Onsdag 8. februar 2006
Berit Ås ville ofre Hanna Kvanmo for partiet:
Kvanmo ble bedt
Tidligere SV-leder Berit Ås ville ofre Hanna Kvanmo for å sikre SVs enhet etter samlingen i 1975. Det forteller Kvanmo selv i det siste intervjuet som ble gjort før hun døde.

I et tre og en halv times intervju med NRK-journalisten Kjell Pihlstrøm snakker Hanna Kvanmo åpent ut om alle sider av hennes liv – inkludert etterdønningene etter at landssvikdommen nådde offentligheten i januar 1974. Hanna Kvanmo ble dømt for sitt engasjement som frontsøster i arbeid ved Østfronten. Intervjuet ble gjennomført bare to dager før Kvanmo døde i fjor sommer, og inngår i et større prosjekt for å dokumentere norsk samtidshistorie.

Landsviksaken ble brukt aktivt av Kvanmos og SVs motstandere for å sverte partiet, men Kvanmo sier i intervjuet at hun aldri var inne på tanken om å trekke seg fra politikken. Tvert imot fikk hun for vane å sette seg med ansiktet mot medpassasjerene når hun gikk på trikken i Oslo, og se dem i øynene – på Nordlandsbanen viste konduktørene sin sympati ved å gi henne egen kupé på toget.

Men for særlig Arbeiderbladet, og andre bitre motstandere av henne og SV, var saken kjærkommen. Blant de som visste å bruke dommen mot Kvanmo aktivt, var noen av dem som skulle stå henne nærest: Kommunistene som på det tidspunktet var på vei inn i den nye partidannelsen SV.

– Trekk deg

Det er gammelt nytt at NKP-ere i Nordland forsøkte å bruke landsvikdommen for å få Hanna Kvanmo fjernet som SVs toppkandidat i fylket foran valget i 1977, for slik å få en til av «sine» folk på Stortinget. Derfor ble det også innkalt til et nytt nominasjonsmøte for å kaste Kvanmo.

Det som ikke er kjent, er følgende:

Ifølge Hanna Kvanmo selv henvendte SVs første leder Berit Ås seg til henne og ba om at Kvanmo skulle inngå et «kompromiss». Dette kompromisset skulle innebære at Kvanmo trakk seg som kandidat til Stortinget. Hva Kvanmo og de tidligere SF-erne skulle ha å hente på kompromisset, er ifølge den avdøde SV-dronninga uklart.

Berit Ås tilhørte i utgangspunktet verken SF- eller NKP-fløyen i Sosialistisk Valgforbund, men var en av dem som kom til valgforbundet fra Arbeiderpartiet etter EF-saken i 1972. Hun var leder i SV fra partistiftelsen i Trondheim i 1975 til 1976.

Hanna Kvanmo sier i intervjuet at hun har minnet Berit Ås på denne delen av historien tidligere, og at Ås da angret på at hun hadde bedt Kvanmo om å trekke seg.

Klassekampen klarte ikke å komme i kontakt med Berit Ås i går for å få hennes versjon av historien.

Ble valgt

Til tross for formaningen fra partilederen valgte Hanna Kvanmo å stå fast ved sitt kandidatur, og hun ble med nød og neppe valgt inn som en av to SV-representanter på Stortinget i 1977. Kvanmo avviser at landsviksaken var grunnen til at SV mistet 14 av 16 stortingsrepresentanter fra 1973 til 1977. Hun viser til at partiet kom i hardt vær på grunn av bråket etter Ny Tids publisering av lister over ansatte i de hemmelige tjenestene i Norge, den såkalte listesaken, og ikke minst stridighetene rundt partidannelsen. Dessuten hadde partiet hadde en dårlig fungerende stortingsgruppe fra 1973 til 1976.

Landsvikdommen mot Kvanmo skyldtes at hun i 1944 meldte seg til tjeneste for tyske Røde Kors, og arbeidet som sykepleier på Østfronten. I 1948 ble hun, til tross for protestene fra Det internasjonale røde kors, dømt til åtte måneders betinget fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Dommen ble senere opphevet av Høyesterett, noe som ikke alltid kom like klart fram i pressedekningen i 1974.

Hanna og Olav

Drøye ti år etter at landsviksaken herjet mediene syntes det som om Hanna Kvanmo var mer enn tilgitt av det norske folk. I 1985 ble hun kåret til Norges mest beundrede kvinne i en leseravstemning i Dagbladet – hennes mannlige motstykke var Kong Olav.

– Dagbladet ville at vi skulle stille opp på et bilde sammen. Kong Olav sa ja, men jeg sa nei, forteller Kvanmo i intervjuet.

– Jeg syntes ikke at jeg var verdig, men de fikk tatt et bilde av oss likevel under den siste kongemiddagen, sier Hanna Kvanmo.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Mandag 19. november 2018
HÅRDA BUD: Frisør­bransjen sliter med å rekruttere tillits­valgte. Elisabeth Landstad ble sagt opp kort tid etter konflikt med sjefen.
Lørdag 17. november 2018
ANBUD: NSB var best på organisasjon og ledelse, mens SJ var best på kundetilfredsstillelse. Go-Ahead var kun best på pris i anbudskonkurransen om å få drifte Sørlandsbanen.
Fredag 16. november 2018
HEMMELIG: Etterretningstjenesten skal betale kilder svart – og kunne bryte norsk lov uten straff. Det er regjeringens forslag til ny etterretningslov.
Torsdag 15. november 2018
SATSER: Equinor bruker rekordmye penger på lobbyisme i Brussel. Målet er å sikre etterspørselen etter gass i lang tid framover.
Onsdag 14. november 2018
VIND I SEGLA: Produksjonen av kraft frå vindturbinar vert meir enn firedobla innan 2020. Nasjonal ramme for vindkraft skal opne for endå meir, men ikkje på Smøla.
Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Mandag 12. november 2018
IKKE RØR! Stjørdal kommune har for mange barnehager, men på tross av støtte fra et enstemmig bystyre får de ikke lov å kutte antall plasser hos private. Nå drøfter Stortinget lovendring.
Lørdag 10. november 2018
DYRT: Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
Fredag 9. november 2018
FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.