Fredag 20. mai 2005
Ny oransje revolusjon
Ukraina ser morgendagens Grand Prix-finale i sammenheng med revolusjonens budskap om frihet og demokrati. Ukraina skal endre Grand Prix - og omvendt. Og alt er selvsagt kledd i oransje.

Ukraina, revolusjonens hjemland.

Slik promoterer vertslandet Ukraina seg i forkant av den internasjonale eurovisjonsfinalen i morgen kveld. Mens andre vertsland har brukt anledningen til å reklamere for seg som turistmål, er revolusjonens farge oransje gjort til en av festivalens offisielle farger. Allerede ved flyplassen blir deltakere og pressefolk møtt av smilende ungdom i knall oransje t-skjorter med Eurovision Song Contest på brystet.

Slagordet for hele årets eurovisjonsfinale er oppvåkning - awakening - og det er virkelig ikke Grand Prix-musikkens kvalitet som sådan ukrainerne håper at europeerne skal få øynene opp for.

President Viktor Jusjtsjenko kom til makten i Ukraina etter vinterens oransje revolusjon, som veltet den forrige regjeringen. Jusjtsjenko mener like godt at Ukrainas seier i fjorårets eurovisjonsfinale - som gjør at landet i år er vertsnasjon for Grand Prix - var medvirkende til hele den oransje revolusjonen:

- Seieren var av stor viktighet for revolusjonen, sier han.

- Vi følte at Europas folk forsto Ukraina, støttet oss og kunne relatere til oss. Grand Prix-seieren initierte Ukrainas år i Europa som endte med den oransje revolusjonens triumf.

Stjerne i oransje

Sangerinnen Ruslana som bragte fjorårets seier i havn med sangen «Wild dances», var tidlig ute og støttet Jusjtsjenko offentlig - samtidig som hun understreket at det viktigste av alt var at alle brukte stemmeretten sin etter egen samvittighet, og at valget skulle gå skikkelig for seg. Artisten som er blitt Ukrainas uten sidestykke aller største stjerne, var stadig å se på den store scenen på Selvstendighetsplassen der de oransje massene demonstrerte. Side om side med Jusjtsjenko proklamerte hun like godt at hun ville sultestreike om høyesterett hadde erklært resultatet av det omstridte presidentvalget for ugyldig.

Allerede før fjorårets seier skjelte Ruslana ut ukrainere flest ut for å være homofobe, og erklærte at all homofiendtlighet viser en grunnleggende manglende forståelse for demokrati og menneskerettigheter. Ukrainas superstjerne erklærer at hun ønsker å fremme prinsippene og ideene i FN-pakten.

Sammen er vi mange

For å understreke det politiske aspektet ved årets finale, har Ukraina sendt den mest kjente kampsangen fra den oransje revolusjonen som landets bidrag: «Razom nas bagato» eller «Sammen er vi mange». Sangen var opprinnelig en spesifikk støtteerklæring til Viktor Jusjtsjenko fra tida da det opprinnelige regimet forsøkte å kuppe valget.

- Nei til forfalskninger, nei til løgner, nei til konspirasjoner. Ja til Jusjtsjenko. Han er vår president, lød oppfordringen fra bandet GreenJolly eller Gryndzjoli, som de heter på ukrainsk. Bandet representerer Ukraina i morgendagens Grand Prix-finale - med en modifisert versjon av vinterens revolusjonssang.

Etter ti år med flaue sanger om fred og forsoning og uendelig mange nasjonalistiske bidrag fra Israel, grep Den europeiske kringkastningsunionen (EBU) for aller første gang inn og forlangte at en Grand Prix-tekst skulle bli endret.

GreenJolly fulgte pliktskyldig opp, men kanskje ikke helt som EBU regnet med:

- Vi fjernet like godt alt det spesifikt ukrainske ved låten slik at den ble en generell oppfordring til revolusjon og frihet, uttaler bandmedlemmene.

Resultatet er et budskap som ikke vil være særlig populært verken i Washington eller i Kreml, og som vil kunne brukes mot Ukrainas nye regime, hvis det ikke følger opp løftene sine. Nå lyder teksten: «Dette finner vi oss ikke i. Revolusjonen er i gang. Det er løgner som er masseødeleggelsesvåpen. Sammen er vi en og sammen er vi sterke.»

For å understreke det universelle ved teksten, veksler gruppa nå på å synge på russisk, ukrainsk, engelsk, fransk og polsk.

- Det er viktig for oss at vi når frem med budskapet vårt til flest mulig, forklarer GreenJolly.

På spørsmål om hva slags reaksjon de regner med å få blant seerne i Hviterussland, der regimet likner aller mest på det tidligere ukrainske, svarer GreenJolly at de håper at hviterusserne vil sette prisen på sangen.

- Vi håper dessuten på en hviterussisk remix av revolusjonslåten, legger de til.

Samler Europa?

Ukraina vant Melodi Grand Prix andre gang landet var representert i finalen.

Mens de fleste andre deltakerlandene har flere tiår erfaring med kitsch, glamour og forskjellige forsøk på å fremstå som autentiske, står Ukraina helt uten noen egentlig Grand Prix-historie. Dette merkes også tydelig ved at helt andre verdier tillegges den internasjonale sangkonkurransen.

- Ukraina skal endre Melodi Grand Prix. Grand Prix er i allerede i gang med å endre Ukraina, hevder arrangørene. De har et klart ønske om å trekke en sammenheng mellom Grand Prix og revolusjonens budskap om frihet og demokrati.

Det ukrainske vertskapets sterke vektlegging av Melodi Grand Prix som noe som er med på å samle Europa, skal kanskje ikke undervurderes. At Serbia, Kroatia og Bosnia kunne hive hauger av høye poengsummer etter hverandre mindre enn ti år etter de gikk løs på hverandre med bomber og granater, er i seg selv oppsiktsvekkende.

