Torsdag 16. juli 2009
- En absurd anklage mot Fløgstad
Kjartan Fløgstad får kritikk for plagiat i sin nye roman. Kritiker Tom Egil Hverven mener anklagene er pinlige.

«Han bruker mitt stoff på en måte som får mange til å tro at det er hans eget,» skrev historiker Tore Pryser i en kronikk i Dagbladet tirsdag om Kjartan Fløgstads «Grense Jakobselv».


Fløgstad forsvarer seg med at skjønnlitteratur ikke operer på samme måte som faglitteratur, og hevder Pryser må være en svært utrent romanleser. Dagbladets Sven Ove Bakke og Aftenpostens Per Anders Madsen støtter Pryser og kaller Fløgstad lite raus og pinlig.


Det er Klassekampens hovedanmelder Tom Egil Hverven helt uenig i:


- Jeg synes de er fullstendig på jordet her, for de opererer ikke med noe skille mellom fiksjon og fakta. Begge trekker fram Alnæssaken fra 2007, men den dreide seg om et historieverk, ikke en roman. Jeg synes det blir ekstra pinlig når de går så hardt ut mot Fløgstad. Han har oppgitt mange av kildene sine i en artikkel i Samtiden som kom ut parallelt med romanen, sier Hverven.


Han mener det er synd de går ut med en breiside mot Fløgstad for å ikke ha et noteapparat.


- Det er helt greit om folk vil ha noter eller kildelister i romanene sine, men man kan ikke dermed si at alle skal ha det, mener Hverven.


- Det jeg tok fram i min anmeldelse av «Grense Jakobselv» er hvordan romanen tar for seg dette skillet mellom fiksjon og fakta. Skjønnlitteratur utfordrer meg som leser mer enn fagbøker, jeg må finne ut av dette og tenke selv. Det går vel dessuten ikke noe klart skille mellom Prysers forskning og Fløgstads egne erfaringer fra årene han bodde ved Grense Jakobselv? Når Bakke skriver at «enhver sedvane må tåle revisjon i tråd med tidens vindretning» og at vinden snudde med Alnæssaken, er det helt absurd. Etikk kan ikke snus med kappen. Alnæssaken legger ingen føringer for kildeangivelser i skjønnlitteratur, sier Hverven.


Umulig skille


- Men hadde det ikke vært kjekt for leseren med en kildeliste hun kikke på til videre lesning?


- Jo, gjerne det, og det gjør da også noen fiksjonsforfattere. Det er helt greit om de finner det hensiktsmessig, men det viktige her er at man ikke kan kreve dette av en forfatter. Det er dessuten langt fra første gang at Fløgstad anfører kilder i et essay parallelt med romanen. Derfor er det så feil som det kan bli å rette denne type anklage mot Fløgstad.


- Pryser hevder det er et problem at man i romanen ikke kan skille mellom fiksjon og fakta. Er det et problem?


- Det er et hyggelig problem, sier Hverven.


- Det er det som gjør at det er spennende å lese, og sagt litt flåsete; så spennende å leve. At det er umulig å skille mellom fiksjon og fakta er et problem i det daglige, det er et problem på Dagsrevyen og i Aftenposten hver dag. Det som er spennende, er at Fløgstad prøver å vise det fram, mens mediene forsøker å skjule det, sier Hverven.


Han får støtte av redaktør i Samtiden, Cathrine Sandnes, som trykket Fløgstads essay «Parkens grøde» hvor Pryser og andre kilder nevnes.


- Jeg synes ikke det er galt av Fløgstad å droppe kildeliste, man må fastholde noen skiller mellom skjønnlitteratur og sakprosa, sier Sandnes, som også mener det blir helt feil å referere til Alnæssaken.


- Den enkleste måten for en skjønnlitterær forfatter er å ha en liste bak i boka med kilder og takksigelser, men dette er et romanverk som det er vanskelig å lage et fotnoteapparat til. Begynner man med det, må man utvide til å vise til aviser, skjønnlitteratur osv. De færreste hadde vel kunnet knytte kunnskap, ferdigheter og ting man har tilegnet seg i løpet av et langt forfatterliv sammen til en kildeliste, sier Sandnes, som ikke Pryser har en veldig god sak.


- Man kan godt ha en diskusjon om dette, og det kan være fint med hyggelige ting som en takk til noen osv., men man kan aldri være i nærheten av å ha et krav til skjønnlitterære verk som det man har til sakprosa. Grense Jakobselv er, uansett hvordan du vrir og vender på det, Fløgstads verk, det er bare han som kan skrive det, selv om det er hauger av kilder.


- Er det et problem at skille mellom fiksjon og fakta viskes ut?


- Nei, tvert imot, jeg syns det er veldig utviklende, både for sakprosaen og skjønnlitteraturen, sier Sandnes.


For snevre grenser


Førsteamanuensis i litteratur og europeiske språk, Anne Birgitte Rønning, skrev doktorgrad om historiske romaner:


- Da jeg jobbet med den avhandlingen, fant jeg ut at den historiske romanen er en dialog mellom to typer historieskrivinger. Mange gode har brukt faghistorien, de skriver seg opp mot den, går i dialog og kritiserer. Det brukes sjelden kilder, noen har noter og etterord og alt, men andre gjør det på andre måter.


Rønning presiserer at hun ikke har lest Pryser eller Fløgstad, men uttaler seg generelt. Hun mener de historiske romanene opererer mer innenfor intertekstualitet, altså mer eller mindre skjulte henvisninger til andre tekster, enn plagiat.


- Plagiatanklager er selvsagt en alvorlig sak, men det er ganske store og klare regler for hva et plagiat er. For at en historisk roman skal kunne fungere, må den bruke historien og tidligere forskning, sier Rønning.


- Jeg tror det blir feil å tenke at sjangeren skal ha utstrakt kildebruk, for den løper ikke historikerens ærend. Man har kanskje litt snevre grenser for hva plagiat er i forbindelse med denne sjangeren, sier Rønning.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.23
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.