Onsdag 21. november 2007
Advarer mot etnofiksering
– Det virker som om kulturminister Trond Giske og Mangfoldsåret tror det må en innvandrer til for å få kulturelt mangfold, sier sosialantropolog Lorenz Khazaleh. Han frykter markeringene vil reprodusere tvilsomme klisjeer.

Neste år skal bli Mangfoldsåret 2008, igangsatt av kulturminister Trond Giske og velsignet med tre millioner kroner til prosjekter Mangfoldsåret selv iverksetter.
Mangfoldsåret satser, i samarbeid med institusjonsteatrene i Oslo, på manuskonkurranse for personer med flerkulturell bakgrunn. Elever som står foran valg av yrkeskarriere, skal inspireres til å velge estetiske fag av en dvd der kulturpersoner med minoritetsbakgrunn forteller sin historie. Prosjektet skal kvalifisere minoriteter til styreverv ved kulturinstitusjoner, og to konferanser skal gå av stabelen. Mangfoldsåret samarbeider også med fylker og kommuner om regionale og lokale markeringer.
Men Mangfoldsåret står i fare for å reprodusere tvilsomme klisjeer, mener Lorenz Khazaleh:
– Det virker som om Giske og Mangfoldsåret tror det må en innvandrer til for å få kulturelt mangfold, sier han.

90-tallsfilosofi

Lorenz Khazaleh er sosialantropolog og journalist, tidligere i den flerkulturelle avisa Utrop, nå for forskningsprosjektet Kulturell kompleksitet (Culcom) ved Universitetet i Oslo. Han mener vi glemmer at Norge er flerkulturelt i seg selv – en 70 år gammel fisker i Lofoten har ikke samme kultur som en 25 år gammel aksjemegler på Aker Brygge. Men da Trond Giske i fjor presenterte Mangfoldsåret, var det bare innvandrere å se på hans powerpoint-presentasjon.

– Det er litt 90-tallsfilosofi over det. Den gangen snakket man om et fargerikt felleskap. Men det er en nasjonalromantisk tankegang der man tror at verden består av enhetlig kulturer hvor alle er like. Så kommer innvandrerne, og det blir vanskelig og komplisert. Det stemmer ikke med virkeligheten, og tankegangen har heldigvis blitt utfordret i forskningen, sier Khazaleh.

Sikre mangfoldet

Khazaleh viser til et eksempel: Da han var i en tysk by hvor de tyrkiske innvandrernes kultur skulle vises fram, serverte tyrkiske jenter tyrkisk mat. Men Khazaleh fant ut at det første gangen de lagde den tyrkiske tradisjonsmaten. Som alle andre tyskere spiste de mest italiensk og kinesisk mat.

– Men det er jo sant at det finnes tyrkiske matretter som er forskjellig fra norske, og at det en hel masse ulike kulturuttrykk i verden?
– Ja, og det er ikke noe negativt å vise fram det. Men jeg skulle ønske at man ikke automatisk koblet mangfold til nasjonalitet. Mangfold har også å gjøre med klasse. Å jobbe for mangfold er også å jobbe for at harry-kulturens dansebandmusikk eller Blitz-huset skal bli akseptert. Vi trenger strukturelle ordninger for å sikre et reelt kulturelt mangfold, sier Khazaleh.
– Er det ikke en fare for at prosjektet blir utvannet da, hvis man har en generell markering av alt mangfoldig? Kulturlivet i Norge er jo hvitt, og det burde vel gjøres noe med?
– Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Dessuten er kulturlivet kanskje et av de mest kosmopolitiske feltene allerede. Se på hvor internasjonalt hip hop eller opera er, der er nordmenn kanskje i minoritet allerede. Det er viktig å utfordre hvitheten blant ansatte i kulturinstitusjoner og i styrerommene – men det er ikke automatisk slik at det blir mer mangfold selv om man ansetter noen fra Somalia.

Makt er viktigst

Oscar Pripp er forsker i kulturantropologi og etnologi ved Uppsala Universitet. Han ledet på oppdrag av det svenske kulturdepartementet et forskningsprosjekt i forkant av Mångkulturåret, som ble arrangert i 2006. Han skulle undersøke hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige.

– Vi visste at det ikke sto så bra til, og at det nok var verre på kulturfeltet enn innen medier, idrett og andre felt. Men det var en stor overraskelse å se at under én prosent av sjefene i svenske kulturinstitusjoner har flerkulturell bakgrunn. Det er mange diskusjoner om det flerkulturelle i kulturlivet, men man glemmer det viktigste: maktspørsmålet om representasjon.
Pripp og de andre forskerne konkluderte derfor med en klar anbefaling til Mångkulturåret: Ikke brenn av pengene på jippo-markeringer, men gjør en jobb for å bedre representasjonen.
– Det var ikke mange pengene som ble satset på Mångkulturåret. Komiteen selv fikk rundt fem millioner, så vi mente det var best å satse på permanente endringer. I tillegg anbefalte vi å ha et bredt begrep om mangfold – at man ser det ikke bare som en gruppes uttrykk eller etniske tradisjon, men at det også kan være ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer. Det viktigste er at alltid utøveren selv som bestemmer hva man er – uttrykk for en etnisk tradisjon, noe blandet, eller om man ikke vil forbindes med noe – det kan ikke vi bestemme, sier Pripp.

– Nei. Det ble en maktkamp om ulike definisjoner av kultur. Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er offre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden.

Etnofiksering
– Det har vært mye kritikk mot det svenske Mångkulturåret. Det gikk ikke så bra med den brede forståelsen av mangfold dere ville ha fram?

Filosofen Aleksander Motturi, som selv driver det svenske kulturkollektivet Bwanza Club som arrangerer debatter, foredrag og festivaler, har i en pamflett på forlaget Glänta kritisert det han kaller etnofiksering, en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet. Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.

– Jeg er enig med ham. Men problemet er at et er uhyre lav bevissthet i kulturinstitusjonene om disse spørsmålene. Jeg
har jobbet med flerkulturelt mangfold lenge og vet at så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.
– Hva fikk det svenske mangfoldsåret til?
– Statens Kunstråd dannet helt nye nettverk. De inviterte innvandrere til å vise sine porteføljer, og utrolig mange som aldri har fått vise sin kunst vises nå fram. På teatrene har de også fått nye nettverk av utrolig dyktige dramatikere. Det var ikke så mange heftige markeringer i løpet av året, men vi fikk satt fokus på representasjonsspørsmålet, og det er det viktigste. Jeg vil heller ha et litt mislykket mangfoldsår enn et fullt av jippo-markeringer, der det sitter to hundre hvite på en konferansen, mens noen innvandrere trommer i pausen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.47
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.
Onsdag 9. januar 2019
I fjor sommer ble en ansatt ved Teaterhøgskolen i Oslo «frikjent» for påstander om seksuell trakassering. 18. desember ble mannen likevel oppsagt på grunnlag av nye varsler.
Tirsdag 8. januar 2019
Forlaget Capitana boikotter Dagens Næringsliv etter varselet om at avisa vil legge ned kulturanmelderiet.
Mandag 7. januar 2019
NS-dommarane i Høgsterett er stempla som politiske lakeiar, men ei ny bok finn at dei var meir bundne til rettstradisjonen.
Lørdag 5. januar 2019
De sender ikke reklame og knapt musikk. De satser heller på den gode samtalen. Men hva med faktasjekken? Radio24syv er Danmarks nye medie­darling.