Onsdag 22. februar 2006
Tror ikke på kulturkampen

Trond Ali Linstad er lege og styreleder i Urtehagen stiftelse, som driver Urtehagen skole i Oslo. Han er redaktør i tv-stasjonen Voice of Islam og månedsavisa «Falt!» og redigerer internettsida koranen.no. Linstad ble i gårsdagens Klassekampen stemplet som uforsonlig islamist av Hege Storhaug i stiftelsen Human Rights Service.

– I hvilken grad oppfatter du at det for tiden pågår en kulturkamp, Trond Ali Linstad?

– Jeg tror ikke det er en kulturkamp på gang, og det bør ikke bli det. Men enkelte
ønsker en kulturkamp. Det ser jeg på som en farlig utvikling, og kreftene som arbeider for kulturkamp, må motarbeides. Hvem skulle det være en kulturkamp mellom? Vesten på den ene siden og islam på den andre er ikke homogene størrelser. I Vesten er det både krefter som ønsker moderasjon og konfrontasjon. Samme tendens ser vi på muslimsk side. Islam er ikke et enhetlig begrep: Det finnes radikale, konservative, politiske og apolitiske retninger i islam – og det finnes voldelig, fredelig, demokratisk og autoritær islam. Jeg tror det er mye sant i det som er blitt sagt: Det er ikke sikkert det er riktig å spørre hva islam er, men hvem muslimer er. Da må vi bevege oss inn i den konkrete virkeligheten. Den må vi forstå og de menneskene må vi forholde oss til.

– Hvilke krefter har interesse av å framstille det som om vi har en kulturkonflikt – og hvorfor?

– Bak denne framstillingen ligger en sjåvinistisk holdning om at «vi vet best», «våre holdninger må dominere». Dette ekstremistiske standpunktet gjenspeiler jungelens lov om at noen krever rett til makt, rett til dominans. De som innehar dette standpunktet, overser at enhver sivilisasjon i virkeligheten bygger på et kompromiss der man må lytte til og respektere hverandre. De som ønsker konfrontasjon, fremmer derimot sin egen dominerende rolle. Historisk sett gjenspeiler de konfliktorienterte en
eurosentrisme. De viderefører en tradisjon der vi skulle styre og utøve makt. Dette er et farlig standpunkt som står sterkt i europeisk politikk fortsatt. USA og ledende stater viderefører en slik holdning i sin politiske praksis i verden i dag.

– Hege Storhaug mener kjernen i striden står mellom viljen til en innføring av et totalitært styre i Norge eller en videreføring av dagens sekulære demokrati. Hva er din kommentar til det?

– Det er en absurd påstand. Hvem ønsker innføring av et totalitært styre? Å påstå dette er å trekke konflikten ut i det absurde for å skjerpe konfrontasjonen. De færreste ønsker det, men Hege Storhaug setter fram påstanden for å tvinge gjennom det hun oppfatter bør være gjengs mening.

– Hvordan bør muslimer, myndigheter og intellektuelle forholde seg til situasjonen?

– Man må kunne respektere hverandres holdninger og ikke insistere på antagonistiske holdninger. Da er det viktig ikke å støtte opp under dem som hevder den enkeltes rett til å sjikanere andre. Det fremmer ikke et sivilisert samliv. Vi vet at vi ikke skal sjikanere jøder som jøder og kristne som kristne. For noen år siden ble den britiskproduserte filmen «Visions of Extacy» forbudt og brakt inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – som støttet forbudet. Domstolen erklærte at det ikke er noen motsetning mellom forbud mot religiøs sjikane på den ene siden og på den andre siden grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet.

– Siv Jensen i Fremskrittspartiet har uttalt at det ikke finnes nyanser i grått når det kommer til ytringsfriheten. Bør ikke retten til ytringer være absolutt – selv når de er støtende for religiøse mennesker?

– Det er klart det finnes nyanser. Det er forskjell på ytringsfrihet i betydningen å uttrykke et standpunkt, fremme kritikk av fenomener på den ene siden og på den andre siden håne og spytte. I sin omtale av filmen jeg nevnte, pekte Menneskerettighetsdomstolen på at dette var et relevant skille.

– Blir islam hetset i Norge dag?

– Ja, fra enkelte hold. Jeg sporer hetsen tilbake til holdningen om at «våre standpunkt er de riktige».

– Finnes denne holdningen også hos muslimer?

– Utvilsomt, fra begge hold har det vært tatt absoluttistiske standpunkter. Det går ikke når man skal bygge en sivilisasjon der flere grupper skal leve sammen.

– Du blir karakterisert som «islamist» av Hege Storhaug, altså at du ønsker islamsk lovstyring av staten. Er du islamist, og hvordan forholder du deg til begrepet ?

