«Du er min gode venn, Benny. Venner er fint. Venner er deilig. Bli med og dans med de andre vennene mine». Jeg var 24 år, og mastergradsstudent i Wales. Det var fredag kveld i en kjellerleilighet. Prekariatet av unge doktorgradsstipendiater med korttidsfinansiering og frilansere svingte seg i rusen av MDMA. Alt var love.
I dagens kjønnsmarked står vi overfor et paradoks: Vi skal sikre oss et kjærlighetsforhold, men vi skal ikke vise at vi trenger det.