Blant stinkende søppel og vrakede relasjoner finnes også kime til håp. Bergen Prosjektteater tar igjen opp arven etter den britiske in-yer-face-tradisjonen med norgespremieren ««Guds ku»».

Lille Scene på Den Nationale Scene i Bergen er gjort om til et kaotisk hull av en leilighet. Matrester og øl skal sørge for en realistisk stank. Et pissoar pryder en vegg, mens gulvet dekorert med skit, gamle madrasser og endel bøker. Regissør i Bergen Prosjektteater Thorleif Linhave Bamle lover at en intensiv sigarettrøyking på scenen vil bidra til å forsterke odøren under forestillingen. Han har akkurat avsluttet dagens prøve av oppsetningen av «Guds ku» av den unge russiske dramatikeren Vassilij Sigarev. Stykket er like konfronterende som lukten av scenografien. Dramatiseringen preges av brutale verbale konfrontasjoner og sterke emosjonelle reaksjoner, og byr på nærgående portrett av menneskeskjebner som sjelden gis plass på en scene. – «Guds ku» er et samtidskritisk stykke som handler om en gruppe økonomisk ressurssvake, navnløse mennesker i et slags ingenmannsland der sivilisasjonen har brutt sammen, forteller regissør Linhave Bamle, en engasjert ambassadør for en teaterform i kjølvannet av den såkalte in-yer-face-tradisjonen. Han har selv omarbeidet stykke fra den russiske originalen og hevder at den gudsforlatte leiligheten kunne vært i utkanten av Bergen.