Tirsdag 27. desember 2011
Skriver grunnloven på nytt
REVIDERT: Vern mot diskriminering, personvern og barns rettigheter er noe av det som er med når innspillet til en revidert utgave av grunnloven legges fram 10. januar.

Han er like rak som juletreet i Stortingets vandrehall, tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning. Bak ham skimter vi professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary og tidligere stortingsrepresentant Carl I. Hagen. De er på vei til sitt siste møte i Stortingets Menneskerettighetsutvalg. Dette er også 73 år gamle Lønnings siste oppdrag på Stortinget før han går av med pensjon.


10. januar leverer han sin innstilling. Vår snart 200 år gamle grunnlov, den eldste i Europa, skal justeres i tråd med menneskerettighetstenkningen som vokste fram etter andre verdenskrig. Den skal «moderniseres», vil mange si.


Ideen ble unnfanget av tidligere stortingspresident, någeneralsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland. Han var misfornøyd med hvordan jubileet for unionsoppløsningen ble gjennomført i 2005, og ønsket at grunnlovsjubileet i 2014 skulle ha et klarere definert tema. Valget falt på menneskerettigheter og etter planen et stortingsvedtak om omskriving av grunnloven.


Unik gjennomgang


- Jeg tenker på menneskerettigheter som noe man kjemper seg til. Derfor synes jeg det er litt rart at ideen om å grunnlovsfeste rettigheter, kommer for å gjøre et jubileum mer ...


- ... sexy, avbryter Lønning meg og ler.


Det er tre dager tidligere, og vi er på hans lille fløykontor i en helt annen del av Stortinget. Mellom oss ligger en tung bunke ark - den uredigerte versjonen av det som skal bli innstillingen. Det er første gang Stortinget selv har initiert et lovforberedende utredningsarbeid. Som regel kommer jo slikt fra regjeringen før det vedtas i Stortinget. Til tross for at utvalget har foretatt en helt unik gjennomgang av grunnloven, som vil føre til den største endringen av grunnloven på 200 år, har det vært liten interesse for det, både i media og på Stortinget.


- Man kan ikke si at det er et folkekrav å revidere grunnloven, sier Inge Lønning.


- Er ikke det et paradoks?


- Det er vel en refleks av det klimaet vi har i Norge. Vi er veldig opptatt av vår egen vellykkethet. Vi lever «i verdens rikeste land». Hva skal vi med menneskerettigheter i grunnloven? Alt er jo dekket. Det er ikke noen politisk sult, som gjør at noen føler at her må vi stå på barrikadene og slåss. Det er en del av et metthetssyndrom, og kanskje også en del av en selvtilfredshet, sier Lønning.


- Hvorfor er det nødvendig?


- Nettopp derfor tror jeg det er nødvendig. Er vi nå egentlig verdensmestre? Er vår egen konstitusjon på høyde med det du finner i sammenliknbare land? spør Lønning, og viser til at i våre naboland Sverige, Finland og Island har de nettopp vært igjennom omfattende grunnlovsrevisjon.


Kongen i København


Under dansketida var det vanlig at nordmenn klagde til kongen i København, dersom de ble dårlig behandlet av en lensherre, eller futen krevde inn for mye i skatt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) er på mange måter dagens «konge i København». Også Lønning har merket denne mentaliteten. Det tok ikke lang tid fra det ble annonsert på Stortingets nettsider at de hadde opprettet et eget menneskerettighetsutvalg før det tikket inn e-post til Inge Lønnings fra folk som mente at deres menneskerettigheter var krenket.


- Jeg fikk noen henvendelser fra folk som så en mulighet for å få rett i nabokrangelen de hadde hatt i 35 år, sier Lønning spøkefullt.


Rettsliggjøring


Det vises ofte til menneskerettighetene, og ikke alle som påberoper seg dem, er like altruistiske. Mange mener det går for langt når det argumenteres for politisk TV-reklame, og reklame for alkohol med utgangspunkt i ytringsfriheten.


- Vi har hatt en del diskusjoner om hvem menneskerettighetene skal gjelde for. Noen av de fundamentale rettighetene, er rettigheter for enkeltindivider, ikke for organisasjoner eller bedrifter. Andre rettigheter er begge deler, og vil kunne påberopes av juridiske personer. Den europeiske menneskerettighetsdomstol, har fått kritikk for å gå altfor langt. De strekker bestemmelsene lenger og lenger ved å tolke rettighetene altfor vidtgående. Domstoler består jo av fagfolk, og utgjør en spesiell profesjon. Hele debatten om rettsliggjøring, handler jo om spørsmålet om for mange områder legges under jussen. Det er et spørsmål vi har drøftet ganske inngående, sier Lønning.


