Mandag 13. august 2012
Fra Manhattan til Lofoten
New York-studenten Rebecca Dinerstein fikk stipend for å reise dit hun ville og skrive. Nå debuterer hun på norsk med diktsamlingen «Lofoten».

«(...) Slutten av alfabetet, Å,/


uttalt Oh, jeg krysser fjorden og inntar/


den siste øya i nord»


I diktsamlingen «Lofoten», som er Rebecca Dinersteins debutbok, er det slik den aller første fergeturen fra Bodø til Stamsund beskrives. Og når vi ringer til den amerikanske jenta, som nettopp har avsluttet et helt skriveår i Leknes, utdyper hun følelsen hun fikk ved ankomsten:


- Lofotfjellene… De ser ut som dinosaurer. Jeg hadde aldri før sett fjell i slike former før, eller i en slik størrelse. Forholdet mellom de små husene og de høye fjellene er av noen helt andre proporsjoner enn det jeg er vant til fra New York. Der hjemme oppleves bygningene nesten like høye som fjellene i Lofoten, mens gatene er smale og alt er presset inn på veldig lite plass, sier hun.


- Her er engene brede, og de små husene står langt fra hverandre. Det fikk meg til å puste ut. Det er en helt annen måte å forholde seg til jorda på, og etter å ha vokst opp i Manhatten, var det akkurat det jeg trengte.


Kjøkkenet


Det var etter å ha avsluttet bachelorstudiet i skrivekunst ved Yale, at Dinerstein fikk stipend for å skrive dikt i et helt år - hvor som helst i verden. Og motsatt mange av hennes studiekamerater, som gjerne ble trukket sørover, mot varmen i Latin-Amerika, ville hun nordover. Fra før hadde hun bodd litt i Irland, og visste at det var mulig å komme enda lenger mot nord.


- Jeg hadde en professor på Yale som under en ferie i Norge helt tilfeldig hadde kommet i kontakt med en norsk professor, Eivind Røssaak, som han satte meg i kontakt med. Så en dag kom jeg til Oslo med kofferten min, uten noen aning om hva som skulle skje.


Men det gikk kort tid før planen om Lofotreisen kom på bordet, og Dinerstein satte seg på toget fra Oslo til Bodø, med påfølgende fergetur til Stamsund.


- Jeg fikk leie et rom i Leknes, og det var så fint at jeg bare ble der. Hele året satt jeg i kjøkkenet og skrev, sier hun på flytende norsk.


Lys er lys


Gjennom de to delene i «Lofoten», «24 timer lys» og «24 timer mørke», konfronteres dikter-jeg’et med den voldsomme naturen, og den overveldende tilstedeværelsen eller fraværet, av lyset.


«Lys er lys: enten er det husene som klatrer opp/


i himmelen eller stjernene som faller ned på jordene»


- Jeg ble avhengig av naturen for å gi meg selv selskap, forteller Dinerstein.


- I vinter var det to timer hver dag som ikke var helt mørke. Det var mitt vennebesøk. Bare det å se ut vinduene ble til en slags samtale mellom meg og landskapet. Og landskapet er såpass vilt og fantastisk at det faktisk er veldig stimulerende selskap. Men selvsagt var det også veldig ensomt.


Mopp


De mange og intense inntrykkene gjorde at den unge forfatteren etter hvert skjønte at det ble til en diktsamling, som hun egentlig ikke hadde tenkt å gjøre noe annet med enn å levere til universitetet som dokumentasjon på hvordan hun hadde benyttet stipendet.


- Men en venninne i Oslo sendte et dikt til en liten fanzine, Mopp, som faktisk publiserte det på engelsk, noe jeg synes var veldig rart at de ville. Det ble lest av Christian Kjeldstrup i Aschehoug, som tok kontakt med meg og spurte om jeg hadde noen flere dikt, om jeg skrev på norsk, og så videre.


Dermed begynte arbeidet fram mot boka som lanseres i dag, og altså er en tospråklig utgave. Selv om hun har lært seg flytende norsk, er diktene opprinnelig skrevet på engelsk. Men forfatteren har vært aktiv i gjendiktningen, som er gjort sammen med oversetterne Nora Campbell og Linn Øverås.


- Hvordan opplever du som poet det norske språket?


- Det er veldig lett å si hva en mener på norsk. På engelsk finnes det mange måter å si den samme tingen på, norsk krever at man er både mer direkte og presis. Det at norsk, i motsetning til engelsk, har både hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, gir også språket en annen farge. På norsk bruker man også i større grad refleksive verb, og det passer godt til en diktsamling som er innvendig, slik som min. Mange ganger syntes jeg diktene virket mer naturlige på norsk enn på engelsk.


Å bli


Dinerstein sier hun er nysgjerrig på hvordan boka kommer til å bli mottatt. Det er helt spesielt å kunne gi ut en tospråklig diktsamling et sted hvor så mange mennesker kan et språk godt nok til å lese begge versjoner, synes forfatteren, som hevder at hun selv slett ikke har språkøre.


- Jeg hadde fransk på skolen i åtte år, men kan ikke snakke det i det hele tatt. Men norsk kunne jeg på to uker. Jeg vet ikke hva som skjedde. Men det var helt spesielt. Jeg har blitt så forelsket i Norge. Landet har vært så snilt mot meg. Så at det er her jeg debuterer føles veldig bra. Det er her boka hører til.


Som det heter i «Lofoten»:


«Her betyr å bli både/


å forandres og å fortsette som før»

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.