Mandag 6. desember 2010
Armerer digitale miner
MOTANGREP: Hemmeligheter om Guantánamo-leiren, drap på sivile i Afghanistan, oljegiganten BP og storbanken Bank of America kan være noen digitale miner som WikiLeaks har klargjort for å sikre seg.

De har blitt omtalt som «dommedagsfilene», et digitalt «giftpille-depot» og den jagede WikiLeaks-grunnleggerens «forsikring».


I takt med at nettet snører seg rundt varslernettstedet WikiLeaks og den Interpol-­etterlyste frontmannen Julian Assange, har organisasjonen bak nettsiden svart på an­grepene ved hjelp av våpenet de kjenner bedre enn de fleste: Internett.


Nå sprer WikiLeaks tungt krypterte filer med sensitivt innhold på nettsamfunnet Twitter, filer som vil bli låst opp og sirkulert automatisk så snart signalet gis fra WikiLeaks-ledelsen.


«Jeg er WikiLeaks»


Få timer etter at oppfordringen kom lørdag hadde det blitt satt opp over 200 støtte­sider, mange av dem med «WikiLeaks» i navnet og organisert under merkelapper som «#imwikileaks» («jeg er WikiLeaks»), for å avlaste og avlede presset mot den originale WikiLeaks-siden.


Ifølge Sunday Times kan det blant annet være snakk om hemmelige dokumenter om fangeleiren på Guantánamo, et videoopptak av et amerikansk flyangrep i Afghanistan der sivile ble drept, samt interne filer om olje­giganten BP og storbanken Bank of America.


Nettstedet The Pirate Bay sitter også på slike «forsikringsfiler». Nå står titusener av WikiLeaks-sympatisører, fra Amerika til Australia, klare til å detonere de digitale minene dersom Assange blir pågrepet eller WikiLeaks blir tatt av nettet. Alt de trenger er nøkkelen, en krypterings­kode, som WikiLeaks kan legge ut på Twitter. Derfra vil informasjonen spre seg som en skogbrann.


Må ha nøkkelen


Assange, som er etterlyst av Interpol i forbindelse med at han er beskyldt for flere seksualforbrytelser i Sverige, har holdt lav profil den siste uka ikke minst etter at flere politikere og kommentatorer har tatt til orde for at han likvideres.


- Julian er en smart fyr og dette er en interessant taktikk, sier datasikkerhets­eksperten Ben Laurie til Sunday Times. Han tror Assange kalkulerer med at «dommedagsfilene» skal skremme hans motstandere fra å gå drastisk til verks mot ham.


En av filene har vært tilgjengelig siden juli, og mens USAs forsvarsdepartement kjenner til filens eksistens har de ikke greid å finne ut hva den inneholder. Ifølge Nigel Smart, professor i kryptologi ved Boston University, kan ikke engang kraftige militære datamaskiner knekke koden som beskytter de krypterte ­filene.


- Dette er ikke noe som kan brytes med en moderne datamaskin. Man må ha nøkkelen for å åpne den, sier han.


Konto sperret


WikiLeaks gikk på en ny smell i helga da nettbetalingstjenesten PayPal sperret WikiLeaks sin konto og dermed strupet en av nettstedets donasjonskanaler. Samtidig sier Frankrikes industriminister Eric Besson at han vil nekte WikiLeaks å bruke franske ­webservere.


Fredag måtte organisasjonen bytte til en sveitsisk adresse etter at det amerikanske selskapet som leverte den forrige adressen, EveryDNS, sa opp avtalen. Selskapet forklarte at siden ble sperret fordi dataangrepene mot WikiLeaks rammet stabiliteten til de øvrige sidene EveryDNS leverer tjenester til. Da den sveitsiske siden også ble utsatt for angrep opprettet WikiLeaks nye sider i Nederland, Tyskland og Finland, før de kunngjorde de nye adressene på Twitter. Assanges advokat Mark Stephens tror «statlige aktører» står bak de mange hackerangrepene.


Assange selv later til å ha urokkelig tro på WikiLeaks’ overlevelse. I sommer sa han til magasinet The New Yorker at «en regjering eller et selskap som vil fjerne innhold fra WikiLeaks vil praktisk talt måtte demontere selve Internett».

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.38
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.
Mandag 9. september 2019
PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.
Lørdag 7. september 2019
MISLIKT: Labours leder Jeremy Corbyn har overtaket i det britiske parlamentet. Men bare 5 prosent av brexit-velgerne mener han kan løse floka.
Fredag 6. september 2019
«NO DEAL»: 40 prosent av velgerne står bak statsminister Boris Johnsons harde brexit-linje. ­Opposisjonens velgere er derimot langt mer splittet.