Det er utenkelig å se for seg et liv uten musikk når man først har fått med seg så mye, mener Jan Erik Vold. Fremfor alt er det jazzen som har tonesatt diktningen – og livet hans.

– Ja, nei, jazzen er … kan man tenke seg vestlig musikk om jazzen ikke hadde vært oppfunnet? Da ville det vel blitt sånn à la russisk musikk. Der er det ikke noe jazz. Den vanlige russer har det vel bra i alle fall han, eller hun. Men vi som har den afroamerikanske musikktradisjonen i blodet, vi har fått med oss noe vi ikke kan klare oss uten. Det er jo ikke noe problem heller, for den sitter jo der. Det kunne ikke Fridtjof Nansen ha gjettet seg til! Ikke Bjørnstjerne Bjørnson heller, snirkler Jan Erik Vold seg sakte men målrettet frem til, lent litt bakover i stolen mot det lydisolerende røde fløyelsteppet på veggen, inne i et lite skap av et podkaststudio på forlaget hans siden 1965, Gyldendal.