Sammenliknet med andre land, har Norge i liten grad grunnlovfestet menneskerettighetene. Men stadig flere menneskerettigheter har funnet veien inn i det øvrige lovverket gjennom menneskerettighetsloven av 1999. Vi har også innlemmet flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner i norsk lovverk, som skal ha forrang dersom det oppstår konflikt med norske lover. Det har til tider gjort det vanskelig å være høyesterettsdommer. Fordi konvensjonsbestemmelsene er uklare, er man avhengig av domstolsavgjørelsene fra Strasbourg. Og disse baserer seg på en såkalt dynamisk tolkning av konvensjonen. Det vil si at man bygger videre på rettspraksis, istedenfor å gå til originalkilden hver gang. Det som gjaldt i fjor, gjelder ikke nødvendigvis i år eller til neste år.


Høyesterettsdommer Ingse Stabel har vært kritisk til denne utviklingen, og sa for noen år siden at Høyesteretts oppgave ble «å predikere hva EMD ville ha kommet til, hvis den hadde fått spørsmålet til behandling».


De siste årene har Høyesterett lagt seg stadig nærmere Strasbourg, uten at denne forandringen har blitt synliggjort i grunnloven. Dette er noe av det Menneskerettighetsutvalget har gjort noe med. Ved å løfte noen av menneskerettighetene fra de internasjonale konvensjonene inn i grunnloven, blir de også vernet mot lovendringer som stortinget kan vedta med simpelt flertall.


Tar rettighetene hjem


- Det står i grunnloven at Høyesterett dømmer i siste instans. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som er den viktigste instansen på internasjonalt nivå er blitt offer for sin egen suksess. Nå har de langt over 100.000 saker som står i kø. Derfor har Strasbourg sagt at de enkelte medlemslandene bør gjøre sitt ytterste for å løse problemene på nasjonalt nivå, for å avlaste dem. Man kan se dette som et norsk bidrag til den prosessen. Vi forebygger at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen blir en slags siste ankeinstans, sier Lønning.


- Vil du si at vårt nasjonale selvstyre styrkes eller svekkes av at menneskerettighetene skrives inn i grunnloven?


- Hver gang man skriver noe inn i grunnloven binder man framtidige storting til masten. Slik sett begrenser man de folkevalgtes makt. Det er hele vitsen, og man må regne med at lovgiver gjør dette med åpne øyne, og at lovgiver vet at det er poenget


Samtidig tror jeg det er riktig å si at vi med dette styrker legitimiteten til det nasjonale rettssystemet. Og dette at bestemmelser som Norge er forpliktet på gjennom menneskerettighetsloven blir løftet opp på grunnlovsnivå, markerer tydeligere viljen til å ivareta dette nasjonalt, sier Lønning.


Morsmelk


- Da jeg ble sendt hjem fra fødeavdelingen med mitt nyfødte barn, fikk jeg med meg en brosjyre, hvor det blant annet sto at barnekonvensjonen, som var en del av norsk lov, ga barn rett på morsmelk. Jeg krenket med andre ord mitt barns menneskerettigheter dersom jeg ikke ammet.


- Det må sies å være en forenkling av barnekonvensjonen. Jeg kan i alle fall garantere deg at det kommer ikke til å stå noe om morsmelk i grunnloven.


- Det var godt. Tenk hvilken ammedebatt det ville utløst. Men tar dere inn noe annet fra barnekonvensjonen?


- Det kan du regne med. I dagens grunnlov eksisterer ikke barn i det hele tatt. Det er ingen bestemmelser som ivaretar barns behov for å verne om sin integritet. Samtidig har det vel aldri vært et mer iøynefallende behov for det. Tenk bare på alle de sakene i media som handler om overgrep mot barn. Det er ganske innlysende at barn har en type beskyttelsesbehov som voksne ikke har, siden de ikke er i stand til å ivareta rettighetene sine selv.


Lønning er forsiktig med å si for mye om hva som kommer i innstillingen, men flere opplagte demokratiske rettigheter som vi har praktisert i generasjoner, som han kaller «hvite flekker», vil skrives inn. Lønning nevner foreningsfrihet, forsamlingsfrihet, demonstrasjonsfrihet, og retten til å etablere politiske partier.


