verden, sier han, og trekker fram Iran som et eksempel.


- USA har gått langt i å si at de ikke vil godta at Iran skaffer seg kjernefysiske våpen. Om det skjer noe her, kan alt kastes rundt på kort tid.


- Hva gjør elleve år i Afghanistan med krigslysten til Nato-landene?


- Lysten for å intervenere har gått kraftig ned, først og fremst i USA. Men det er alltid store hendelser som avgjør utenrikspolitikken, og dette kan forandre seg raskt.


Lundestad mener USA fremdeles er i en suveren stilling i verden, på tross av at land som Kina og Russland ruster opp.


- Det påvirker balansen, men USA er fremdeles i en liga for seg selv. Selv om budsjettet reduseres litt nominelt, så gjenstår det å se hvor store skiftene blir. Dette er også en viktig kampsak for republikanerne i presidentvalget, sier han.


siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. september 2012 kl. 08.58
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.
Tirsdag 10. september 2019
OPPVASK: Etter nok et smertefullt valg ber tidligere Ap-topp Helga Pedersen partiet om å alliere seg med MDG for å vinne regjeringsmakt i 2021.
Mandag 9. september 2019
POSISJON: MDG håper et brakvalg i dag vil gi makt i en rekke byer. Nasjonal talsperson Arild Hermstad åpner for å ta partiet inn i regjering i 2021.