Tirsdag 27. februar 2007
Trapper opp oljestøtte
Norge tredobler bistanden til Iraks oljedepartement, samtidig som en ny, omstridt oljelov er i ferd med å vedtas i landet.

– Disse midlene brukes til opplæring innenfor dataforvaltning. Poenget er å skaffe oversikt over ressursene i Irak og etablere en database, samt bidra til økt utvinning, sier Eldbjørg Vaage Melberg, pressekontakt i Oljedirektoratet, til Klassekampen.

Norge brukte rundt 4,2 millioner kroner i «institusjonell og teknisk assistanse» til Iraks oljedepartement i fjor, som en del av det såkalte Olje for utvikling-programmet.

Nå har Oljedirektoratet bedt Norad om ytterligere midler til videreføringen av støtten i 2007: Ifølge en rapport fra Oljedirektoratet til Norad som Klassekampen har fått tilgang på, er den totale kostnadsrammen ventet å være rundt 14 millioner kroner i løpet av året. Dette er mer enn en tredobling sammenlignet med i fjor.

Av midlene for 2007 skal ti millioner bli brukt i løpet av første halvår. I rapporten omtales omfattende møte- og opplæringsvirksomhet som har blitt utført i Oslo og Stavanger, men også i Jordans hovedstad Amman, der mye av giverlandenes aktiviteter overfor Irak koordineres.

Ny oljelov

Norges opptrapping i oljebistanden til Irak skjer samtidig som Irak er i ferd med å vedta en ny, omstridt oljelov. Irakiske fagforeninger har kritisert lovutkastet for å gi utenlandske oljeselskaper for vide rettigheter og kontroll over produksjon, utvikling og salg av irakisk olje.

Tautrekkingen om oljeloven så ut til å ta en ny vending søndag, da talspersoner for de kurdiske regionalmyndighetene i Nord-Irak uttalte at de hadde kommet til enighet med Bagdad om et lovutkast.

Det har hersket stor uenighet internt i Irak om hvor mye kontroll regionene skal ha over oljeressursene i landet. Kurderne vil forbeholde seg retten til å inngå avtaler direkte med oljeselskaper, slik de har gjort med norske DNO, mens myndighetene Bagdad er skeptiske til dette.

Det er fortsatt uklart over hvor langt prosessen har kommet, men det er ventet at det irakiske parlamentet blir bedt om å godkjenne loven i slutten av mars.

Frykter tap

Oljearbeiderne hevder på sin side at loven setter strek over oljenasjonaliseringen fra 1972. Samtidig frykter de at den nye loven åpner for såkalte produksjonsdelingsavtaler (PSA), som er de internasjonale oljeselskapenes foretrukne kontraktmodell i Irak.

Slike avtaler inngås mellom myndigheter og private selskaper og bestemmer hvor stor andel selskapet skal sitte igjen med av ressursene som utvinnes.

Den nye loven vil ifølge noen oljeanalytikere kunne gi utenlandske selskaper mellom to tredeler og tre firedeler av fortjenesten, på grunn av den nedslitte tilstanden i Iraks oljesektor.

– Bør ikke støtte

I rapporten «Crude Designs» har den London-baserte miljø- og menneskerettsorganisasjonen Platform advart om at konsekvensene av PSA-er i Irak kan bli at utenlandske selskaper sikrer seg kontroll over utviklingen av minst 64 prosent av Iraks oljefelt, med mulige tapte inntekter for irakiske myndigheter på hele 1300 milliarder kroner.

– Den norske regjeringen bør ikke støtte Iraks oljedepartement på dette tidspunktet. En slik støtte avhenger av det irakiske folks samtykke, og faktum er at mange irakere ikke anser regjeringen i Bagdad som legitim, sier Ewa Jasiewicz i Platform til Klassekampen.

Hun tilbrakte ni måneder med oljearbeidere i Basra i Sør-Irak i 2003 og 2004, og deltok blant annet på den første antiprivatiseringskonferansen de irakiske oljearbeiderne arrangerte i 2005.

Jasiewicz er også talsperson for Naftana, en britisk støttegruppe for det irakiske oljearbeiderforbundet IFOU, som representerer 23.000 oljearbeidere i distriktene Misan, Dhi Qar, Basra og Muthanna (se egen sak).

– Jeg mener at det ville være langt mer nyttig dersom den norske regjeringen støttet krefter i sivilsamfunnet som er aktive på bakken i Irak, og som ikke er tilknyttet okkupasjonsregimet i Bagdad. Det er akkurat dette oljearbeidernes fagforening jobber med, sier hun.

Ukjent lovutkast

Oljedirektoratets Eldbjørg Vaage Melberg sier at direktoratet ikke er kjent med utkastet til den nye oljeloven i Irak.

– Det utkastet har vi ikke sett, så det kan vi ikke uttale oss om. Oljedirektoratet er opptatt av at det skal drives ressursforvaltning på en måte som kommer det irakiske samfunnet til gode, sier hun.

– Det vi holder på med nå er en gjennomgang av dataene, som jo er en nyttig jobb å få gjort. Men oljeloven er det vanskelig for oss å uttale oss om, all den tid vi ikke har sett den.

Ewa Jasiewicz i Platform mener det er bra om Norge vil støtte ressurssuverenitet i Irak, men påpeker at det ikke kan skje på dagens premisser.

– Irak er et okkupert land, der den sittende regjeringen og departementene er under et intenst press fra utenlandske okkupasjonskrefter. Det er vanskelig å se hvordan bistandspenger kan bli brukt til å fremme politikk som tjener hele det irakiske folk, når det hersker en så sterk utenlandsk agenda i landet som blir presset fram gjennom krig og okkupasjon, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.