Så var det slutt på det lille norske forsøket på å markere en selvstendig utenrikspolitikk i forhold til USA og Storbritannia. Helt siden Bondevik-regjeringen – modig nok – nektet å støtte det folkerettsstridige angrepet på Irak, har sterke krefter arbeidet intenst for å reparere forholdet til USA. Nå har dette arbeidet lyktes, og mandag vil Norge si ja til å delta med militære styrker i det okkuperte Irak under britisk kommando. Dermed underminerer Norge sin tidligere motstand mot den folkerettsstridige okkupasjonen ved å inngå i okkupantenes styrker uten at FN er involvert. Folkerettsekspert Henrik Thune sier til Klassekampen at det ikke har skjedd noe nytt i Irak som endrer den folkerettslige statusen. «Går man inn på dette tidspunktet, vil man bli okkupanter i forlengelse av den krigen som har vært ført», sier han. Dermed har det tradisjonelle norske underdanighetsforholdet til USA igjen slått igjennom. Til tross for at det norske anti-krigsengasjementet har vært sterkt og presset Bondevik-regjeringen til å avvike fra vante spor, har den ikke vært sterk nok til å hindre at regjeringen nå faller tilbake i tradisjonell servilitet og underdanighet i forhold til Washington. I dagens avis kan vi avsløre at det norske forsvaret skal innrettes for å gjennomføre forkjøpskriger i andre land. Forsvaret skal i større grad være støttestyrker og i liten grad handle på egen hånd. Det betyr å underlegge seg britisk og amerikansk kommando. Eller som forsvarsminister Kristin Krohn Devold – norsk kandidat til å overta jobben som ny Nato-sjef – formulerer det: «USA er vår viktigste allierte, og må prioriteres deretter». Vi er enig med SVs forsvarspolitiske talsmann Kjetil Bjørklund som karakteriserer omleggingen av det norske forsvaret som en av de dyreste jobbsøknadene som noen sinne er blitt levert.