Lørdag 28. oktober 2006
Bønner i byen
Målrørslas kaffistover er mer enn møteplasser for bygdefolk på bytur: Kafédriften har også betydd penger i kassa, og dermed finansiert nynorskbevegelsens største kulturelle bragder.

Etablering av Ukeavisa Dag og Tid. Nynorskoversettelse av Bibelen i 1921. Etablering av Det norske Samlaget. Leikarringer, kor, idrettslag. Og Det Norske Teater.

Det er ikke lite nynorskbevegelsen har klart å bygge opp i løpet av hundre år med språkstrid. Mange av ressursene har målrørsla fått fra en annen nøkkelinstitusjon: Noregs Mållag og ungdomslagene i nynorskrørsla eide nemlig overnattingsstedene bondeheimene – og kaffistovene, kafeene som ble både kulturelt viktige og lukrative.

Byfolk, men først og fremst tilreisende fra bygdene, kunne spise og overnatte hos målrørsla.

«For kvar ein kaffikopp og kvart eit snork på hotellromma fekk målrørsla meir å rutte med,» skriver Ottar Grepstad, leder for Nynorsk kultursentrum, i sin bok «Det nynorske blikket». Grepstad kaller kaffistovenes kulturelle og kulturpolitiske bidrag som et uttrykk for «kaffikoppens kulturelle kraft».

Denne uka gjenåpnet Kaffistova i Rosenkrantzgate i Oslo, etter å ha vært stengt for oppussing om omlegging. På det meste fantes 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge; bare i Oslo var det seks stover, og Bonde- og ungdomslaget hadde eget sentralbakeri på 1930-tallet.

Billig og bra

I dag finnes det kaffistover i Tromsø, Harstad, Mosjøen, Bergen, Gjøvik, Flekkefjord, Kvinesdal, Skien og Oslo. Til tross for kaffeprofilen, har kaffistovenes mattilbud vært en av grunnene til suksessen:

– Slagordet for den første kaffistova var «førsteklasses mat til tredjeklasses priser». Den forretningsideen lå det veldig mye penger i, det førte til at omsetninga føk i taket, sier Grepstad til Klassekampen, og legger til:

– Kaffistova var også med på å forbedre mattilbudet til folk flest, de serverte bedre mat enn vanlig var til almuen.

Sosialdemokratisk serveringspolitikk, kaller Grepstad det. Han mener profilen bidro til at det ikke kom sterkere reaksjoner enn det gjorde på Kaffistova i Oslo. For tonen var hard nok da nynorsken slo seg opp og fram: I 1879 skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev til Arne Garborg om «Disse endnu lodne Folk, disse Huleboere, lad dem raute på Målet...»

Da den første kaffistova åpnet i Kristiania i 1901 var det, som Grepstad sier, «midt i borgarskapets rosebed nokre få meter frå paradegata deira. Det må ha vore eit sjokk.»

– Det vakte reaksjoner at stovene skulle dukke opp midt i tjukkeste Kristiania, nær Karl Johan. Likevel har jeg funnet få eksempler på parodi og latterliggjøring av kaffistovene på denne tida, det virker heller som om de hadde legitimitet.

Bred basis

Kaffistovene ga også kvinner erfaring med å drive bedrifter.

– Så vidt jeg vet har ingen undersøkt ringvirkningene av dette: Gikk kvinnene videre til annet arbeid? Kaffistovene ga utvilsomt en erfaring med økonomisk drift, det var kvinnene som stod for den daglige drifta.

Grepstad tror nøkkelen til målrørslas kremmersuksess er at innflytterne og tilreisende fikk en heim i byen.

– Byen var en sosialt usikker arena for mange. Kaffistova signaliserte at folk kunne føle seg trygge. At det var alkoholfritt var en viktig side av det: det var ikke noe fyllerør.

Blant dem som vanka på Kaffistova var forfattere som Johan Falkberget, Haldis Moren og Tarjei Vesaas – og vanlige folk.

– Det kom både fattigfolk og rikfolk til byen, og det fungerte som en – i liten målestokk – demokratiserende møteplass. Også i dag er det såkalte a-kjendiser og anonyme folk om hverandre på Kaffistova, sier Grepstad.

Flerkulturelt særpreg

Kaffistovas interiør var før okkupasjonen mer tradisjonelt enn det er i dag: Kinsarvik-møbler dominerte i Rosenkrantzgate.

– Det er håndverk av beste merke med neste uendelig verdi i dag. Men på 1950-tallet kom respatexalderen, og da var gikk en del kulturverdier fløyten.

Svaret på det multikulturelle er å understreke lokale særegenheter

– Kaffistova er et fysisk uttrykk for at dette landet har vært flerkulturelt mye lenger enn det man har tenkt over.

– Kan en kafé spille samme rolle i dag som kaffistovene gjorde før, er det kanskje andre møteplasser man trenger?

– Det er så mange møteplasser i byer etter hvert at den tida er sannsynligvis forbi – det er et så bredspektret serveringstilbud. Men da er det fint å se Kaffistova og Bondeheimen ta inn over seg sin egen historie.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.