– Det er et begrep man kaster ut, ofte som skjellsord. Hva mener man med det? Ut ifra definisjonen du foreslo, er jeg ingen islamist: Jeg er nordmann bosatt i Norge og respekterer selvsagt lover og regler her. Samtidig er jeg muslim. Jeg tror ikke tilspissingen som nå har skjedd, fremmer muslimers vilje til å stå fram og delta i en diskusjon. Mange føler at de blir overkjørt. Dette viser at den konfronterende linja enkelte legger opp til, er skadelig.

– Hvordan opplever du at holdninger til islam og muslimer utviklet seg i Norge de siste årene?

– De som står for konfrontasjonslinja, har til en viss grad har vunnet fram. Noen ønsker denne konfrontasjonen også for å fremme enkelte stormakters inngripen i verden. Jeg har lyst til å minne om at amerikanske myndigheter kaller situasjonen for den lange krigen. Nå skal USA utplassere diplomater fra Europa i en rekke land i Midtøsten, Asia og Afrika, ikke bare for å være der, men for aktivt å gå inn i landenes politiske virke og bringe fram forandringer. På samme tid skal titusener amerikanske soldater ut til baser i de samme regionene. Alt for å bygge opp en hegemonistisk kultur. Denne konflikten kan USA ønske at framstår som en kulturkonflikt, der man står for ulike kulturer. Gjennom det søker amerikanerne støtte hos folk, også her i Norge. De som skjerper kulturkonflikten, må finne seg i å bli satt i bås med USAs politiske utspill internasjonalt.

– Hva mener du om muslimers demonstrasjoner mot karikaturene?

– De er uttrykk for en frustrasjon hos mange. Jeg tror man uttrykker dårlig forståelse dersom man sier at frustrasjonen gjelder tegningene i seg selv, eller bare forhold relatert til islam; frustrasjonen har langt videre grunnlag. Kanskje bør vi se demonstrasjonene som informative og opplysende, kanskje er det av det gode at sinnet kommer til uttrykk. Så er det opp til oss å tolke, analysere og forstå det. Se på Norge: Her ble det først arrangert en demonstrasjon støttet av de fleste muslimske leire, der man allment og overfladisk ønsket fred. Det kom ikke mange i den demonstrasjonen. Så gikk en ny demonstrasjon av stabelen som ble frarådet av de fleste, men 1500 mennesker stilte opp og skapte en ryddig markering. Det sier noe om at det er understrømninger av uro hos mange mennesker, ikke minst muslimer.

– Hvordan skal man møte den uroen?

– Ved å forstå den. Jeg er ikke sikker på at Islamsk Råd har grepet situasjonen på riktig vis ved ikke å ta stilling til et element jeg tror er en faktor i konflikten: Den ene sidas insistering på å skulle dominere scenen ved at deres standpunkter skal være de rette. De burde stille spørsmålstegn ved den enes rett til å ydmyke andre.

– Er det sannsynlig, slik Hege Storhaug hevder, at det vil oppstå enklaver i Norge styrt etter islamske lover?

– Det er helt usannsynlig, jeg kan ikke tenke meg hvordan det kunne gå til, også fordi det er et islamsk grunnprinsipp at man tilpasser seg samfunnet man bor i. Selvtekt ville stå i strid med dette. Vi har alle våre ønsker og mål. Muslimer ønsker mange ting. Mange er fornøyd med det relativt sekulære samfunnet Norge er, andre ønsker mer vekt på religiøse verdier. Hvordan kommer dette til uttrykk? Muslimer stemmer på alle politiske partier. Viser ikke dette nettopp mangfoldet av hvordan de ønsker seg samfunnet omkring dem?

– Hvordan bør velfungerende integrering av minoritetsgrupper foregå?

– Gjennom gjensidig respekt. Skal noen undertvinges eller skal man møtes med respekt? Minoriteter må føle at deres standpunkter blir tatt på alvor. Minoriteter som blir møtt med respekt, identifiserer seg med storsamfunnet.

– Du har hatt en ledende posisjon i den reine muslimske Urtehagen Skole i Oslo. I hvilken grad kan slik atskillelse føre til integrering?

– Ved at muslimer får anledning til å danne egne institusjoner, føler de seg ivaretatt – kjenner at dette er deres samfunn. Undersøkelser fra andre land viser at dersom muslimske skoler har kvalitet, gir de elevene følelser av egenverd. Det fører igjen til en trygghet unge muslimer kan gå inn i samfunnet rundt seg med, og at de kan bli integrert. I motsatt fall kan skolene virke segregerende. To ting er viktig: At muslimer får rett til å velge muslimske skoler, og at skolene bygger på kvalitet.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.