Av og til – eller til og med veldig ofte – er det bagatellene vi husker. Det utrolig stygge bildet på veggen i den restauranten vi spiste en for så vidt god middag, genseren til den gamle læreren fra niende klasse, Terje Rød Larsens «dette hadde jeg ikke fortjent» etter at han gikk av som statsråd. Denne formiddagen har jeg hørt på radioen i noen timer, og det jeg virkelig husker er en mann som i det uendelige gjentok uttrykket «holdt på å si». Uttrykket dukket opp i annen hver setning, og det ble tydeligere og tydeligere at dette er et uttrykk som ikke betyr noen verdens ting. For du sier det jo, ikke sant? Du holder ikke på å si noe, for så å la være, du sier det. Det fikk jeg lyst til å skrike til denne mannen på radioen: Du sier det du sier! Mannen kunne like gjerne sagt «liksom» – eller «lissom», for å virke enda mer upoengtert og vaklende. Liksom er et annet ord som tjener den samme hensikten som «holdt på å si» – nemlig å redusere eller unnskylde det du akkurat har sagt. Og har du først begynt, er det like vanskelig å slutte å si «holdt på å si» og «liksom», som å slutte å bite negler. Eller å røyke. Eller å spise peanøtter. Apropos bagateller – nå som prinsessenavnet er kjent og tilstrekkelig utforsket, er det helt ok at de virkelige nyhetene har overtatt eteren igjen. Jeg vil heller høre dårlige formulerte nyheter enn reportasjer om Ingrider og Aleksandraer. Holdt jeg på å si.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Jugendjubileum uten juvelen
Denne helgen feirer Ålesund at det er hundre år siden den overlevde norgeshistoriens verste bybrann, og at byen gjenoppsto som en av Europas vakreste jugendbyer. La oss likevel minne om Rønnebergvillaens skjebne.
For 31 år siden ble Ålesunds mest karakteristiske jugendbygning jevnet med jorden. Huset, som i 1906 ble oppført som privatbolig for handelsmannen Joachim Rønneberg, ble sammen med byens berømte fuglefjell ofret for å gjøre plass til et nytt rådhus. Byplanskandalen i Ålesund vies nå oppmerksomhet på en stor europeisk vandreutstilling om jugendstilen – «Art Nouveau in Progress» – som ble åpnet i Terrassa i Spania i mai i fjor og kommer til Ålesund til sommeren. Historien om hvordan Ålesund mistet sin jugendjuvel skal fram til våren 2006 fortelles i 13 byer i elleve land. I utstillingen slås det fast at politikere forrådte befolkningen ved å rive villaen.Dårlig reklame? 23. januar 1904 ble den gamle trebyen Ålesund rammet av norgeshistoriens verste bybrann. Som ved et mirakel krevde brannen bare ett eneste menneskeliv, og i ettertid kan vi se at brannen, bokstavelig talt, skapte rom for Norges mest særegne by. I løpet av få år reiste Ålesund seg fra ruinene som en enestående og vakker jugendby. Men når byen nå skal feire gjenoppbyggingen, er Rønnebergvillaen bare et vagt minne for de fleste. Alt vi har igjen er tegningene og noen falmede fotografier. Rønnebergvillaen var det mest påkostede av alle de over tre hundre husene som ble bygget i jugendstil i løpet av gjenreisningens første år, fra 1904 til 1908. Huset var tegnet av arkitektene Christian og Hans Fürst. Selv om villaen strengt tatt hadde elementer fra flere stilarter, fremsto arkitektene som sanne jugendarkitekter i og med at de tok ansvaret for hele huset, fra innerst til ytterst. De strebet etter å bygge et harmonisk hus der fasaden og interiøret snakket samme språk. Og de må ha greid oppgaven, for resultatet ble et hus det fortsatt går frasagn om.