Ukraina, revolusjonens hjemland.

Slik promoterer vertslandet Ukraina seg i forkant av den internasjonale eurovisjonsfinalen i morgen kveld. Mens andre vertsland har brukt anledningen til å reklamere for seg som turistmål, er revolusjonens farge oransje gjort til en av festivalens offisielle farger. Allerede ved flyplassen blir deltakere og pressefolk møtt av smilende ungdom i knall oransje t-skjorter med Eurovision Song Contest på brystet.

Slagordet for hele årets eurovisjonsfinale er oppvåkning - awakening - og det er virkelig ikke Grand Prix-musikkens kvalitet som sådan ukrainerne håper at europeerne skal få øynene opp for.

President Viktor Jusjtsjenko kom til makten i Ukraina etter vinterens oransje revolusjon, som veltet den forrige regjeringen. Jusjtsjenko mener like godt at Ukrainas seier i fjorårets eurovisjonsfinale - som gjør at landet i år er vertsnasjon for Grand Prix - var medvirkende til hele den oransje revolusjonen:

- Seieren var av stor viktighet for revolusjonen, sier han.

- Vi følte at Europas folk forsto Ukraina, støttet oss og kunne relatere til oss. Grand Prix-seieren initierte Ukrainas år i Europa som endte med den oransje revolusjonens triumf.

Stjerne i oransje
Sangerinnen Ruslana som bragte fjorårets seier i havn med sangen «Wild dances», var tidlig ute og støttet Jusjtsjenko offentlig - samtidig som hun understreket at det viktigste av alt var at alle brukte stemmeretten sin etter egen samvittighet, og at valget skulle gå skikkelig for seg. Artisten som er blitt Ukrainas uten sidestykke aller største stjerne, var stadig å se på den store scenen på Selvstendighetsplassen der de oransje massene demonstrerte. Side om side med Jusjtsjenko proklamerte hun like godt at hun ville sultestreike om høyesterett hadde erklært resultatet av det omstridte presidentvalget for ugyldig.

Allerede før fjorårets seier skjelte Ruslana ut ukrainere flest ut for å være homofobe, og erklærte at all homofiendtlighet viser en grunnleggende manglende forståelse for demokrati og menneskerettigheter. Ukrainas superstjerne erklærer at hun ønsker å fremme prinsippene og ideene i FN-pakten.

Sammen er vi mange
For å understreke det politiske aspektet ved årets finale, har Ukraina sendt den mest kjente kampsangen fra den oransje revolusjonen som landets bidrag: «Razom nas bagato» eller «Sammen er vi mange». Sangen var opprinnelig en spesifikk støtteerklæring til Viktor Jusjtsjenko fra tida da det opprinnelige regimet forsøkte å kuppe valget.

- Nei til forfalskninger, nei til løgner, nei til konspirasjoner. Ja til Jusjtsjenko. Han er vår president, lød oppfordringen fra bandet GreenJolly eller Gryndzjoli, som de heter på ukrainsk. Bandet representerer Ukraina i morgendagens Grand Prix-finale - med en modifisert versjon av vinterens revolusjonssang.

Etter ti år med flaue sanger om fred og forsoning og uendelig mange nasjonalistiske bidrag fra Israel, grep Den europeiske kringkastningsunionen (EBU) for aller første gang inn og forlangte at en Grand Prix-tekst skulle bli endret.

GreenJolly fulgte pliktskyldig opp, men kanskje ikke helt som EBU regnet med:

- Vi fjernet like godt alt det spesifikt ukrainske ved låten slik at den ble en generell oppfordring til revolusjon og frihet, uttaler bandmedlemmene.

Resultatet er et budskap som ikke vil være særlig populært verken i Washington eller i Kreml, og som vil kunne brukes mot Ukrainas nye regime, hvis det ikke følger opp løftene sine. Nå lyder teksten: «Dette finner vi oss ikke i. Revolusjonen er i gang. Det er løgner som er masseødeleggelsesvåpen. Sammen er vi en og sammen er vi sterke.»

For å understreke det universelle ved teksten, veksler gruppa nå på å synge på russisk, ukrainsk, engelsk, fransk og polsk.
- Det er viktig for oss at vi når frem med budskapet vårt til flest mulig, forklarer GreenJolly.

På spørsmål om hva slags reaksjon de regner med å få blant seerne i Hviterussland, der regimet likner aller mest på det tidligere ukrainske, svarer GreenJolly at de håper at hviterusserne vil sette prisen på sangen.

- Vi håper dessuten på en hviterussisk remix av revolusjonslåten, legger de til.

Samler Europa?
Ukraina vant Melodi Grand Prix andre gang landet var representert i finalen.

Mens de fleste andre deltakerlandene har flere tiår erfaring med kitsch, glamour og forskjellige forsøk på å fremstå som autentiske, står Ukraina helt uten noen egentlig Grand Prix-historie. Dette merkes også tydelig ved at helt andre verdier tillegges den internasjonale sangkonkurransen.

- Ukraina skal endre Melodi Grand Prix. Grand Prix er i allerede i gang med å endre Ukraina, hevder arrangørene. De har et klart ønske om å trekke en sammenheng mellom Grand Prix og revolusjonens budskap om frihet og demokrati.

Det ukrainske vertskapets sterke vektlegging av Melodi Grand Prix som noe som er med på å samle Europa, skal kanskje ikke undervurderes. At Serbia, Kroatia og Bosnia kunne hive hauger av høye poengsummer etter hverandre mindre enn ti år etter de gikk løs på hverandre med bomber og granater, er i seg selv oppsiktsvekkende.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.24
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.