Mandag 6. august 2007
Før vannet flommer inn
Ved Nilens fjerde vannfall i Sudan bygges det nå en stor dam som vil oversvømme et område som er 17 mil langt og fem kilometer bredt. Minst 50.000 mennesker må flytte.

Klokka seks om morgenen ringer vekkerurene i det lille landsbyhuset som er arkeologenes base i Al-Doma ved Nilens fjerde katarakt (vannfall). Vi drikker te og hiver i oss noen søte kjeks før den store landcruiseren blir fylt opp og tar oss med til feltet hvor utgravingene begynner klokka 07.00.

Her er det ingen asfalterte veier, bare oppkjørte stier i sanden som snart blir visket ut av den kraftige morgenvinden som farer over området i vinterhalvåret. Ekspedisjonsleder Derek Welsby fra British Museum trår på gassen, vrir rattet fort flere ganger til venstre og høyre for å komme over sandpartiene. Bilen er tunglastet, både innvendig og på taket.

I alt 18 personer – europeiske arkeologer og menn fra lokalbefolkningen – er på vei i felt denne morgenen. Lengst framme sitter Habab, feltinspektør fra Nasjonalmuseet i Khartoum. Hun ser til at arbeidet blir utført i tråd med museets retningslinjer.

Tre av oss blir denne morgenen sluppet av ved en tusen år gammel kristen gravplass sammen med et dokumentarteam fra BBC.

Skjelett på reise

En av gravene i feltet åpnes, og med gravskei og feiekost avdekkes den døde litt etter litt. Den stikkende lukten av en forbausende lite oppløst menneskekropp river i nesen.

Kroppen er særdeles godt bevart. En liten manasirgutt henger nysgjerrig og storøyd over gravkanten idet jeg blåser hodeskallen ren for jord med et sugerør.

Når restene etter den døde er rengjort tar beineksperten over og lirker plastduk under og rundt hele skjelettet, før det blir heist opp på en båre og fraktet til oppbevaringsrommet med BBC på slep. Fra dette rommet skal skjelettet snart legge ut på en lang reise til museer og universiteter i Europa og Amerika for nærmere undersøkelser og framvisning for publikum.

Merowe-dammen

Vi befinner oss om lag 350 kilometer nord for hovedstaden Khartoum i området der Nilen gjør en sving og forgreiner seg sørvestover rundt små spredte øyer til byen Merowe, før den mektige elven fortsetter ferden nordover mot Egypt og Middelhavet.

Førti kilometer nordøst for Merowe er kinesiske konstruksjonsarbeidere nå i full sving med å bygge Merowe-dammen, eller Hamdab-dammen som den også blir kalt. Dammen skal produsere elektrisitet og er finanisert av Kina, arabiske investorer og den sudanske regjeringen.

Som en følge av oppdemmingen må minst 50.000 mennesker fra folkegruppene Manasir, Hamadab og Amri forlate hjemmene sine, og flytte til et av flere nye bosettingsområder ute i Bayudaørkenen. Disse menneskene har fram til i dag livnært seg av det frodige området like ved Nilens elvebredd der hirse, bønner og dadler er viktige næringskilder.

Den store kunstige innsjøen vil ikke bare få økologiske konsekvenser, men vil også være en kilde til nye indre konflikter i Sudan fordi såpass mange mister det tradisjonelle næringsgrunnlaget sitt. Og kampen om fortida har bare så vidt begynt.

Kulturminner avdekkes

Da Sudan National Corporation for Antiquities and Museums (NCAM) gikk ut med en appell til arkeologer ved museer og universiteter verden rundt om å være med å redde Sudans forhistorie fra å bli oversvømt av Merowe-dammen, var responsen stor. Arkeologer fra Europa og Amerika har sammen med sudanske kollegaer i flere år gjennomført redningsutgravinger ved Nilens fjerde katarakt.

Høsten 2006 jobbet 14 utenlandske delegasjoner i regionen, som tidligere har vært svært lite utforsket av arkeologer. Mange av funnene er oppsiktsvekkende og kaster nytt lys over bosetting i denne delen av Nildalen helt tilbake til den eldste steinalderen for 150.000 år siden. Funnene viser blant annet at den sørlige grensen for det såkalte Kush-riket må trekkes lenger sør enn tidligere antatt. Det utgravde materialet er nå lagret på Nasjonalmuseet i Khartoum, på Jebel Barkal-museet i Karima rett sør for den fjerde katarakt og på ulike utgravingslokaliteter.

Her blir det nok ikke liggende i fred lenge, for rundt gjenstandene pågår en kraftig drakamp der flere aktører med klare interesser ønsker et ord med i laget om hvordan fortidsminnene i Nord-Sudan skal forvaltes. En del av materialet har allerede blitt tatt med av arkeologene til deres hjemland for nærmere undersøkelser og plassering i utstilling.

Møter motstand

Arkeologenes arbeid har ikke akkurat gått på skinner den siste tiden. I februar 2007 meldte avisa Sudan Tribune at representanter fra de berørte folkegruppene i damområdet ba arkeologene legge ned gravskeiene og forlate området. Handlingen var en protest mot at verken regjeringen eller NCAM hadde infridd løftet om å bygge et lokalmuseum i Al-Multaga – det første nye bosettingsområdet for lokalbefolkningen som må forlate hjemmene sine.

