Fredag 22. desember 2006
Vil rette på det vrange
– Et univers med en personlig gud skiller seg fra et uten, sier Richard Dawkins, som argumenterer for at det nesten helt sikkert ikke finnes noen gud.

«Enten eksisterer gud, ellers så gjør han det ikke. Det er et vitenskapelig spørsmål; en dag vil vi vite svaret, og i mellomtiden kan vi si noe ganske sikkert om sannsynlighet», står det å lese i «The God Delusion», eller på norsk: Vrangforestillingen om gud.

Dette er ikke en hvilken som helst religionsfiendtlig pamflett, men en bortimot fire hundre sider tykk bok ført i pennen av den internasjonalt anerkjente, men kontroversielle britiske zoologen Richard Dawkins, professor ved Universitetet i Oxford. Prosjektet er å føre vitenskapelig argumentasjon mot guds eksistens.

Dawkins ble berømt da «Det egoistiske genet» utkom i 1976. Her omtales mennesket som en genstyrt robot, en organisme som skal sørge for at genene får brakt flest mulig kopier av seg selv videre til neste generasjon. Dette materialistiske vitenskapssynet, som altså utelukker all metafysikk, supplerte han med en kulturteori: Ved å lansere begrepet meme, forklarer han hvordan også ideer og kulturelle fenomener overlever og utvikler seg over generasjoner – ikke ulikt gener. De ideene som er mest tilpasningsdyktige i en gitt situasjon overlever.

Disse teoriene står sentralt også i Dawkins nye bok om religion, som har vakt oppsikt, skapt debatt og som, hittil, er solgt i 200.000 eksemplarer.

Einstein ateist

– Det er behov for boka på grunn av George Bush i USA og islamismen i den islamske verden, slår Dawkins fast overfor Klassekampen.

Det er troen på den personlige guddommen Dawkins langer ut mot. Det han kaller Einstein-religion, det vil si tro som gir seg uttrykk i panteisme, eller i en metaforisk eller poetisk form, får gå fri. Ifølge Dawkins gir slik form for tro inntrykk av at mange vitenskapsfolk er religiøse, noe som ikke er tilfelle. Det er «sexed-up» ateisme, mener han.

– Jeg og flere med meg fylles med ærefrykt i møte med naturen. Men å kalle dette gud – vel, du kan bruke språket som du vil, men det er villedende å bruke ordet på denne måten, sier han.

For ærefrykt forstyrrer ikke vitenskapelige forestillinger om universet. Samtidig er Dawkins nøye med å understreke at han ikke retter skytset mot «en gud med skjegg som sitter på en sky», underforstått: en gud ingen tror på.

Konkurrerer om sannheten

Hvorfor tar han seg bryet? Et vanlig utsagn om forholdet mellom religion og vitenskap, er jo at de dekker ulike sfærer av virkeligheten, og dermed ikke konkurrerer med hverandre. Mens vitenskap besvarer spørsmålet hvordan, er hvorfor forbeholdt religionen.

– Min hypotese går imot en slik tanke. Det finnes en forskjell på et univers med og uten gud, og det er ingen bagatellmessig forskjell. Jeg synes jeg fører gode beviser for at et univers med en gud er lite sannsynlig, sier Dawkins (se faktaboks).

Troen på mirakler, er et eksempel på hvordan religion kolliderer med vitenskap, mener han: Om Jesus gjenopplivet Lazarus, kan besvares vitenskapelig med ja eller nei. Og om svaret er ja, går dette imot vitenskapelige regler. Når den katolske kirke på den ene side fremmer tro på mirakler og på den andre taler for et skille mellom vitenskap og tro, oppfatter Dawkins det som en motsigelse.

– Et annet poeng er at folk som tror jo ikke holder seg borte fra forskning. Jeg bruker et hypotetisk eksempel i boka mi: Tenk deg at det fantes DNA-bevis for at Jesus hadde en jomfru til mor. Kan du se for deg at kristne da ville si: «Nei, dette er forskning og har ikke noe med religion å gjøre!» Skillet er populært fordi det ikke finnes bevis som støtter opp under gudshypoptesen, hevder professoren.

Biprodukt

Som filosofen Daniel C. Dennett, som ble intervjuet i gårdagens avis, prøver Dawkins å forklare religiøs tro som ethvert annet naturfenomen, finne årsakene til at det har oppstått og ikke er i nærheten av å forsvinne. Ifølge Dawkins er de to enige «i store trekk».

De peker på en rekke mulige psykologiske, sosiologiske og biologiske forklaringer, og blant dem Dawkins slutter seg til, er tanken om religion som et biprodukt av noe annet som har utviklet seg, slik evolusjonslæren foreskriver. Når en møll flyr rett inn i stearinlysflammen og den sikre død, er det eksempelvis en bieffekt av at møllen, gjennom evolusjon, er blitt innstilt på å navigere etter lyspunkter på himmelen. Fordel aktige egenskaper drasser på den måten på utilsiktede bivirkninger.

– Dette er en av flere muligheter og det er høy sannsynlighet for at den stemmer. Hovedpoenget er dette: Når man spør darwinistisk, trenger det ikke være et direkte svar. Det kan være et biprodukt, og det er det viktig å påpeke, sier Dawkins, som sier seg enig i at store deler av «The God Delusion» består i å klargjøre hva en darwinistisk lære om evolusjon og det naturlige utvalg faktisk innebærer.

Slike misforståelser brukes i stort monn til å bygge opp under argumentasjon for religiøs tro, mener han.

Ikke tilfeldig

– Hva består de vanligste misforståelsene i?

– At det naturlige utvalg er tilfeldig. Mange av mine bøker viser at det nettopp ikke er det, understreker Dawkins og legger til at dette likevel kanskje er det største hinderet for at folk skal kunne fatte læren om naturlig utvalg.

En av gåtene rundt religion, er hvorfor fenomenet er så utbredt, og finnes i så mange variasjoner, riktignok med likhetstrekk. Dette forklarer Dawkins ved hjelp av sin meme-teori. Enkelte ideer er svært slitesterke.

– Det er noe appellerende ved de religiøse ideene, som det å overleve egen død, eller som det at andre du har kjær, og som er døde, fortsatt er omkring og kan snakkes med. Så er det dette at gud gir mening til universet – jeg vil si forskning gir en bedre mening til universet, men tilgangen til den krever mer arbeid. Den religiøse meningen er den late og lettvinte veien til mening.

– Når får vi svaret på om gud finnes?

– Jeg er ikke sikker på om det er rett å si at vi skal få svaret. Men vi kan få svaret.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.