- Forventer du kontroverser rundt enkelte av rettighetene som skrives inn?


- Ja, det ville være et dårlig tegn, hvis det ikke ble noen kontroverser, sier Lønning.


Noe det er knyttet spenning til, er hvordan menneskerettighetsutvalget behandler vern mot diskriminering og personvernet. Lønning lover at det kommer noe på begge disse områdene, men vil ikke si noe om graden av vern.


- Dette er områder hvor man vet at det er ulike oppfatninger og betydelig debatt, sier Lønning og viser til at det har vært gjennomført to offentlige utredninger, både om personvern og diskriminering, som begge har kommet med ulike grunnlovsforslag.


Særlig er det en del trossamfunn, som har vært skeptiske til at vernet mot diskriminering blir altfor absolutt. Hvis man for eksempel har en religiøs overbevisning om at en person som lever i et homofilt parforhold, lever i synd, ønsker man ikke å ansette vedkommende som vaktmester på en kristen skole, hvor alle voksenpersoner også skal være kristne forbilder for elevene. Her kolliderer retten til ikke å bli diskriminert med religionsfriheten.


Hensynet til personvern kolliderer med hensynet til ytringsfriheten i for eksempel diskusjonen om offentliggjøring av skattelistene, eller i diskusjonen om i hvilken grad man kan begrense ytringer på sosiale medier for å verne om privatlivets fred.


Sekulær statsforståelse


FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, er det mest kjente dokumentet, som henger i mange klasserom rundt om i landet. Siden har det kommet sju menneskerettighetskonvensjoner, som er juridisk bindende for landene som har ratifisert dem. Her finner vi blant annet FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjonen.


- Dere skal gi «sentrale menneskerettigheter» grunnlovs rang. Hvordan har dere gått fram?


- Først går vi igjennom grunnloven for å se hvilke rettigheter fra verdenserklæringen som er formulert der. På liknende måte drøfter vi de internasjonale konvensjonene på hvert eneste punkt. Dernest går vi igjennom andre lands grunnlover og ser hvordan menneskerettighetene er håndtert der. Vi har i høyeste grad arbeidet komparativt, forteller Lønning.


Menneskerettighetsutvalget har også vært nødt til å ta hensyn til at Stortinget før sommeren vedtar grunnlovsendringene som løser båndene mellom stat og kirke i Norge. «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion». skal erstattes med «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» I tillegg får grunnloven for første gang en formålsparagraf: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»


- Det betyr at man må lese hele grunnloven med nye briller. Det er en helt ny statsforståelse som skrives inn. For første gang defineres Norge som en sekulær stat. Disse tre fanebegrepene skal være formålet med hele grunnloven, og da må man også forvente å finne disse begrepene definert gjennom grunnlovsteksten, sier Lønning, og legger til at denne nye treenigheten har en indre sammenheng.


- Menneskerettighetene forutsetter demokratiet, og demokratiet hviler på respekt for menneskerettighetene og grunntanken om alle menneskers likeverd. Rettsstaten er instrumentet som skal holde dette i balanse; folkestyre på den ene siden, og menneskerettigheten på den andre siden.


Gammeldags språk


Alle forslagene må skrives inn i en gammeldags språkdrakt, noe som irriterer utvalgsmedlem Carl I. Hagen. Sammen med språkprofessor Finn-Erik Vinje har han foreslått å skrive om grunnloven til vanlig konservativt bokmål. Men Lønning fryder seg over den arkaiske formen.


- Jeg elsker den. Jo mer arkaisk desto bedre.


- Det er en særnorsk tradisjon dette med at man tilbakedaterer språket når man framsetter nye grunnlovsforslag. Noen mener det er et argument for å kvitte seg med det. Andre mener det er et argument for det motsatte.


- Du tilhører den siste gruppen?


- Ja. Jeg har stor sans for denne tradisjonen. Men det er fordi jeg er filolog før jeg ble teolog.


- Men jurist er du ikke?


- Nei, for alt i verden. Ikke hobbyjurist en gang.


- Det var for øvrig det argumentet Thorbjørn Jagland brukte da han spurte meg om jeg ville lede dette arbeidet. Lett omskrevet sa han: Du har absolutt ikke greie på dette, og derfor bør du lede det. Det var et argument jeg falt for.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 25. mai 2019
FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland.
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.