Museet skulle huse de mange gjenstandene som ble funnet under redningsgravingene.

– Helt siden dambyggingen begynte har myndighetene lovet å bygge et museum i Manasir-området, og organisere en teknisk komite med deltakelse fra de berørte områdene. Men i løpet av seks år har ingen ting skjedd. De arkeologiske skattene vil bli plassert i et museum i et annet område og historien vår blir gitt bort til andre, sier Ali Askouri, medlem av manasirfolkets komité, i samme intervju (Sudan Tribune, 27. februar 2007).

Dr. Salah Mohamed Ahmed sier at damadministrasjonen er klar for å finansiere et museum, men at det fortsatt diskuteres hvor dette skal ligge. Det ser nå ut til at museet blir liggende tett opp til den nye dammen. Han presiserer at lokalbefolkningen ikke har særegne rettigheter til det utgravde materialet.

– Ifølge kulturminneloven fra 1999 hører alle kulturminner til staten. Men ettersom det er en del av lokalbefolkningens kulturarv er det naturlig å få høre deres meninger om etableringen av et nytt lokalmuseum.

Mange interesser og aktører

Uroen omkring funnene fra fjerde katarakt gjenspeiler at arkeologi og kulturminner i Sudan er et konfliktfylt felt med kryssende interesser. Arkeologiekspedisjoner til Sudan fra Europa og Amerika har pågått i årtier, og blitt en egen «industri». NCAM og det nasjonale arkeologmiljøet i Khartoum er nært knyttet opp i et samarbeid med de utenlandske delegasjonene. Denne alliansen legitimerer fortsatt den delvise overføringen av sudanske kulturminner til europeiske institusjoner.

Det utvikles nå en egen ideologi rundt dette samarbeidet. Den bygges opp rundt ideen om Verdensarven og hvor viktig det er for Sudan å bli ansett på en positiv måte. Dette kom tydelig til uttrykk under et foredrag direktøren på British Museum holdt ved British Council i Khartoum i november 2006, der han nettopp brukte verdensarvideen som begrunnelse for at British Museum fortsatt skal få beholde de sudanske kulturskattene de tidligere har tatt med seg til London.

Han sa at British Museum tar mål av seg til å være en ledende arena for framvisning av viktige elementer i en verdensomspennende menneskelig kulturarv. Ledende representanter for kulturminnemyndighetene i Khartoum sluttet seg til dette, mens andre blant tilhørerne – og særlig de fra Sør-Sudan – var kritiske.

Turisme

Etter hvert som de rike kulturskattene og minnesmerkene i Sudan blir kjent, vil også den internasjonale turistindustrien se et nytt marked. Det er flere pyramider i Sudan enn i Egypt, men de er ikke så kjente og eksponerte for masseturisme – ennå.

De arkeologiske lokalitetene er nesten helt frie for turistfasiliteter, bare et italiensk selskap har sett potensialet og plassert infrastruktur strategisk like ved Meroe-pyramidene og det hellige fjellet Jebel Barkal. Turistmyndighetene og kulturdepartementet ser for seg en ekspansiv økonomisk utnytting av kulturminnene. I februar i år var en stor gruppe europeiske reiselivsinvestorer på besøk ved Meroe-pyramidene.

Det er en reell fare for at lokalbefolkningen kan bli satt på sidelinjen i næringsutviklingen rundt Sudans kulturminner, i tillegg til at de lokale interessene overkjøres i spørsmålet om plassering av funnene fra Nilens fjerde katarakt. Kampen om fortida foregår altså på to fronter. Den ene er retten til å ta vare på, fortolke og formidle egen kulturarv. Den andre er den økonomiske siden, som handler om innflytelse i det markedet som nå utvikles rundt de mest spektakulære lokalitetene.

Våre ruiner

Betyr fortida og de gamle gjenstandene arkeologene graver fram noe for vanlig folk i Sudan? Professor Dietrich Wildung fra Humboldt-Universitetet i Berlin har vist at en lokalbefolkning som tidligere bare har hatt overflatisk interesse for kulturminnene nå aktiviserer seg og tydelig ssignaliserer at de oppfatter templene ved Naqa som «sine ruiner».

Samtaler jeg har hatt med museumsvakter, bilmekanikere og drosjesjåfører i Khartoum viser en levende interesse for landets historie og kulturarv, samtidig som de er opptatt av hva folk andre steder i verden synes om Sudan. I dette ligger spiren til en aktiv bruk av egen fortid i kontakten med omverdenen.

For en lokalbefolkning som den ved fjerde katarakt, som rives opp med roten og flyttes til områder med usikre framtidige livsvilkår, vil det være rart om dette ikke nesten automatisk fører til at fortida blir tematisert og gjenstand for fortolkning i lys av endringene de står overfor. Vi må regne med å høre mer fra dem.

Ida Dyrkorn Heierland er mastergradsstudent i arkeologi ved Universitetet i Bergen og arbeider nå med avhandlingen «Artifacts, Interests and Agencies – The Merowe Dam Case»

Kilder: «Sudan's Merowe requests to stop excavating reservoir area». Artikkel i Sudan Tribune 27. februar 2007.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.45
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.