Lørdag 30. mai 2009
Bringer lesere sammen
Hva har sovjetisk etterretning til felles med en av vår tids mest utbredte kvinnesykdommer?

Helt uforberedt sitter Anna plutselig med en fløtekaramell i munnen. Fra nå av, har hun bare to valg: finne en måte å kvitte seg med den på uten at noen merker det, eller løpe hjem for å spise en til, tre til, en pose, toppe den med tykke skiver brød med smør, bokser med is, de største kjekspakkene.


Anna har full kontroll.


Med «Stalins kyr» ble Sofi Oksanen kastet ut på den finske litterære scenen i 2003, med noe så sjeldent som en roman som tematiserer spiseforstyrrelser parallelt med sovjetregimets knallharde hånd over befolkningen.


Nå er boka oversatt til norsk, og Oksanen en av forfatterne det er knyttet mest forventninger til under årets Litteraturfestival. Når Klassekampen møter henne, forteller hun at det var under studiene på det finske teaterakademiet at bokideen tok form.


Enkle løsninger


- Spiseforstyrrelser var svært utbredt blant studentene. Men jeg syntes ikke at litteraturen som fantes om dette var verken gode eller dekkende. Løsningene var for enkle. Ofte ender det med at jenta forelsker seg, før spiseforstyrrelsen går over helt av seg selv, sier forfatteren med et ironisk smil.


Å skrive om sovjettiden var en måte å dra andre lesergrupper inn i en litteratur som unge kvinner stort sett får ha i fred.


- Mange går ut fra at bøker om spiseforstyrrelser blir sett på utelukkende som ungdomsbøker uten ambisjoner. Middelaldrende menn leser ikke bøker om spiseforstyrrelser. Unge jenter leser heller ikke bøker om Sovjet.


Forfatteren utelukker ikke at denne kombinasjonen delvis kan forklare bokas suksess, men sier at man som forfatter ikke tenker på resepsjonen når man skriver.


- I «Stalins kyr» er spiseforstyrrelsene en metafor for stillhet, en erfaring som ikke har noe språk.


Denne stillheten finner vi igjen i den kuede estiske befolkningen under Sovjets okkupasjon. For å overleve, gjelder det å tie stille. Også din egen ektefelle er en potensiell motstander.


Hun mener vi har altfor lett for å skylde på damebladene og reklamen som en forklaring på spiseforstyrrelsenes utbredelse, og påpeker at fenomenet er like gammelt som menneskeheten, og også fantes i de gamle romerske og egyptiske samfunnene.


Hvit litteraturflekk


Uten at det var planlagt, dukket det stadig opp symboler og metaforer som refererte til sovjettiden mens hun arbeidet med romanen. Det var da hun begynte å tenke på boka som en som kan si noe om kvinner i den postsovjetiske kapitalismen.


- Samtidig begynte jeg også å erkjenne at folk på min egen alder visste veldig lite om sovjettiden. Det til tross for at det bare hadde gått ti år siden regimets sammenbrudd. Jeg hadde lyst til å minne folk på hva slags system det hadde vært.


Hovedpersonen i «Stalins kyr» er halvt finsk, halvt estisk, som Oksanen selv, og å skrive om forholdet mellom de to landene og folkene var også et sterkt ønske fra forfatterens side.


- Selv om Finland og Estland er veldig nær, finnes det nesten ikke litteratur om det. Det er en nesten hvit flekk på den finske litteraturens kart.


- Som hovedpersonen er du selv finsk-estisk, og du har også erfaring med spiseforstyrrelser. Hvor mye av dette er din egen historie?


- Jeg skriver romaner, ikke dagbøker. Når det er sagt, synes jeg autofiksjonen som sjanger er interessant. Men jeg synes det er påfallende at når en forfatter tematiserer mentale forstyrrelser, forventes det automatisk at man selv er gal. Ingen spør en krimforfatter om han selv har begått de drapene han beskriver. Nå vet jeg ikke hvordan det er i Norge, men i Finland er det også slik at kvinner langt oftere får det spørsmålet enn menn.


- Hvorfor er det slik?


- Kanskje fordi kvinner oftere skriver om intime ting, om hjemmesfæren. Og så har det nok sammenheng med gamle fordommer om at kvinner ikke frigjøres fra sitt eget subjekt.


Oksanen har tidligere uttalt at hun er overbevist om kunstens mulighet til å endre verden. Men akkurat hva slags effekt et kunstverk vil ha, er det umulig å si på forhånd, mener hun.


Tingliggjøring


- Men det er åpenbart at en akademisk historiebok ikke vil ha den samme effekten på leseren som en fortelling om et menneske. Litteratur og kunst gjør forståelsen mellom mennesker lettere, noe som er helt nødvendig for eksempel for å unngå fremmedfrykt.


I forarbeidet til romanen leste Oksanen bunker med dokumenter fra KGB. Hun fant det påfallende hvordan språket gjorde folk umenneskelige.


- De skriver ikke om mennesker, men om ting. Det er åpenbart at dette har gjort det lettere for regimets tjenere å utføre sine oppgaver. Et system som hviler på fiendebilder fungerer jo nettopp på den måten at det umenneskeliggjør sine motstandere.


Det skulle knapt være nødvendig å minne om at temaet for årets Litteraturfestival er «sannhet». Hovedpersonen i Oksanens bok, Anna, er lidenskapelig opptatt av å skaffe seg kunnskap om sin egen sykdom. Men istedenfor å hjelpe henne, skyver faglitteraturen henne i stikk motsatt retning ved indirekte å tipse henne om enda flere metoder for å holde vekten nede.


For KGB, gjelder det samme. Hva som er sant, spiller ingen rolle, gjør ingen forskjell, mener Oksanen.


- Hva som er sant har ikke nødvendigvis noe å si, og det er mer kraft i følelser enn i kunnskap. Følelser kan være mer sanne enn rasjonaliteten.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.22
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.