Torsdag 11. januar 2007
Nyateistisk vekkelse
Er du «bright»? Den nyateistiske bevegelsen ser til homobevegelsen for inspirasjon. De vil ha deg ut av skapet.

«Gay Pride» er et slagord som oser av suksess. Å supplere et ord som homoseksuell med det langt mer fengende og, ikke minst, selvdefinerte gay, har utvilsomt lokket folk ut av skapet. Nå tar ateister til orde for en lignende strategi: «Er du bright?» spør de.

For tilhengerne av den nyateistiske bevegelsen, The New Atheists, som har fotfeste særlig i Storbritannia og USA, mener seg stigmatisert: Å være uttalt ateist er ikke akseptert, mener de.

Richard Dawkins, verdenskjent britisk zoolog og ateist, fører bevis ved blant annet å vise til uttalelser av George Bush senior: «Jeg synes ikke ateister skal oppfattes som borgere, og de skal heller ikke oppfattes som patrioter. Dette er en nasjon under Gud», skal han ha svart på direkte spørsmål.

En ateist kunne ikke blitt president i USA, tror Dawkins, som i den omdiskuterte boka «The God Delusion» spør drømmende: Hva kunne amerikanske ateister fått til om de hadde organisert seg skikkelig?

Klarsyn

Organiseringen er i gang. «Gammelateistenes» organisasjon The American Atheists, som har eksistert siden 1963, var ikke nok for Paul Geisert og Mynga Futrell. I 2003 dannet de «The brights movement». Medlemmer finnes ifølge bevegelsens eget utsagn i over hundre nasjoner.

Begrepet «bright» ble lansert som et paraplybegrep egnet for alle som deler et naturalistisk verdensbilde fritt for overnaturlige elementer. I motsetning til ord som ateist, vantro og ikke-troende, er det positivt ladet og står ikke i et negativt forhold til ordet «tro» eller «gud».

Blant dem som har trykket begrepet til sitt bryst er den amerikanske filosofen Daniel C. Dennett. Han fikk så stor respons på artikkelen «The Bright Stuff» i The New York Times sommeren 2003 at han satte seg ned og skrev den 450 sider tjukke boka «Breaking the Spell» der han forklarer religion som naturfenomen.

Der imøtegår han også kritikken som er blitt rettet mot nyateistenes stolte betegnelse: Enkelte har nemlig reagert på at ordet indikerer at de som ikke er «brights» er «dumme» eller «uklare». Men dette er ikke noen nødvendig konklusjon, mener han: Hvorfor kan ikke de som tror på noe overnaturlig (superficial) kalle seg supers? spør han optimistisk.

Blå sol

Sentralt i bevegelsen står nettsiden «The Brights' Net», prydet med bevegelsens logo: En lys blå strålende sol. «Er ditt livssyn naturalistisk?» spørres det med store bokstaver.

I tillegg til å kunne lese om bevegelsens medlemmer, målsettinger, aksjoner og visjoner, kan man der registrere seg som en «bright». Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Japan, Korea og Spania har egne nettsider.

Enkelte steder møter også «brights» hverandre til månedlige møter. Dette er tilfellet for eksempel i London, som huser den største gruppa «brights». Men er oppslutningen imponerende? Tja. Londonfraksjonen rommer 230 medlemmer. Den nest største finnes i Chicago og inkluderer 162.

Så kan det legges til at det bare i løpet av oktober og november måned i fjor ble dannet ti nye regionale grupper.

Folk flest

I norsk sammenheng kan visjonen som lyser mot en fra nettsiden virke vel tilpasset den andre siden av Atlanteren:

«Personer som har et naturalistisk verdensbilde skal ikke bli kulturelt utestengt eller samfunnsmessig marginalisert grunnet samfunnets utbredte overtro. De burde heller bli akseptert som fullverdige borgere og deltakere i det politiske landskapet» står det. Og Dennett finner det nødvendig å peke på at det er helt vanlige mennesker som ikke tror på gud: «Du kan godt være bright», skriver han, «og om ikke, kan du være sikker på at du møter slike daglig, for de er over alt. Vi er leger, sykepleiere, politifolk, lærere, menn og kvinner som er i militærtjeneste. Vi er dine sønner og døtre, dine brødre og søstre».

Sentralt for bevegelsen står altså en frigjøringskamp. Men enkelte av representantene er mer kompromissløse enn andre. Kampen for frigjøring går for en representant som Dawkins sammen med en kamp mot alle former for overtro, eller ikke-ateisme. Han har lite sans for agnostikere, som han mener sitter på gjerdet.

Sam Harris er hans allierte. For to år siden utga han «The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason» og i høst «Letter to a Christian Nation». «På et gitt tidspunkt vil det bli så mye press at det bare vil være for flaut å tro på gud», sier han til magasinet Wired. Han sammenligner religiøsitet med slaveri – også det var i sin tid akseptert som moralsk verdig, men i dag ser vi annerledes på det. Han synes heller ikke evolusjonsbaserte forklaringer på tro kan rettferdiggjøre fenomenet. Hva med voldtekt?

Gløggis

Har nyateistenes frigjøringskamp relevans her til lands? Er det behov for å innføre begrepet «bright» også her?

Per Kristian Hansen, medlemsrådgiver i Human-Etisk Forbund (HUM), var i 2004 med på å utlyse en konkurranse i medlemsbladet Fri Tanke. Han ønsket seg en norsk oversettelse av ordet. «Klartenker», «våken» og «gløggis» var blant forslagene.

– Det ble ikke noen farsott av det. Men poenget er jo å finne et positivt ladet ord. Ateist har spesielt vært et negativt begrep i USA, det kan sidestilles med busemann eller heks.

– Hvordan er begrepet ateist ladet i Norge, synes du?

– Det er vel mer nøytralt. Og her er «humanist» svært innarbeidet. Kanskje er det derfor «bright» ikke har bredt om seg.

«Riksateist» og tidligere generalsekretær i HUM Lars Gule har ikke noe særlig sans for ordet.

– Det er mulig det er taktiske grunner til å ta hensyn til det, men jeg kan ikke se behovet i norsk sammenheng. Det er forskjell mellom land og kulturer, og gitt det amerikanske samfunnets tilbakeståendehet med hensyn til sekularisering, har ateisme en mer negativ klang enn hva det har særlig i Vest-Europa.

Gule ser heller ikke grunn til å flagge sin ateisme i alle sammenhenger, sier han.

Det siste har han til felles med danskene. En studie fra i fjor viser nemlig dette: 62 prosent svarer at de kjenner seg igjen i utsagnet «Jeg tror ikke på gud». Men hvor mange vil kalle seg ateister? Bare fem prosent.

Forskeren bak, Phil Zuckerman, konkluderer med at danskene synes begrepet ateist er for sterkt og for negativt. De liker rett og slett ikke ordet.

Kanskje er de «brights»?

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.