Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stillferdighetens triumf: Ariana Grande skaper et musikalsk rom der ordene ikke strekker til lenger, midt i popmusikken.

Grandiose gester

DANSE IKKE GRÅTE NÅ: Ariana Grande avsluttet One Love Manchester-konserten i fjor med standarden «Somewhere over the Rainbow», med gråtkvalt stemme. Et drøyt år senere er tårene tilbakelagt, i hvert fall på plate, men regnbuen er med videre. I denne sammenhengen et usedvanlig sterkt ladet symbol på et levende mangfold den morderiske fundamentalismen aldri vil akseptere – men heller ikke skal få drepe. FOTO: DAVE MEYERS

Det mest talende på Ariana Grandes nye album er stillheten. Stillheten etterpå, kan man kanskje kalle det?

De nær førti sekundene med total stillhet ligger som en hale etter «get well soon», siste låt på «Sweetener». Stillheten som får avslutte Ariana Grandes fjerde album er så åpenbart ladet med innhold at opphavskvinnen tok til tårene da hun ble spurt om den, under et intervju på Beats Radio 17. august, kvelden etter at albumet kom ut. Først via spørsmålet om denne stillheten kom hun direkte inn på de personlige konsekvensene av terrorangrepet mot konserten hennes i Manchester 22. mai i fjor. Om hvor annerledes det var å bli konfrontert direkte med en katastrofe som dette, kontra å følge en slik hendelse via nyhetssirkelen. Du blir trist, du tweeter, du poster et bilde og kondolerer, sier noen ord og går videre. Men så kommer jula, og du tenker fortsatt på det, det sitter fortsatt i kroppen. «It’s like people are permanently affected by this shit and it’s just like, perspective. It changes everything, changes your life quite a bit.»